På tide å være realistisk

Over hele verden har klimaaktivister vært med på flere aksjoner som skal være med på å redde jorda. Metoder som å lime seg fast til vegger, matkasting på malerier og blokkering av veier er bare en del av hva som blir brukt i håp om å vekke oppmerksomhet rundt utfordringene vi står ovenfor. Er slike metoder den riktige veien å gå?

Å holde en fredelig demonstrasjon er en av de viktigste måtene man kan bruke for å nå fram med et budskap. Dette har vi sett flere bevis på i løpet av de siste årene, fra demonstrasjoner for menneskerettigheter rundt i verden til klimaendringene som skjer. Men så er det viktig å tenke på hvilke tiltak det er man faktisk demonstrerer for?

Flere og flere klimaaktivister har prøvd å nå frem med sine mål og ambisjoner om hva som trengs for å redde jorda med flere ekstreme metoder. Det nytter ikke bare å skape oppmerksomhet, men handling må til, og dermed må man være konkret og realistisk i handlingene man ønsker skal komme i gang. Det er viktig å tenke at både metode og budskap er like viktig i en så viktig sak som klimaendringer.

Det samme gjelder når politiet må tilkalles for å holde orden på trafikken fordi en person har limt seg fast i et tre midt på morgenrush. Hvem er det da man prøver å nå frem til når man driver med slik aktivisme? Personen som sitter i bilen på vei til jobb med dårlig tid, for hen vil nok bare bli forbannet og ønsker å komme seg fort av gårde.

Videre har vi metoder som innebærer ødeleggelse, og hærverk. Er det virkelig nødvendig å kaste maling på malerier og ødelegge kunstverk? Stopp Oljeletinga er en gruppe der flere av deres medlemmer var med på å kaste maling på skulpturer i Vigelandsparken. «Å kaste maling rundt i et av Oslos viktigste kulturminner, å sette fokus på klimasaken er helt høl i hodet», skrev byrådsleder Raymond Johansen i et Facebook-innlegg etter denne hendelsen, og det er helt forståelig.

Slik aktivisme ødelegger for andre mennesker som bryr seg om klimaendringene, men som da ikke blir tatt seriøst på grunn av vandalisme. Det er flere andre metoder man kan nå frem til andre mennesker uten å måtte irritere og vandalisere. Noen eksempler er å komme med helt konkrete tiltak, engasjere seg politisk, fokusere på veldedighetsorganisasjoner, og skape en positiv mediedekning.

Flere miljøbevegelser forsvarer deres aktivisme ved at verden går under og vi må handle nå ellers vil alle dø. Slike uttalelser vil gjøre at flere føler seg håpløse og vil ikke se nytte av å måtte handle raskt. Dermed er det viktig å fremme klimasaken på en effektiv måte.

Klimaendringene har aldri vært i mer fokus enn det er nå. Og ja, klimakampen går ikke fort nok, og det er mye som må gjøres og tiltak som må innføres før vi er på riktig vei. Det er ikke mye tid igjen og da kan vi ikke drive og sløse vår tid og ressurser på slik vandalisme og aktivisme. Å skape et press for at man enten er for slik aktivisme eller mot klimaendringer, setter oss bare tilbake i tid.