Kurs mot klimaangst

En ung optimist i våre dager kan man lete lenge etter. I høst rapporterte Khrono at 9 av 10 ungdommer anser seg selv som pessimist, og over halvparten av ungdommene fra undersøkelsen er bekymret for klima. Samtidig viser undersøkelser fra Opinions Ung at engasjementet for klima har minket den siste tiden.

Denne uroen vil Thomas Larsen Otterdal gjøre noe med. Otterdal er en femteårs student på psykologutdanning ved NTNU, og har selv kjent på klimauroen. Han er i tillegg medlem i Klimautvalget i Norsk Psykologiforening, og har sammen med psykologene Niklas Dorian Linder og Ingvild Warholm startet natursamtalene i Trondheim. I tillegg samarbeider de med Grønt Kontor i Oslo for natursamtalene der. Til nå har de bare et par stykker som har meldt seg på, men Otterdal håper flere vil melde seg. 

– Vi vil lage et rom der det går an å ikke snakke om løsninger hele tiden, men der man kan samles om uroen mange kjenner på. Vi vet at de som engasjerer seg i aktivisme ofte kan legge hardt press på seg selv, og at noen kan bli utbrente, sier Otterdal.

Otterdal presiserer likevel at tilbudet ikke bare er for aktivister. 

– Alle som føler på en uro er hjertelig velkomne, og det er fint om vi får både folk som er engasjerte i klima og folk som bare kjenner uroen i hverdagen, sier han. 

En rasjonell reaksjon

– Dette er en tid der det også er lov å ikke føle på håp. Det er så mye kaos og galskap som skjer, så det er jo ikke rart, sier Otterdal, medlem i Klimautvalget i Norsk Psykologiforening.

Prosjektkoordinator Holly Benna ved Grønt Kontor på UiO er enig i dette. Benna ser ikke på de negative følelsene knyttet til klimaendringene og uretten i verden som sykelige. Tvert imot er de helt naturlige, forklarer hun. Men det utelukker ikke muligheten for å ivareta en god mental helse.

– Et av de største temaene i samtalene vil være at følelsene er en rasjonell reaksjon på slik verden er i dag. I samtalene vil det legges vekt på å ta vare på seg selv med ulike mestringsstrategier, og forholdet mellom følelser og ansvar, sier Benna.

– Men må man ikke ofre litt for klimaet? Hvordan balanserer dere dette med mental helse?

– I natursamtalene er det mindre fokus på materielle goder vi må avse, men heller følelser rundt det at andres og eget liv endres i møte med klimaendringene. Tross alt er ikke dette bare et individuelt problem, men et globalt og komplekst problem, forklarer hun.

Skogbrann i hjembyen

Kappatou er stipendiat ved seksjon for meteorologi og oseanografi ved UiO, og forsker blant annet på klimaendringer.

– Jeg er ikke veldig optimistisk for fremtiden. Kanskje man kan si at jeg er optimistisk for naturens fremtid, men ikke for menneskenes, sier hun. 

Stipendiaten er ikke bare kjent med klimaendringene fra forskerstillingen, men har også opplevd påvirkningen deres selv. Skogbrannene ved hjembyen Athen i Hellas har satt spor.

– En venn viste meg bilder han hadde tatt av brannene som var vis-à-vis Athens kyst. Skogbranner kan blant annet forårsakes av høye temperaturer, som ved klimaendringer. For meg er det som et symbol på at vi som samfunn ikke klarer å nå selv kortsiktige mål, mener Kappatou.

Selv om Kappatou er pessimist, lar hun ikke negativiteten gjøre henne passiv. I forskningen og hverdagen finner hun små ting som holder motet oppe.

– Jeg føler at selv om man er pessimistisk må man gjøre det man kan for å stanse klimaendringene. Man kan være negativ til mye i livet, men om man gir opp og ikke gjør noen ting har man mindre sjans til å bli kvitt pessimismen.

– Hva synes du om initiativet til Grønt Kontor? 

– Jeg vet jo ikke om de kommer til å ha en reell påvirkning på noe, men det er jo alltid verdt å prøve. 

Intense følelser 

Prosjektkoordinator Holly Benna mener at å konstant kjenne på uro kan føre til en følelse av avmakt og ensomhet. Det er nettopp dette Benna vil endre på.

– Å finne andre i samme situasjon er noe av det som har gitt meg håp, og som fikk meg til å skjønne at endring var mulig, sier prosjektkoordinatoren i Grønt Kontor.

Hun tror også at natursamtalene kan inspirere til politisk handling.

– Ved å samle folk som kjenner på samme, intense følelser knyttet til klimaendringene er håpet at deltakerne vil finne et fellesskap med likesinnede. Det er jo viktig for å kunne engasjere seg politisk, meddeler hun.

For Thomas Larsen Otterdal som arrangerer natursamtalene i Trondheim, ligger fokuset mer på selvivaretakelse enn håp.

– Det er fint om gruppene klarer å gi deltakerne håp, men vi får vente og se hva gruppen trenger. Vi vil at gruppen skal formes av deltakerne, og er mottakelig for alt av innspill, avslutter Otterdal.

Klimasamtalene ved Grønt Kontor har oppstart 5. september.