Demonstranter tok til gatene

Mandag denne uken, på en høytrafikkert vei parallelt med Vigelandsparken, har 19 demonstranter fra Stopp Oljeletinga møtt opp. 16. oktober sendte gruppen et brev til regjeringen angående statsbudsjettet og nyutdelte lisenser for oljeutvinning. Regjeringen har fortsatt ikke svart. 

Gruppen ser det dermed som sitt ansvar å aksjonere mot det de hevder hindrer en levelig fremtid. Ved å arrangere såkalte «sakte marsjer» hvor formålet er å bremse trafikken, ønsker de å vise sin misnøye med Norges oljevirksomhet.

– Det er på sin plass å kalle det et massemord, det regjeringen holder på med, sier medlem av Stopp Oljeletinga Anders Christiansen Sørby og sikter til det han mener er regjeringens kalde skulder til klimaendringene og fortsatte oljevirksomhet.

– Det må man begynne å ta på alvor. Dette er en ganske naturlig respons på et slikt overgrep. Det er oljebransjen som håver inn på det her, mens alle andre må betale, fortsetter han.

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) svarer per e-post at det ikke er tvil om at klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring, og at det haster med å redusere klimagassutslippene:

«Klimaet er allerede i endring, og konsekvensene rammer hele samfunnet. Dette truer samfunnssikkerheten, setter liv og helse i fare og fører til dramatiske endringer i naturen. Jeg synes ikke det er det minste rart at dette vekker kraftige følelser. Vi er glade for at klimautvalgets rapport gir oss et helhetlig bilde av hva som må til for å nå målet om et lavutslipps- samfunn i 2050, og denne regjeringen legger til rette for at også norsk olje og gass skal være med å omstille seg i takt med det som trengs for at vi kommer til 2050 på en god måte.»

– Villeder

Parallelt med forhandlingene om statsbudsjettet slapp nemlig Klimautvalget 2050 forrige fredag rapporten «Omstilling til lavutslipp - veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten konstaterer at Norge må slutte å lete etter mer olje før en plan for utfasing kan finne sted.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen sa til NRK i respons til rapporten at det fortsatt er plass til utvikling av norsk sokkel og at man ikke trenger en plan for utfasing. 

Stopp Oljeletinga frykter dermed at klimarapporten skal bli liggende i en skuff og støve ned, og uttrykker viktigheten av at man opprettholder et press som stiller politikerne til ansvar.

– Jeg er trist og egentlig sinnssykt forbannet over at vi har en regjering som egentlig lyver til oss, som villeder den norske befolkningen i en så alvorlig situasjon, sier Frida Steinbakk fra Stopp Oljeletinga.

Gruppen har på tross av kort levetid etablert seg i offentligheten med sine mange drastiske aksjoner. Senest forrige lørdag demonstrerte medlemmer under TV2s direktesending av Skal vi danse. 

Steinbakk forteller at aksjonene møter mye motstand, men mener likevel at sivil ulydighet er et nødvendig middel for å oppnå organisasjonens mål.

– Vi ønsker jo egentlig en massebevegelse på gaten. Da gjelder det å finne den kombinasjonen av aksjoner som forstyrrer og skaper medieoppmerksomhet, samtidig som man åpner rommet for at flere gjerne assosierer seg med saken og blir med, sier hun.

Spørsmålet om sivil ulydighet høster både ris og ros. Enkelte hevder at det ordensforstyrrende elementet fører til irritasjon og motstand, og overskygger budskapet.

Forsvarer sivil ulydighet

Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved UiO, er en av de som stiller seg bak bruk av sivil ulydighet i klimakampen. Han var i 2019 ekspertvitne under rettssaken mot Extinction Rebellion, hvor 17 aktivister var tiltalt for ordensforstyrrelse og andre lovbrudd. Aktivistene blokkerte blant annet inngangen til Klima- og miljødepartementet og forstyrret forhandlinger i Stortinget.

– Kan man forsvare retten til å bruke sivil ulydighet når den politiske ledelsen går imot landets ledende eksperter?

– Situasjonen som har oppstått etter rapporten er ikke ny. FNs klimapanel og FNs generalsekretær har lenge sagt at det ikke er rom for å lete etter mer olje. Aksjonistene har prøvd å bruke de vanlige demokratiske kanalene, som fredelige demonstrasjoner og politisk deltakelse, men likevel vil ikke regjeringen snu. Da er det legitimt å bruke sivil ulydighet, sier han.

Vetlesen hevder at norske politikere ikke tar klimautviklingene på alvor, men i stedet vender det døve øret til FN og faglige råd. Uteblivende tiltak mener han at kan føre til en opplevelse av avmakt, desperasjon og tap av tålmodighet på en og samme gang. 

Videre påpeker han at dette kan drive flere mennesker i radikale retninger, med utbredt bruk av sivil ulydighet som resultat.

Selv om Vetlesen mener bruk av sivil ulydighet som aksjonsform er legitim, setter han spørsmålstegn ved hvor effektive ulike demonstrasjoner er.

– Man må spørre hva som er tjenlig for saken. Det å stanse trafikk eller forstyrre forhandlinger i Stortinget er ikke en vei å gå, men heller å være tydelig målrettet mot for eksempel Equinor, der oljeutvinningen foregår, kan være det, sier Vetlesen.

Oppmerksomhet skaper debatt

Steinbakk er ikke nødvendigvis enig i at det mest effektive er målrettede aksjoner.

– Vi må tenke hvordan vi skal få flest mulig med oss. Det gjør man ikke ved å planlegge sprengningen av en rørledning, men ved å se på hvordan vi kan skape forstyrrelser og oppmerksomhet i morgen, sier hun og legger til: 

– Det er det menneskelige aspektet man må gripe fatt i og bringe krisen nærmere.

Hun understreker videre at formålet med sivil ulydighet er å skape debatt ved å bringe saker frem og i tillegg sette premisset for samtalen.

– Sosial forandring er avhengig av store debatter, man trenger en samtale i samfunnet. Det å stå utenfor Stortinget, som aktivister har gjort i tredve år nå, skaper ikke lenger en debatt. Der er det de som allerede er engasjert som er, og man tillater egentlig at resten av samfunnet får ignorere saken videre, sier hun.

– Unik mulighet

Stopp Oljeletinga er en del av det såkalte A22-nettverket, med søsterorganisasjoner i land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike. I disse landene har man imidlertid sett en større grad av kriminalisering av klimakampen. 

Blant annet har tyske aktivister fra søsterorganisasjonen Letzte Generation måttet møte i retten etter politirazziaer og anklager om pengeinnsamling for terrorvirksomhet. Lignende utvikling ser man per nå ikke i Norge.

Under mandagens aksjon dukket politiet opp. Heller enn sammenstøt, samtalte partene om marsjens videre gang. Steinbakk mener samarbeidet med politiet er et godt argument for å i enda større grad benytte seg av sivil ulydighet som en aksjonsform.

– Vi har et godt samarbeid med politiet her i Norge, og det er enda større grunn til å steppe opp gamet. I 2020 var det over 200 aktivister som ble drept på verdensbasis, skal vi sitte rolig her hjemme og ikke gjøre noen ting? Vi har fått en unik mulighet til å ta til gatene og protestere, avslutter Steinbakk.