Fosen-saken svekker tilliten til rettsstaten

Det grønne skiftet er ikke noe som ligger et sted i fremtiden – vi er midt i det nå. 

Setningen lyser opp på skjermen når du går inn på Statkraft sine nettsider. Det de ikke skriver noe om, er at vi ikke bare er midt i det grønne skiftet, vi er også midt i et pågående menneskerettighetsbrudd. Og det er staten som har gjort det, i det grønne skiftets navn.

Det er over to år siden en enstemmig Høyesterett slo fast at vindkraftutbyggingen i Fosen Njaarke sijte (Fosen reinbeitedistrikt) var i strid med FN-konvensjonen om sivile og politiske ret- tigheter. Utbygginga krenker reindriftssamers rett til utøvelse av kultur. Det er mer enn 700 dager siden dommen falt, men vindmøllene er i dag fortsatt i drift. 

I hele forrige uke aksjonerte og demonstrerte derfor samiske aktivister og miljøaktivister med et klart krav: Vindmøllene må rives, og landet må gis tilbake.

Det er flere som klør seg i hodet og undrer over hvorfor miljøbevegelsen støtter denne kampen i solidaritet med Fosen-samene. «De maser og maser om fornybar energi, og så klager de når det endelig blir satt opp!». Men la det være klart: Det er ikke et paradoks å kjempe mot vindmøller i urfolksområder og samtidig ønske et grønt skifte. Klimakamp og urfolkskamp går hånd i hånd.

For om vi skal løse natur- og klimakrisa har vi mye å lære av urfolks tradisjonelle levesett. Det konstaterer FNs naturpanel. Vi må tenke mer helhetlig, endre måten vi lever med naturen, og endre forbruk og produksjon. Områdene hvor urfolk har forvalta jorda, er områdene hvor biomangfold er best bevart. Som sametingspresident Silje Karine Muotka sa i et intervju med NRK: 

– Urfolk har bærekraftige løsninger på hovedproblemet: At vi forbruker mer enn planeten tåler.

Men istedenfor å lytte til urfolks kunnskap, overkjører staten deres inter- esser og bygger ut i deres landområder. Kraftlinjer planlegges, hyttefelt bygges og det åpnes for gruvedrift. Samers landområder er blitt tatt bit for bit, og må stadig vike for storsamfunnets og selskapers interesser.

Disse energiprosjektene er en videreføring av århundrer med kolonialisering, hvor urfolk har blitt fratatt sitt land og sine rettigheter. Store utenlandske selskaper bygger ut fornybar energi på landet til de som har bidratt minst til klimaendringene, og attpåtil tjener vi penger på det.

Når Høyesterett slår fast at den norske stat bryter menneskerettighetene og at vindmøllene på Fosen er ulovlig satt opp, må dommen følges opp. For hver dag vindmøllene fortsatt er i drift, vil tilliten til rettsstaten bli mindre og mindre. Det er alvorlig. Som om ikke én dom var nok, har Norges institusjon for menneskerettigheter sagt at den lange behandlingstiden kan føre til enda et menneskerettighetsbrudd.

I Universitas forrige uke kunne vi lese om Jusstudentes Fosen-opprop. De fikk møte olje- og energiminister Terje Aasland etter at de hadde samlet inn 995 underskrifter fra jusstudenter hele landet rundt. De er bekymret for konsekvensene regjeringens håndtering av Fosen- saken vil ha for tilliten til det norske rettsvesenet, ikke bare for Fosen-samene, men for hele det norske samfunnet. Norge har forpliktet seg til FN-kommisjonen om sivile og politiske rettigheter. Det er svært alvorlig og kritikkverdig å ikke følge det opp.

Den norske stat må skjerpe seg. Det grønne skiftet må skje med respekt for natur og folk, her i Norge og i resten av verden. Et godt sted å starte er å respektere høyesterettsdommen og tilbakeføre landområdene på Fosen til reindriftssamene.