Aktiv livshjelp

Hva: Konsert
Artist: Aktiv Dödshjelp, Fights
Hvor: Rockerfeller
Når: Fredag 10. november

Etter en solid oppvarming av oslobandet Slug Boys, som ifølge mine konsertkamerater gir «Green Day-vibes», kommer noe overraskende kveldens headlinere på scenen. Slug Boys hadde nemlig opplyst om at Fights var neste band ut, men i stedet får vi Aktiv Dödshjelp. 

Forvirringen blir kortvarig, og i det første riffet fra «Norges farligste band» runger gjennom rommet, får undertegnede et mer eller mindre fullt plastglass med øl midt i planeten. Stemninga kan ikke bli stort bedre.

De neste drøye 40 minuttene leverer Aktiv Dödshjelp et forrykende show, med et svært engasjert publikum og en vokalist som gir alt. Dessverre kommer «Gå med kniv», «Trimma lighter» og «Kronisk fyllesjuk» helt i starten, fremførelsen er helt fantastisk, men etterpå diskuterer vi oss imellom hva de gjenværende høydepunktene er. Spesielt «Kronisk fyllesjuk» imponerer virkelig live og setter fyr på rommet, og moshpiten når bristepunktet.

Som veteran i Oslo-punken vet vokalist Mattis Mandt å engasjere et publikum, og etter en kort kunngjøring om at all fortjeneste fra merch-salget går til Norsk Folkehjelp sitt arbeid i Gaza, kjører de i gang med sin nyeste utgivelse «Dolce vita», en kjærlighetssang til pasta. Øl og ukokt spaghetti regner over oss. Bandet avslutter med en uutgitt sang som ikke lever helt opp til tidligere musikk og er litt kjedelig.

Fights er kveldens store overraskelse. Oslo- bandet er et svært friskt pust til den norske punkscenen og spiller en herlig miks av punk, hardcore og god gammeldags scandirock, som deres ferskeste album Scampirock tilsier. I rosa uniform og til den svenske visesangen «runka mig med vita handskar på», kommer bandet på scenen. 

Jeg forventer ikke noe annet enn ganske lett Løkka-pønk, men det blir fort klart at dette ikke er tilfellet. Vokalist Sivert Moe sine skrik minner mye mer om metall eller hard- core enn punk, og bandet holder denne linjen hele konserten, og trår regelmessig langt over i både hardcore- og metall-sjangrene.

Dessverre har en god del av publikum forlatt konserten etter Aktiv Dödshjelp, og det merkes at det er betydelig mye færre mennesker i det ganske store lokalet. Tross dette er det svært god stemning blant oss som er igjen, og det er høy barisfaktor på både artister og publikum.

Etter å ha spurt om det er noen incels i salen dedikerer de neste sang til oss, «Incel inside». Sangen har flere partier med nydelige, melodiøse gitarsoloer, kombinert med en rask og aggressiv vokal som forteller historien om deprimerte, kvinnehatende menn. Deretter får vi alle en invitasjon til afterparty i leiligheten over Rockefeller før de avslutter med «Know it all» og «Serenity now», to sanger som passer like bra inn i et The Good, The Bad and the Zugly-album som i Scampirock.

Til tross en noe mangelfull organisering, leverer både Aktiv Dödshjelp og Fights et svært verdig show, spesielt sistnevnte vil vi nok høre mer fra i fremtiden er vi alle enige om i det vi litt over midnatt forlater vi John Dee dekket i øl, svette og spaghetti.