Akademisk frihet i Hellas er truet

– Det er en krigssone, forteller Panagiotlari.

Vi står foran Athens universitet for økonomi og business (AEUB). Den sterile fasaden gir ingen hint om brutaliteten som har funnet sted innenfor veggene. De to studievenninnene leter etter ord som kan beskrive det de har opplevd.

– Vi har flere ganger vært innestengt i klasserommene for å være trygge, fortsetter hun.

For Despoina Panagiotlari (21) og Agni Displacheili (21) har konflikt på campus vært normalen gjennom sine 3,5 år som studenter.

– Men vi ble vant til det, så til slutt spilte vi bare kort mens vi ventet til det var over, forklarer Displacheili.

Traumer fra 1973

Over førti år tilbake i tid hendte massakren som legger bakteppet for dagens drama. Den 17. november 1973 angrep politiet studenter på det Polytekniske universitet som protesterte mot datidens militærdiktatur. Tallet på omkomne er anslått å være 23.

Etter diktaturets fall innførte den nye demokratiske regjeringen en lov som tilsa at universitetene skulle være en politifri sone. Men, i 2019 ga den nyinnsatte statsministeren Kyriakos Mitsotakis politiet rett til å være på campus igjen.

Ifølge den greske grunnloven bryter dette både med den akademiske friheten og universitetenes autonomi. Mitsotakis har sagt til regjeringen at han ikke ønsker politi på campus, men at det er nødvendig for å bli kvitt ekstremistene som styrer universitetene.

Displacheili og Panagiotlari bekrefter at situasjonen var alvorlig før politiet ble innsatt.

– Vi hadde mange hendelser med voldelige sammenstøt mellom anarkister som angrep lærere og medelever her på campus. Men, i praksis har enda flere uskyldige studenter blitt angrepet etter at politiet kom, forteller Panagiotlari.

– Jeg føler meg enda reddere nå, sier Displacheili og legger til:

– Våpen hører ikke til på universitetet.

I desember 2022 ble den nye loven trukket tilbake.

– Men det står alltid en politimann på baksiden av bygget, klar til å bryte inn. I praksis gjelder politiloven fortsatt, forklarer Panagiotlari.

Athens mest voldelige campus

– Dere må se kjelleren, sier de to studentene og guider oss ned trappene.

Alt av vegger og møbler er nedtagget med politiske budskap. Flere vindusglass er knust og dekket med gitter. Dette er restene etter okkupasjoner av bygningen fra ekstremistiske studentorganisasjoner.

– Det er ingen vits i å ta alt vekk, de vet det kommer opp igjen, sier Displacheili.

Av alle de athenske universitetene, er det AEUB som har opplevd flest voldelige episoder. Med sin sentrale plassering, kun 100 meter unna det Polytekniske universitetet, er stedet spesielt utsatt. I oktober 2020 ble rektoren tatt som gissel av anarkister, og senere har det skjedd okkupasjoner og angrep på både lærere og medelever.

– En gang kastet en student et brannslukningsapparat etter de jeg sto sammen med. Jeg var heldig, men det traff venninna mi så hun brakk nesa, sier Panagiotlari.

Politiet har ofte brukt tåregass og kjemikalier.

– Det virker som at politiet hisser ekstremistene enda mer opp, som igjen hisser opp politiet. Det blir en ond sirkel som ender opp med å skade oss utenfor, sier Displacheili.

Selv tilhører de ikke noen politiske organisasjoner, de unngår bevisst å engasjere seg politisk.

– Det frister ikke når du ser hver dag hvor farlig det kan være å være politisk aktiv, sier Panagiotlari.

En neglisjert generasjon

De to unge studentene håper likevel at det politiske engasjementet på universitetene kan få politikerne til å lytte.

– Regjeringen har skuffet oss. Med utdanning, med helsesystemet, med alt. Politistyrkene er bare en liten del av det hele. I stedet for å forbedre utdanningen vår, ansetter de heller mer politi, sier Panagiotlari.

Begge håper på å forlate Hellas etter studiene.

– De skylder på oss unge for alt som er galt, men det er de tidligere generasjonenes feil. De fleste unge vil si at de ønsker å dra til utlandet for å jobbe, vi har ingen fremtid her, avslutter Panagiotlari.

Politisk aktivitet på Panteion

Sør for sentrum ligger Panteion University of Social Sciences.

– Panteion er et mer fredelig universitet, forklarer Dimitris Partalis (19). Han har tatt en pause fra eksamenslesingen i psykologi for å møte oss.

Vi sitter på universitetets uteareal, hvor bord og benker er organisert etter de ulike foreningene. Studentene bruker pausene mellom forelesninger og lesing til ivrige diskusjoner på tvers av ideologier. Midt i diskusjonene vandrer løskatter ubekymret rundt, som en del av studentfellesskapet.

– Jeg liker det politiske mangfoldet, sier Partalis. Han er selv medlem i en av universitetets mange kommunistforeninger.

Ulikt AUEB, er de fleste studentene på Panteion politisk aktive. Det finnes knapt en vegg, en benk eller et bord som ikke er dekket av en plakat, eller tagging med politisk budskap. Og til forskjell fra AUEB, har studentene her sett lite til politiet.

– AUEB har en uheldig plassering med å ligge sentralt. Regjeringen antok at vi på Panteion ikke utgjorde en stor nok trussel, sier han.

Av alle de greske universitetene, er det Thessaloniki, Hellas sin nest største by som har fått gjennomgå verst av politistyrker og sammenstøt. Partalis forklarer dette med campusenes geografiske beliggenheter.

– Mens universitetene i Athen er plassert med stor avstand, er de thessalonikiske universitetene alle i sentrum. Jeg tror det er vanskeligere for oss studenter å organisere store demonstrasjoner når vi har så store avstander.

Partalis mener kapitalisme er bakgrunnen for regjeringens nye lover, ettersom universiteter får støtte fra private sponsorer som regjeringen vil beskytte interessene til.

– Politiloven handlet aldri om beskyttelse, men om business. Regjeringen prøver å kontrollere radikale ideer på campus.

Han er glad Panteion ikke har vært preget av politiloven.

– Det hadde føltes som å leve under diktaturet igjen. Økt investering i politistyrker er et typisk steg mot autoritarisme, avslutter han.

Pandemi og politi

I 2020 fikk regjeringens pandemigrep grekerne ut i gatene for å demonstrere. Mens helsearbeidere arbeidet overtid uten ekstra lønn, bestemte regjeringen seg for å ansette flere politistyrker.

Samme år brukte Hellas høyest prosent av BNP på politistyrker av alle landene i Europa. Samtidig er investeringene i helsesystemet og utdanning blant Europas laveste. Under landets portforbud ble tusener av politi plassert rundt for å passe på at innbyggerne overholdt reglene. Demonstrasjoner ble forbudt.

– Alt var en strategi for å få oss til å tie, mener antropologistudenten Evgenia Mavridi (22).

Hun møter oss på baksiden av Panteion, hvor de ulike foreningene har sine tilholdssteder. I 2019 startet hun og fjorten medstudenter en anarkistforening som holder ukentlige møter i en liten bunkers.

– Da det ble åpnet for å kunne demonstrere igjen, måtte man be om tillatelse, og det fantes mange teite regler, for eksempel var protester kun lov på fortauene.

Nå som alle koronarestriksjoner er opphevet, er de greske studentene aktive med å arrangere store demonstrasjoner flere ganger i uken. Mavridi deltar i mange, men politiets økende brutalitet bekymrer henne.

– Selv før vi rekker å samle oss står politiet klart til å angripe oss. Jeg har vært heldig, men mange av vennene mine har blitt tåregasset. Politiet nøler ikke, selv ikke under fredelige protester, forklarer hun.

Politidrap og årlige protester

I tillegg til den årlige 17. november-markeringen, har det skjedd flere alvorlige hendelser som får unge grekere til å demonstrere i gatene. 5. desember 2008 ble 15-årige Alexandros Grigoropoulos skutt av en politimann. 21. september 2018 ble LGBT+ aktivisten og dragartisten Zak Kostopoulos brutalt myrdet av to sivile og fire politimenn. Alle politimennene er nå frikjente.

– Vanligvis er politivold rettet mot minoriteter, men i Hellas er ingen trygge. Selv da helsearbeidere krevde bedre arbeidsforhold under koronaen, ble de tåregasset, sier Mavridi.

Studievenninnen Vasiliki Metaxoti (22) innrømmer samtidig at hun synes synd på politiet.

– De holdes fanget som dyr, uten kontakt med virkeligheten. Og da er det ikke rart de blir så voldelige. Men det er ingen unnskyldning, legger venninnen til.

Mavridi opplever å bli stigmatisert som politisk aktiv gjennom de harde nedslagene på protestene. Med politiloven har hun og anarkistforeningen fått mer å kjempe for.

– Regjeringens retorikk er at «vi bør gjøre universitetene mer europeiske, og at “alle de andre har politi på campus». Hva er «europeisk» med den volden vi har sett hittil?

Valg og informasjonskrig

Selv om politiet ble fjernet fra campusene før jul, tror Mavridi dette var en strategisk avgjørelse.

– Politikerne vil kun ha studentene på sin side før valget i april. Det skjer en informasjonskrig, sier hun.

Mavridi er som de fleste grekere skeptisk til det som vises på nyhetene. Ifølge Reportere uten grenser (RSF) kommer de greske mediene dårlig ut på pressefrihet og sikkerhet. Med en 108. plass på 2022-kåringen har landet falt hele 43 plasser siden 2020. Dette er det laveste blant EU-landene.

– Drapene gjennomført av politiet forklares alltid med at politiet følte seg truet. Men når man ser videoopptak eller hører på vitner, er det sjeldent sannheten. Politiet stilles ofte i et godt lys, forklarer Mavridi.

Det er bekreftet av RSF, de største mediehusene eies av et fåtall individer, hvorav flere har viktige roller innenfor både forretningsvirksomhet og politikken.

– Ekte pressefrihet finnes ikke, systemet er korrupt. Det er utrolig at dette skjer i et europeisk land, sier Mavridi.

Kampen om Exarchia

Like ved det Polytekniske universitetet ligger Exarchia, en bydel som har spilt en viktig rolle i dagens aktivisme. Det er her både Grigoropoulos og Kostopoulos ble drept, og det er her mange av de største husokkupasjonene og demonstrasjonene har funnet sted. Mavridi guider oss gjennom de nedtaggede gatene.

– Ikke ta bilder nå. Hold dere nær meg.

Med lav stemme tar Mavridi oss ut på en åpen plass som ved første øyekast ligner hvilken som helst europeisk storby. Men på hvert hjørne står fem-seks politimenn klare med skuddsikker vest, skjold og hjelm.

Plassens sentrum er umulig å se gjennom alle platene i bølgeblikk som er satt opp som en mur rundt midten. I 2017 ble det avgjort at plassen skulle stenges for å bygge en ny metrostasjon. Mavridi er tvilsom til planene.

– Jeg tror ikke det er noe annet enn et politisk spill for å holde demonstrantene i sjakk, og for å ha en unnskyldning for å ha politi her.

Politimennene gransker oss mens vi tar en runde rundt plassen. Hele døgnet vokter de området som de siste fem årene har stått tomt. Bak bygningene rager Akropolis, selve symbolet på den greske antikken og demokratiets fødsel.

– Hvor ironisk er det ikke at Athen kalles «demokratiets vugge»? Turistene ser sjeldent hva Hellas er blitt til i nåtiden. Alt som fremstilles er et idyllisk postkortbilde, men vi er ikke et gresk Disneyland, sier Mavridi og avslutter:

– Ikke dra til Akropolis, dra til Exarchia. Dette er Hellas i et nøtteskall!