Aksjonister varsler opptrapping

Akademisk boikott av Israel gikk så vidt ikke igjennom ved UiOs forrige styremøte. Fem styremedlemmer stemte for, mens seks stemte mot. Forslaget var at UiO inntil videre ikke skulle inngå nye overordnede institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter. 

Dette er tredje gangen tematikken tas opp på et styremøte, men den første avstemningen om et konkret vedtak. Styremedlem og student Sivert Arntzen er skuffet over resultatet. 

– Jeg stemte for en akademisk boikott av Israel. Jeg hadde håpet at UiO kunne vise at universitetene i Norge kan fatte sånne type beslutninger på egenhånd

– Er det sannsynlig at dere kommer til å ta opp akademisk boikott på nytt? 

– Med mindre det skjer noen store endringer i Gaza tror jeg ikke dette kommer opp igjen. 

Universitas forsøkte å spørre styreleder og UiO-rektor Svein Stølen om det samme. Han henviste til universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Også han mener det er usannsynelig at boikott-spørsmålet tas opp flere ganger. 

– Urettferdig

1. mai satte demonstranter opp telt på plenen utenfor studentparlamentet ved UiO. Målet var å demonstrere for akademisk boikott av Israel. Studentene i teltleiren på UiO har nå fått utvidet oppholdstillatelse fram til 28. mai. Jihad Ammar Al-Mahdi (26) var med på å starte leiren. Han går første året på en master i samfunnsøkonomi ved UiO. Han er klar på hva han mener om styremøtet i forrige uke.

– Først og fremst, selv om vedtaket ble gjennomført, så syns vi måten det ble gjort på var urettferdig. Det ble en vedtakssak, som vi fikk beskjed om først dagen før, sier Al- Mahdi.

Han mener også at styremedlemmer oppnevnt av Kunnskapsdepartementet fikk uforholdsmessig mye makt over vedtaket.

 – Eksterne i styret hadde mye å si for hvordan vi ved universitetet og våre representanter skal jobbe, sier han til Universitas.

Med unntak av rektor Svein Stølen og postdoktor Isabel Viola Kreis, var motstanderne av et boikott-vedtak eksterne styremedlemmer uten direkte tilknytning til UiO. 

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen sier til Universitas at forslaget om vedtakssak ble offentliggjort noen dager før møtet, og at styret var enstemmige om å innføre et vedtak. 

– Saken ble opprinnelig lagt fram som en diskusjonssak. Vi ønsket å forankre oppfølgingen av saken i et bestemt vedtak. Derfor ble saken foreslått omgjort til en vedtakssak, sier Benjaminsen. 

Videre svarer han at oppnevnelsen og sammensetningen av styret er lovfestet i universitet- og høyskoleloven. Det er lovpålagt at alle styremedlemmer skal ha en stemme. 

– I de fleste saker er styret enstemmig og dette er en av de få sakene hvor styret er delt. Jeg tror ikke det er generelt grunnlag for å si at styret stemmer systematisk ut ifra hvordan de er oppnevnt, sier han. 

Gir seg ikke 

Al-Mahdi opplyser at han og de andre aksjonistene vil fortsette å jobbe for akademisk boikott. I tillegg ønsker de å innkjøpsavtalene til universitetet. 

– Vi skal ikke være involvert i noe som støtter folkemord, krigsforbrytelser og okkupasjon av vestbredden, sier han.

Forrige uke aksjonerte de utenfor styremøtet mens diskusjonen om boikott pågikk. Nå varsler de en opptrapping. 

– Vi tenker å være mer aktive og synlige for å mobilisere flere studenter. Vi ønsker at alle studenter skal ha et ord med i saken. Det skal være tydelig at flertallet av studentene er for boikott.

Fremover ønsker de også benytte andre virkemidler. 

– Vi skal jobbe med flere aspekter, enten «flyers», «stands», demonstrasjoner, egentlig alt mulig så lenge det er innenfor lovens rammer. 

Mer telt

Al-Mahdi sier at de ikke har noen fast ramme for hvor lenge de skal holde teltleiren gående. Han sier de blir der så lenge det trengs. Også over sommeren, om nødvendig.

– Vi har snakket med styremedlemmer som sier at boikott mest sannsynlig ikke vil tas opp igjen. Er det realistisk å fortsette å jobbe for akademisk boikott? 

– Det er fortsatt viktig å jobbe for. Vi ser på det som skjedde som urettferdig, og gjennomført på en uorganisert måte. Hvis vi ikke klarer å få det gjennom på instituttnivå, så kommer vi til å jobbe fra fakultet til fakultet.

– Dere er villige til å fortsette å jobbe mot det, selv om det ser ut som det ikke kommer til å skje noe? 

– Det er alltid sånn det er. Det ser umulig ut, og så skjer det til slutt, Al-Mahdi 

Gjenoppbygging

I forslaget som ble vedtatt av UiO-styret i forrige uke, kom det også frem at UiO ber universitetsdirektøren sikre at forskere som ønsker å terminere pågående samarbeid, får støtte i vurderinger og oppfølging. Eventuelle økonomiske konsekvenser dekkes av universitetet sentralt, heter det i vedtaket.

Selv om akademisk boikott ikke gikk igjennom, mener student og styremedlem Arntzen at UiO fortsatt kan involvere seg i palestinasaken. 

– Selv om vi ikke tar opp akademisk boikott, tror jeg at styret kan ha en aktiv rolle i gjenoppbyggingsfasen av universitetene i Gaza.

Han mener UiO kan samarbeide med palestinske høyere utdanningsinstitusjoner. 

– La palestinske forskere og studenter komme til universitetet i Oslo, og bygge samarbeidsavtaler med palestinske universiteter både for akademia og infrastruktur.

Også styremedlem Finn- Eirik Johansen er positiv til å hjelpe gjenreisingen av palestinske universiteter. 

– Det er begrenset hva vi har av ressurser, men vi kan jo ta en aktiv rolle og sanke støtte for det. 

Han mener også at det finnes andre måter der styret kan følge opp palestinasaken. 

– Noe som har vært oppe i styret før, er innkjøpsmakt, sier han og utdyper:

– Med cateringavtaler har man for eksempel lagt vekt på andre ting enn bare pris. Det går jo an å legge andre typer krav på andre innkjøp.