Kunsten å sitere franske filosofer mens 16 750 barn har blitt drept

Etter å ha lest debattinnlegget til Universitas’ utenriksredaktør Emilie K. Lindseth satt jeg igjen ganske paff. Her har jeg som palestiner og aktivist hentet ut mine favorittsitater:

Lindseth skriver «[…] man kan stille spørsmål ved hvorfor akademisk boikott har blitt en kampsak på et universitet hvis samarbeid med Israel begrenser seg til en årlig studietur på teologisk fakultet.» Om Lindseth hadde lest artiklene hennes kolleger har skrevet i avisa hun er redaktør i, kunne hun raskt rettet opp i feilen. Siden hun hverken gjorde dette eller stakk innom campen for en prat, skal jeg enkelt oppsummere det for henne. 

UiO samarbeider med israelske universiteter, gjennom Horizon-prosjektet, der vi har institusjonelt samarbeid med 4 israelske utdanningsinstitusjoner. Blant disse er Tel Aviv universitet som har deltatt i over 55 prosjekter med IDF, og samarbeider med israelske våpenselskaper om våpenutvikling.I tillegg har vi tvilsomme innkjøpsavtaler som nå endres, med HP som leverer PC-er til ansatte på UiO. HP eier selskaper som tilbyr databaser for ansiktskjennelsesteknologi til israelske check-points i Palestina. I tillegg får UiOs Dscience en halv million i året av Kongsberg-gruppen, som produserer deler til våpen som trolig brukes i Gaza. Kvalifiserer dette som dårlig journalistikk eller velvillig ignoranse? Ikke vet jeg. Flaut for Universitas er det uansett. 

Videre skriver Lindseth: «Det er bra vi tar kampen. Men er kampen vår?». Her lurer jeg på hvilket «oss» som menes. Er det det blendahvite Universitas-kollegiet? Er det Lindseth, Girard og de andre beherskede franske filosofene? Er det ansvaret vi har som individer, studenter eller journalister hun er skeptisk til? Eller mener hun at Gaza er utenfor hennes egen boble? 

Om det er sistnevnte, vil jeg minne henne på at palestinerne faktisk er en del av «oss». Onkelen min bor i telt utenfor huset i Gaza fordi det er jevnet med jorden, og tanten min er på sykehus etter at hun ble truffet av en bombe. Gaza sitter med blekede øyenbryn på raden over henne i forelesningssalen. Om vi ikke er pliktige som medmennesker, er vi iallfall pliktige som medstudenter til å stå i solidaritet med palestinerne blant oss.

Hun avslutter innlegget med en nedlatende analogi skapt av fascisten Mussolini, senere popularisert av Andrew Tate: «Derfor kjære aktivist: […] ikke tenk at du er smartere enn noen fordi du har bodd i et telt. I en verden full av sauer er det lett å tenke at du er en løve. Men du er nok en sau.» Den skråsikre kritikken av skråsikkerhet håner arbeidet til studentbevegelsen, som har gjort veldig mye mer enn å «rope slagord». Hadde denne typen armchair-eksperter som sitter på det varme kontoret til Universitas, hatt godt av å sove i telt? 

Kjære, Emilie, kampen er din, men om du ønsker å ta den, kommer an på om du vil forbli en sau eller bli til en løve.