Sensurering i Tyskland må ikke overses

Her hjemme har det det siste året blitt diskutert hvorvidt en akademisk boikott av Israel vil ha effekt og om en boikott ville innskrenket den akademiske friheten. I Tyskland kommer man ikke en gang til debatten: Der innskrenkes ytringsfriheten allerede før man har rukket å diskutere den. Nå må vi vise solidaritet med studenter i Tyskland som hever stemmen for et fritt Palestina. 

I perioder har det vært totalforbud mot propalestinske demonstrasjoner i flere tyske byer, og når demonstrasjoner faktisk finner sted blir demonstrantene møtt med brutal politivold. Aktivister får husene sine raidet av politiet og sier du «from the river to the sea» risikerer du å bli arrestert. Arrangører av panelsamtaler, festivaler og foredrag sliter med å finne lokaler. Kunstnere som har uttrykt støtte for boikott av Israel får oppdrag i Tyskland avlyst.

I slutten av januar kom enda et «tiltak» som tier stemmer for slutt på okkupasjon og folkemord, og denne gangen et tiltak retta spesifikt mot akademia. Da vedtok det tyske parlamentet en resolusjon med mål om å forhindre antisemittisme og «israelfiendlighet» på skoler og universiteter, som en reaksjon på propalestinske studentprotester. Å bekjempe antisemmittisme bør være en selvfølge i alle land, ikke minst i Tyskland. Problemet er at resolusjonen likestiller antisemittisme med Israel-kritikk. Istedenfor å verne om studentene og sørge for trygghet på universitetene, fører resolusjonen til sensur av studenter og professorer og hindrer legitim Israel-kritikk i tysk akademia. 

I resolusjonen står det at man skal forhindre «aktiviteter fra grupperinger, som brer Israel-relatert antisemittisme». Studenter og professorer som støtter boikott, desinvesteringer og sanksjoner (BDS) av Israel og «liknende bevegelser» skal ikke ha noen plass i tyske utdanning- og vitenskapsinstitusjoner. Hva «liknende bevegelser» betyr, er ikke spesifisert. Er det studentorganisasjoner som arrangerer palestinske kulturkvelder? Eller en panelsamtale der professorer diskuterer om en akademisk boikott er et legitimt virkemiddel? Studenter som sprer «israelfiendlighet» skal kunne bli midlertidig utestengt fra undervisning og i verste fall miste studieplassen. 

Dette angår oss alle. For Tyskland er, etter USA, den nest største leverandøren av våpen og finansiell støtte til Israel. Ved å systematisk undertrykke motstanden fra befolkninga og akademia, har regjeringa kunnet fortsette denne ubetinga støtten. 

Ser man det i sammenheng med forskyvningen mot ytre høyre, økt islamofobi og rasisme i det tyske samfunnet, er utviklinga enda mer skremmende. På søndag var det valg i Tyskland og det ble som forventa en konservativ seier. Det høyreradikale partiet Alternative für Deutschland (AfD) fikk 20 prosent, og er med det det andre største partiet i landet. Dette er et parti med tydelig rasistisk, islamofobisk og antisemittisk retorikk og politikk. Et parti med politikere som ødelegger Holocaust-minnemerker, henger med nynazister og fornekter folkemordet på jødene. Nylig har de også fått en høylytt støttespiller i Elon Musk. Det er dem vi må kjempe mot. Ikke studenter som demonstrerer mot folkemord, okkupasjon og apartheid. 

Det er heldigvis langt mellom realiteten i Tyskland og diskursen i norsk akademia. Men vi kan ikke la det at det palestinske flagget henger på Studentparlamentet bli en hvilepute. For universitetene våre kan fortsatt gjøre mer. Norge må fortsatt gjøre mer. Og i motsetning til i Tyskland, har vi muligheten til å kreve det uten å være redde for å miste studieplassen. Det er viktig og riktig å diskutere påvirkninger en akademisk boikott har på den akademiske friheten, men nå er det den akademiske friheten i Tyskland som henger i en tynn tråd, og det er ikke på grunn av boikottforkjempere. Nå må vi vise solidaritet med tyske studenter og professorer som tør å heve stemmen sin for et fritt Palestina. De risikerer å miste jobb, skoleplass og å bli arrestert for å kritisere Israel, Tyskland og USA. Men de hever stemmen sin likevel. Da skulle det bare mangle at vi gjør det samme.