– Akademisk frihet gjelder ikke for israelske universiteter

Den tiende januar 2022 stormer bevæpnede israelske soldater Birzeit Universitet, som ligger på den okkuperte Vestbanken. De la fem studenter i bakken, slo dem, satte håndjern på dem og avhørte dem i timevis. Tre av studentene slapp fri, to ble fengslet. Studentene var medlemmer av det den israelske staten omtaler som «ulovlige» studentorganisasjoner; organisasjoner som jobber for et fritt Palestina. I 2022 ble 54 studenter med tilknytning til slike studentorganisasjonen arrestert.

– Vesten har stilt israelske universiteter til samme standard som vestlige universiteter. Men begrepet om akademisk frihet gjelder ikke for israelske universiteter.

Israelske Maya Wind har skrevet boken Towers of Ivory and Steel: How Israeli Universities Deny Palestinian Freedom, der hun har kartlagt hvordan israelske universiteter aktivt opprettholder israelsk bosetterkolonialisme, og deres medvirkning i brudd mot palestinske rettigheter. Winds kamp mot sionismen startet allerede som attenåring, da hun ble fengslet for å nekte israelsk militærtjeneste.

– Israelske universiteter opprettholder stats- og militærapparatet som gjør folkemordet mulig.

Ifølge Wind gjennomsyrer statens politikk universitetene, gjennom hvordan campus er plassert geografisk; the Hebrew University for eksempel, er ifølge Wind strategisk plassert ved Jerusalem for at israelerne skal ta eierskap over byen. I boken beskriver Wind hvordan Israelske våpenprodusenter har investert penger til forskningsstipend og studieprogrammer. Etter den syvende oktober 2023, gir det israelske regimet ekstra økonomisk støtte til unge studenter som gjør militærtjeneste.

Arrestasjonen av de 54 studentene er eksempler på hvordan israelske universitetsadministrasjoner undertrykker palestinske og kritiske israelsk-jødiske studenter, og slik hindrer deres akademiske frihet.

Siden boken ble utgitt i januar i år har Wind reist rundt i USA og Europa og holdt foredrag. Ikke minst har hun besøkt studentdemonstranter som telter for akademisk boikott av Israel. Tirsdag 10. september møter hun Universitas ved Palestinacampen på Blindern. Debatten om akademisk boikott av Israel dateres tilbake til Storbritannia i 2001, og israelske Wind har selv vært en del av bevegelsen i femten år.

Ifølge Wind er debatten om akademisk boikott enkel: I Israel er flere av universitetene implisert i folkemord, og i tett samarbeid med staten. Samtidig har den israelske hæren nå bombet alle de palestinske universitetene. Akademisk frihet finnes ikke i verken Palestina eller Israel, og hvis akademisk frihet er målet, er en boikott enkelt og greit virkemiddelet man må ta i bruk for å komme dit.

Israel er ikke Russland

Israelske universiteter har fått en særegen status i Vesten, mener Wind. Mange vestlige universiteter har forskningssamarbeid med Israel, og israelske universiteter har gjort seg økonomisk avhengige av Vesten. Den israelske økonomien er liten, og universitetssystemene er små, stadfester Wind.

– En akademisk boikott av Israel hadde vært veldig effektivt: Uten vestlig økonomisk støtte ville de kollapset fort.

Etter at den russiske angrepskrigen mot Ukraina brøt ut våren 2022, innførte Vesten en rekke kollektive sanksjoner mot 

Russland. Blant sanksjonene var akademisk boikott. I et intervju med Universitas tidligere i høst, sa Jon Hovi, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, at han frykter at boikotten skal få en «rally 'round the flag»-effekt, slik man har sett i Russland. I Russland har miljøet ved universitetet ikke tatt avstand til regimet: De har snarere sluttet rekkene innad og styrket oppslutningen av eget regime.

– Noen ganger må man samarbeide med land man ikke er enige med, fordi frysing av samarbeid kan ha større konsekvenser på sikt. Er dette en frykt i tilfellet Israel?

– Russland er et diktatorvelde, mens i Israel er fremdeles ytringsfriheten beskyttet i ganske stor grad, svarer Wind.

Forfatteren mener at det er en viktig forskjell mellom Russland og Israel. En akademisk boikott mot israelske universiteter kan faktisk tvinge institusjonene til å ta ansvar, sier hun.

– Dette er en boikott som forsøker å dytte israelske akademikere og folkuniversitetssystemet til å få deres universiteter til å trekke deres bånd fra apartheidstyret.

Misforstått debatt

I debatten om universitetets rolle i Gazakrigen, som foregår ved universiteter rundt om i hele verden, blir akademisk frihet og samarbeid satt opp mot en boikott. Motargumentet er at akademisk frihet og retten til å samarbeide med hvem man vil, om hvilken forskning man vil, er universell og selve kjernen i all universitetsvirksomhet.

– Vil en boikott ha en stor nok effekt til at det er verdt å ofre den akademiske friheten?

– Akademisk boikott hindrer ikke samarbeid eller akademikere fra å ha samtaler eller utveksling av kunnskap. Wind mener det er en misforståelse av debatten å sette dem opp mot hverandre.

Den akademiske boikotten Wind ønsker, er en institusjonell boikott. De ber om at universiteter ender økonomisk støtte og lukrative samarbeid til Israelske institusjoner, som, etter Winds boks eksempel, er direkte involverte i å opprettholde israelsk apartheid.

En boikott handler om å holde israelske institusjoner ansvarlige.

Ingen frihet uten boikott

Fordi hvordan argumenterer man for å bevare akademisk frihet, om friheten ikke finnes? Ifølge Wind er det ikke lenger noe akademisk frihet å beskytte: Alle universitetene i Israel og på Vestbanken er under militært styre, uten akademisk frihet.

– Palestinske akademikere som vil skrive kritisk arbeid og studenter som vil mobilisere, blir undertrykt. Selv kritiske israelere, antisionistiske jøder, som prøver å gjøre kritisk arbeid mot regimet, sliter.

Hvis man presser israelske universiteter til å avslutte samarbeidet med apartheidregimet, sier Wind, så vil man kanskje kunne oppnå akademisk frihet for alle.

– Bevegelsen for akademisk boikott er den eneste bevegelsen for ordentlig akademisk frihet for alle israelere og palestinere.