Krass kritikk av kompendium-krøll

– Mange av fakultetene hadde de samme problemene med Akademika, og vi sendte et felles brev på vegne av dem, sier avdelingsdirektør i studieavdelingen ved Universitetet i Oslo (UiO), Monica Bakken.

Brevet ble sendt til Akademika forlag, som er en del av det studenteide bokhandelselskapet Akademika, rett før jul i fjor. Dette er hovedpunktene i UiOs kompendium-klage:

• Kompendier som leveres til Akademika innen tidsfristen, blir i mange tilfeller ikke ferdigtrykt til semesterstart.
• Ved utfordringer knyttet til rettighetsklareringen av artikler, stoppes produksjonen av kompendiene uten varsel.
• Institutter har fått beskjed om at det mangler materiale til kompendier, selv om det har blitt levert.

Seks måneder i forveien

– Jeg har et eksempel fra i fjor, forteller Marianne Egeland.

Hun er professor på Institutt for lingvistiske og nordiske studier, et av instituttene som har hatt flere problemer med leveringen.

Hun hadde forskningsfri våren 2012 og skulle til Berkeley. Derfor valgte hun å levere fra seg pensumlisten og underlagsmateriell til instituttets studieadministrasjon før hun dro i slutten av februar. Hun har fått bekreftet av instituttet at materialet ble levert videre til Akademika innen fristen.

– Allikevel var ikke kompendiet ferdig i tide, sier Egeland.

Professoren ble oppgitt.

– Dette gjaldt kompendier til et emne tilsvarende fem studiepoeng som bare gikk over seks uker. Vi hadde ikke tid til å sitte og vente. Tvert imot trodde jeg kompendiet skulle bli ferdig før sommerferien, slik at de som ville, kunne begynne å lese pensum på forhånd, sier professoren.

– Jeg vet at lignende forsinkelser har skjedd med flere av mine kollegaer, legger hun til.

Bøter og prisreduksjon

Egeland forteller at studentene ble frustrerte og begynte å se etter pensum andre steder. Det illustrerer et annet problem som kommer fram i brevet fra universitetsdirektøren: Instituttene må betale for kompendier som ikke selges.

– For Akademika blir det ingen konsekvenser, de betaler ikke straffebøter når fristen ikke overholdes. Hva er insentivene for å overholde fristen når det ikke får noen konsekvenser om den overtrås? Kanskje burde studentene få de forsinkede kompendiene til redusert pris? spør Egeland.

Manglende kommunikasjon

I brevet stikker manglende kommunikasjon seg ut som et av de største problemene i samarbeidet med Akademika.

«Dersom det oppstår problemer underveis, for eksempel ved at artikler ikke blir godkjent for trykking, tas det ikke nødvendigvis kontakt med institutt om dette, og instituttene får ikke kjennskap til problemstillingen før de etterlyser kompendier etter at undervisningen har startet», står det i brevet.

Akademika skal også ha gitt beskjeder om manglende materiale til kompendier, selv om dette materialet har blitt levert.

Postdoktor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), Anders Granås Kjøstvedt, forteller at Akademika en gang la skylden på instituttet da studentene hans spurte hvorfor kompendiene ikke var ferdige.

– I dette emnet leverte vi til fristen. Allikevel fikk studentene beskjed om at det var instituttet som leverte for seint, sier Kjøstvedt.

Han får støtte av undervisningslederen på sitt eget institutt, John McNicol, i at Akademika av og til legger skylden på de fagansvarlige.

– Vi har også fått høre at forsinkelsene skyldes sykdom. Men det har de sagt så mange ganger at det må være underbemanning som er den egentlige årsaken, hevder McNicol.

Tas på alvor

Administrerende direktør i Akademika, Geir H. Espedalen, forteller at Akademika har hatt et møte med Universitetet for å diskutere kompendie-kritikken.

– Manglene ved kompendieleveransene i fjor er noe som tas på største alvor, skriver han i en e-post til Universitas.

– I dialog med Universitetet har vi gjort noen endringer for å rette opp, som jeg oppfatter at begge parter er tilfreds med. Blant annet styrker vi dialogen vår med studiekonsulentene og tydeliggjør frister og rutiner, skriver Espedalen.

Han understreker at Akademika hele tiden arbeider med å forbedre interne rutiner, etablere tettere dialog med utdanningsinstitusjonene og kontakten mot leverandørene.