Hva vil ingen på Blindern lære for en tier?

Pensumlista til en Blindern-student kan fort koste flanellskjorta og mer til. Å fylle bokhylla med kunnskap er ikke lett i dyrtid, når man også må ha penger til rekordhøy leie og rekordhøyt forbruk av energidrikk.

Men før Akademika på Frederikkeplassen på Blindern stengte dørene for siste gang på fredag, kunne selv en student som kun lever på Lånekassen fråtse i nye, berikende leseopplevelser. Først var det bøker for 49 kroner stykk, så ble det fem bøker for 100 kr, så ti for 100. Trekasse på trekasse med titler på alle tenkelige bredt etablerte europeiske språk, fra tunge metodebøker til lettbeinte nittitallsromaner.

Mye forsvant raskt, mens andre titler ble liggende igjen dag etter dag. Hva er det ingen på Blindern er interessert i å lese og lære, selv for en tier?

Universitas har tatt frem både dykke- og lesebrillene og stupt ned i salgskassene for å finne svaret.

Konsekvent anti-konsulent

I en av kassene lurte et enslig eksemplar av tittelen «What I didn’t learn in business school». Jøsses! Å kunne det de som går på BI ikke kan, har jo alltid vært noe Blindern-studenten smykker seg med.

Boken er skrevet som en roman hvor den nyutdannede ingeniøren Justin Campbell skal navigere sin nye konsulenthverdag og gjøre stoffet «Plastiwear» til det nye store. Forfatterne Jay B. Barney og Trish Gorman Clifford har lært av de beste, og akkurat som klassikeren «Hobbiten» er boka ispedd både nyttige tegninger og oppgaver som leseren kan bryne seg på underveis.

I nærheten av denne gripende historien lå flere utgaver av en bok med ryggpåskriften «Process Consultation Revisited: Buuilding the Helping Relationship». Skrivefeilen vitner kanskje om hva Blindern-studenten tenker om konsulentbransjen, siden også denne lå urørt og ulest igjen.

Religion

Videre i salget fantes en god bunke av Ingvill Thorson Plesners bok «Religionspolitikk». Religion har kanskje ikke er den heteste poteten i norsk politikk uten KrF i regjering, men religionspolitikk har holdt seg relevant gjennom OL i Paris, æreskultur og den pågående Palestina-krigen.

Plesner er sosiolog med doktorgrad fra Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO, og jobber nå som forsker ved HL-senteret. Hun mener selv at flere ville hatt nytte av å plukke opp boka hennes.

– Den gir innsikt i et veldig undervurdert og aktuelt politisk felt som berører alle innbyggere i Norge, og analytiske redskaper til å diskutere noen av de store dilemmaene som religionspolitikk handler om.

Hun tar likevel selvkritikk på én ting som hun mener kunne gjort boka mer aktuell for Blinderns salgsjegere.

– Jeg hadde lyst til å ha en lengre tittel, «Religion- og livssynspolitikk», men det var vurdert som ikke så salgbart med så lang tittel.

Plesner tror tittelen kan virke eksluderende for ikke-religiøse livssyn. I dag ville hun titulert boka «Tros- og livssynspolitikk».

Beskjeden om at hun har gått dårlig på salget tar forfatteren med godt mot. Den nå åtte år gamle boka selger fortsatt til de som har den på pensum. Og den blir godt mottatt.

– Jeg får fortsatt hyggelige meldinger om royalties hvert år. Og senest i dag var det en som kom og ba meg signere to eksemplarer, forteller Plesner.

Boka har altså sitt publikum, om det så ikke er hele Blindern.

– En kioskvelter har den aldri vært, sier forfatteren.

Om religionspolitikk i seg selv ikke virket relevant nok for den gjengse student, var det også få studenter som hadde hastverk med å sikre seg et eksemplar av «What is antisemitism?: a contemporary introduction». Det er kanskje ikke den boka man forførende leser i på 18-trikken mot Bislett, selv om begrepet og dets definisjon er aldri så aktuelt.

Eldrende nyveiv

En skjønnlitterær penn som var tungt representert blant restene, var forfatter og musiker Morten Jørgensen. Han var på 80-tallet kjent som frontfigur i nyveivbandene Lumbago og Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa, før han gikk forfatterveien.

Samtlige av hans tre romaner fantes i flere eksemplarer, blant dem debutromanen «Sennepslegionen», som Kjetil Rolness i sin tid utpekte som «den store norske rock'n'roll-romanen». Bøkene lå selvsagt henslengt rundt fra kasse til kasse så man måtte lete for å samle settet.

Da fikk man også tid til å oppdage at bøkene som lå igjen var signerte. Det vitner om at forfatteren selv har vært på besøk, om mulig til blandet respons. 

Teori vs. Trump

En bok undertegnede plukket opp fra salget som er mye nyere, men likevel føles bevist utdatert, er Philip Pettits «On the peoples terms: a republican theory and model of democracy». Boken utkom i 2012, før Trumps første kandidatur og presidentperiode.

Med saklige kapitler om politisk legitimitet og demokratisk kontroll er den tydelig skrevet i og om en verden som enda ikke hadde sett Kongressen i USA bli stormet av pelskledde vikinger.

Boken har vært på pensum på Statsvitenskaps STV1100 siden 2018, men stadig flere kapitler har blitt tatt av listen til den i høst fikk fri. Og selv midt i heten av amerikansk valgkamp, var teorien bak republikansk politikk, noe raddisene på UiO lot ligge til nestemann.

Det samme gjorde de med et stort utvalg mer og mindre innbydende metodebøker. De må tross alt leses for å ha en effekt, noe som tar tid vekk fra nettopp researchprosjekter. Tid er kostbart selv når boka går for en tier.

Har man masser av tid, kunne man også finne bøker mot det luksusproblemet. Bokhandlene får inn leseeksemplarer og enkelttitler av det meste, fra nye fagbøker av UiO-forskere til strikkebøker. Noen fikk med seg en Gordon Ramsey-kokebok, som jo er et kupp helt til man må handle inn selve maten.

Pensumspekulasjon

Var det så bare papparomaner, leseeksemplarer og utgått pensum på dette salget, undrer du kanskje. Og vel, de siste dagene var det kun det som lå igjen. Men frem til bøkene fikk maksimal mengderabatt, fantes det også titler fra de øverste radene på pensumlistene.

Universitas’ øyne og ører på Blindern observerte ved flere anledninger studenter som kjøpte opp bunker av en pensumbok, med hensikt å selge dem videre til neste semesters uvitende stakkarer.

Nød lærer fattig student å etablere monopol, som de sier. Av å dykke ned i et knippe bøker som aldri ville blitt med hjem til full pris, lærer man ting man ellers ville unnsluppet. Som hvordan man forholder seg til små, uuttalte maktkamper på jobb i konsulentbransjen. Eller hvordan mikrobene i tykktarmen påvirker stoffskiftet vårt.

Og likevel, blant så mye ny, øyeåpnende kunnskap, forblir inntrykket av Blindern-studenten ganske så uendret.