Student raser mot utdanningssektoren

I et debattinnlegg i Khrono 15. september fyrer psykologistudent Adam Njå løs mot det han mener er politisk korrupsjon i akademia, kvalitetsmangel i universitetssektoren, universitetets kulturtap, og studenters mangel på engasjement. Universitetene er ifølge Njå rammet av råte. Bakgrunnen for innlegget var statsviter og professor Bernt Hagtvets påstander om kvalitetsfall ved universitetene i samme avis. 

– Det største problemet i dag er at skillene mellom lavere og høyere utdanning er visket ut, og universitetet har blitt mer som videregående skole, sier Njå til Universitas. 

Han mener det har vært en radikal forenkling i akademia.

– Teskje-matingen av studentene har helhetlig redusert nivået i akademia, og sørget for en produksjon av akademiske grader det for lengst har gått inflasjon i, sier Njå. 

– En barbarisk byråkratisering

Han er ikke nådig i sin dom over utviklingen i universitetssektoren. 

– Råten i universitetssektoren er dens barbariske byråkratisering og oppløsning av de idealer som en gang omhandlet dannelse. Altså intet mindre enn en oppløsning av universitetets integritet, sier Njå. 

– Hvem kritiserer du for «råten»i universitetssektoren?

– Jeg kritiserer først og fremst den politiske ledelsen bak prosjektet der man skal bruke universiteter og utdanning som et middel for sosial utjevning, heller enn å la institusjonene utfylle sin rollen ved å gi utdannelse på et såpass høyt nivå. 

Njå mener at det er en feilaktig antagelse at alle kan mestre høyere utdannelse, og at idealet ikke bør være at alle kan bli like med de rette tiltakene. 

– Høyskoleutdanning er en utdannelse rettet mot praksis og burde drives av og for utdannelsen av gode praktikere, uten for mye teori. I motsetning burde ikke akademiske fag ha fokus på for mye nytteverdi. Akademikeres særegenhet ligger i deres dyptpløyende forståelse av teori, analyse og tenkning, sier Njå og legger til: 

– Sammensmeltinga gjør at vi ender vi opp med pseudoakademiske praktikere og teorisvake akademikere. 

Savner Sokrates

Adam Njå lengter tilbake til en tid der sannhetssøken og intellektuell temperatur sto mye sterkere enn i dag.

– Akademikerne må selv ta ansvar for sin lydighet til et byråkratisk system som ødelegger dannelsen, av den enkle grunn at det er mer behagelig. Motet i dagens akademia minner langt i fra om figurer som Sokrates, som var villig til å dø for sin sannhetssøken, sier han. 

Han bekymrer seg over digitale medier og apper som Tiktok og beskriver en oppløsning av nysgjerrighet og interesse. 

– Folk flest er jo ikke generelt så interessert i intellektuelle ting. Likevel finnes det de få som elsker sannhet og visdom som ønsker å søke dette selv når det er upraktisk og ubehagelig.

Njå er overbevist om at denne ånden er det som burde drive akademia.

– Det er ikke lenger noe ærefrykt over universitetet. Akademikere, så vel som lærere og professorer, nyter langt mindre profesjonalitet og yrkesmessig respekt enn før. 

Leder av studentparlamentet ved UiO, Sondre Mattis Klungeland, deler ikke Njås syn på universitetet. Han mener universitetet ikke skal være et sted med noen form for nobel ærefrykt. 

– Jeg er glad universitetet er blitt mer inkluderende og tilgjengelig for flere, forteller han til Universitas. 

–Blir for tynt

Klungeland kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Njå. Han mener anklagelsene om råte i universitetssektoren blir for tynt.

– Engasjementet som ifølge Njå sto sterkere før, blir å romantisere fortida. Man kan heller ikke måle engasjement i et klasserom, spesielt med tanke på at standardiserte klasserom er tilpasset en spesiell gruppe mennesker, sier Klungeland. 

Klungeland kritiserer anklagen om forfallet i motivasjon og nysgjerrighet blant elevene. 

– Jeg mener ikke det er noe kvalitetsfall ved universitetene eller at vi på noen måte er blitt fordummet. Det er flere mennesker som studerer i dag enn før. Med det representeres også flere i befolkningen.

Det er ikke nødvendig med et ekstremt engasjement for å kunne delta og utvikle seg, sier han.

Klungeland er glad universitet er blitt mer inkluderende, og ikke bare en plass for de beste. –Dannelse er en reise, og universitetene gir flere denne muligheten, avslutter Klungeland.