Ønsker yngrebølgen velkommen

De siste ukene i Universitas har diverse politikere, akademikere og synsere drevet en til dels opphetet meningsutveksling om høyere utdanning. Ottar Brox mener det utdannes for mange, Akademikerne mener det utdannes for få, Elin Ørjasæter mener folk i sin beste alder bare surrer rundt på Blindern, og Kristin Clemet er bekymret for bachelorgradens status.

Denne uken får kunnskapsminister Tora Aasland svare på kritikken som er rettet mot hennes styring av utdanningsskuta.

Flere skal utdannes

- Det blir hevdet fra flere hold at det er et overforbruk av utdanning, og at det går utover kvaliteten. Er det noe i det?

– Nei, jeg tror den kritikken er litt surmaga. Vi har hatt et veldig godt sammarbeid med lærestedene om behovet for flere studenter, og vi har truffet godt på det vi har lagt opp til når det gjelder nye studieplasser.

– Skal vi fortsatt ha flere inn i høyere utdanning?

– Ja, det synes jeg. Men da tenker jeg på hele spekteret av utdanninger. Det er ikke sånn at alle bør ta master- eller doktorgrad. Høyere utdanning er også bachelorgrad eller fagskole.

– Får relevante jobber

– Mange har en oppfatning av at en bachelor ikke er nok, og at man må ha en master for å bli tatt på alvor som jobbsøker. Deler du den oppfatningen?

– Nei, jeg gjør ikke det. Undersøkelsene vi har gjort viser det motsatte. At bachelorutdannede får relevante jobber.

– Hva legger du i «relevante jobber»?

– At arbeidsgiver og en selv opplever at man har fått kunnskaper til å utføre den oppgavene man blir satt til. Men til tross for det mener jeg fremdeles at vi må jobbe mer med å tydeliggjøre hva bachelorgraden egentlig er.

– Ja, hva er bachelorgraden egentlig?

– Det er jo en treårig utdanning, og i mange deler av utdanningssystemet er det helt klart hvilke kunnskaper man har etter en bachelor. Vi må være tydelige slik at arbeidsgiverne vet hva det betyr at man har en bachelorgrad.

– Hvordan har du tenkt til å gjøre det?

– Vi holder på med det nå gjennom «Råd for sammarbeid med arbeidslivet». Det er et prosjekt vi har pålagt alle lærestedene, og som skal bedre kommunikasjonen mellom lærested og arbeidsliv.

– Det er nok en misforståelse ute i arbeidslivet av at det er mastergrader man skal ha og at det er det som oftest passer inn i en eller annen jobb. Men jeg mener det er mange jobber man fint kan gå inn i med en bachelor.

Trenger færre ufaglærte

– Samtidig som vi står foran en yngrebølge i høyere utdanning, opplever unge ellers i Europa at de utdanner seg til arbeidsledighet. Frykter du at det samme skal skje her hjemme?

– Jeg håper at vi skal slippe den situasjonen, og yngrebølgen er jo nettopp en bølge. Frem til 2020 blir det stadig flere som søker seg til høyere utdanning, men etter det vil det avta.

– Vi er heldige her i landet. Vi har solid økonomi, gode systemer og lav ledighet. Men da er det ekstra viktig at vi tar vare på det ved å sikre og investere i kunnskapsformuen vår. Det betyr nettopp at vi legger til rette for å ta imot ungdomsbølgen.

– Med en stadig høyere andel høyt utdannede, hvem skal være gutta på gølvet, servitører, servicemedarbeidere, og så videre?

– Av de tjenesteyrkene vi har i dag så krever mange av de jobbene en utdannelse utover videregående skole.

– Nå snakker jeg konkret om de yrkene der det ikke kreves noen form for høyere utdannelse. Lagerarbeider, truckfører...

– For å kjøre truck må du ha truckførerbevis.

– Jeg vet at det finnes jobber man ikke trenger høyere utdanning for å utføre. Jeg har hatt noen av dem selv. Man kan være renholder for eksempel?

– Mitt poeng er at det blir stadig færre av de jobbene.

– Blir det færre renholdere?

– Ja, det gjør faktisk det. Og den teknologiske utviklingen har selvfølgelig sitt å si her. Til selv enkle arbeidsoperasjoner så trenger man i dag gjerne en eller annen form for tilleggsutdanning etter videregående.

– Og jeg vil gjerne benytte anledningen til å slå et slag for fagskolen. Vi har lagt til rette for å utdanne folk med en toårig praktisk fagutdannelse etter videregående. Som sagt: At flere skal inn i høyere utdanning betyr ikke at alle skal ha mastergrader.

– Både fagskolene og bachelorgraden gir studentene et godt utgangspunkt for å gjøre jobber vi trenger i alle deler av samfunnet. Det tror jeg faktisk ikke Ottar Brox har fått med seg.