EKSTREMIST: Tereza Kuldova er lei av hverdagsantropologi og lanserer journalien Extreme Anthropology. Første nummer er «Thesis on Faeces» og kommer ut i august. – Det er paradoksalt at fokuset i forskningen ofte ligger på det ordinære, og altfor ofte på ufarlige og upolitiske tema, sier hun.

Tereza Kuldova forsket på MC-klubber i Europa

Hva har Bill Gates og bikere til felles? Begge gjør litt godt for å gjøre litt vondt.

Publisert Sist oppdatert

«Outlaws»

  • Outlaws er de klubbene som deinerer seg utenfor samfunnet. Kalles også «én-prosent-klubber», fordi de er den ene prosenten som gir andre klubber dårlig rykte.
  • De største outlaws-klubbene i Norge er erkeien- dene Hell’s Angels og Bandidos. Politiet hevder to tredjedeler av medlemmene er straffedømte.
  • Hell’s Angels har rundt 2500 medlemmer i 22 land. Mottoet deres er «When we do right nobody remem-
  • bers. When we do wrong nobody forgets».

  • Kilde: Politiet

– Nå eier åtte menn halvparten av verdens ressurser. Alle vet det. Men folk liker Bill Gates, fordi han gir penger til veldedighet.

Sosialantropolog Tereza Kuldova snakker ekstremt fort og ekstremt mye på en blanding av norsk, tysk og engelsk. Så er UiO-forskeren jo også i spydspissen for det hun kaller «ekstrem antropologi». Forrige uke var hun innom Kulturhistorisk museum, der hun tidligere har vært indisk mote-kurator, for å snakke om sitt siste prosjekt. Her sammenligner antropologen verdens største selskaper med undergrunnens småkriminelle. Som en akademias Hunter S. Thompson har hun gått fryktløs inn i det beryktede motorsykkel-miljøet i Østerrike og spurt seg selv: Hva er egentlig forskjellen på en MC-klubb og et multinasjonalt selskap?

Fått med deg denne? Forsket på geiter – ble selv geit

– Jeg sammenligner «business as usual» med «business as unusual». På 70-tallet startet MC-klubber i USA å samle inn penger og leker til syke barn. Det gjør de for å legitimere sine kriminelle handlinger, litt på samme måte som eliten holder på. Kuldova mener lugubre arbeidsforhold, samarbeid med kriminelle i u-land, samt monopolisering, er blant syndene eliten prøver å dekke over.

Oslo, 2013: Milliardær Christian Ringnes vil gi hovedstaden en skulpturpark verdt mange millioner i gave. Protestene lar ikke vente på seg – hvem er egentlig denne milliardæren til å bestemme hva Ekebergskogen skal brukes til? Kuldova forteller at kulturen for filantropi, det å bidra med veldedighet og gaver, er lite utbredt i Norge. Hun mener det er en bra ting.

– Filantropi er et omstridt fenomen. Der staten er sterk, er det ikke stort behov for det, mens der staten er svak, er det mer populært. I Norge fungerer filantropi veldig dårlig. Lokale MC-klubber har forsøkt å gjøre veldedig arbeid, men siden staten er så sterk, får det ikke samme effekt. Her ses det bare på som en PR-strategi, noe det jo til en viss grad er, sier Kuldova. Forskeren er i stor grad skeptisk til filantroper. På spørsmål om ikke Bill Gates egentlig bare er en sympatisk fyr, tviler hun.

– Filantropi bør jo gå til veldedige organisasjoner. Men nå gir Gates penger til MasterCard for å bygge opp banksystemet i Kenya. Disse pengene får han skattefradrag for. Hvem hjelper det?

Kuldova mener penger som går til veldedighet heller burde gå til staten, som vil bruke pengene langt mer effektivt enn organisasjoner.

Filantropi kommer aldri til å bekjempe forholdene som skaper behov for filantropi i utgangspunktet»

Tereza Kuldova, sosialantropolog

– Istedenfor å betale to prosent av inntekten din til veldedige organisasjoner, burde du heller betale 30 prosent i skatt til staten. Filantropi kommer aldri til å bekjempe forholdene som skaper behov for filantropi i utgangspunktet, sier hun.

Selv om hun ikke engang har lappen, har Kuldova fulgt det såkalte «outlaw»-miljøet – MC-klubbene som anses som kriminelle – i Europa tett. Hun nekter ikke for at det var adrenalinfylt, men hadde ikke grunn til å være redd.

– Klubbene er veldig inkluderende. Alle er velkomne og man blir ikke dømt om man for eksempel ser annerledes ut eller har en annen hudfarge. De fleste festene er fullstendig lovlige, med barn og ofte undercover politi til stede. Alle vet at de er der, sier hun og ler.

– Har du vært vitne til noe kriminelt?

– Nei, jeg tror nok ikke de hadde invitert meg til det. Sånt skjer bak lukkede dører.

Selve motorsykkelen er viktig, men kanskje ikke den viktigste rekrutteringskilden for klubbene, mener Kuldova. Menn som ikke føler seg anerkjent i samfunnet ellers er et viktigere kjennetegn.

– MC-klubber tilbyr et alternativt statussystem. Rekruttene søker alternative miljøer som kan tilby felleskap, beskyttelse, og psykologisk og materiell støtte.

Kuldova forteller at dette ikke er ulikt andre utstøtte grupper, som for eksempel nynazister. På fester har hun møtt flere angrende MC-folk med nynazistiske tatoveringer fra ungdommen.

– Det er ofte tilhørighet som er drivkraften. Man finner ikke mange nynazister som er eldre enn 35 år. Da har de droppa ut eller gått over i for eksempel MC-klubber i stedet, sier Kuldova. Hun legger til at det ofte handler om tilfeldigheter, og at mange like gjerne kunne endt opp på Blindern. På lik måte som mafiaen, er motorsykkelklubber nettverk basert på tillit. Du blir behandlet som dritt de første årene, men etter hvert bygger du deg sakte opp respekt som kan nytes over hele verden.

– Du blir medlem av noe større enn deg selv. MC-klubber er transnasjonale, og tilbyr et stort nettverk. Om du for eksempel blir syk mens du reiser, er det gode sjanser for at noen stiller opp for deg, selv om du kanskje ikke kjenner dem personlig, forteller Kuldova.

Powered by Labrador CMS