Et Norge med flere (private) universiteter

Siden Kvalitetsreformen i 2004 har flere høyskoler blitt universiteter, men ikke uten spørsmål.

Det har lenge blitt debattert om et ønske om å bli universitet er et statusjag hvor mer teori og akademia vil gå på bekostning av yrkesrettede fagretninger, eller om det gir det større frihet til å opprette utdanninger, og at det er attraktivt i et internasjonalt fagmiljø.

Flere universiteter er kommet til siden 2004, og nå kan kanskje flere høyskoler snart flagge seg som universiteter - i alle fall om Akkrediteringsutvalgets rapport vedtas.

Tidligere i januar leverte Ingvild Marheim Larsen, leder av utvalget, rapporten som skulle se på kravene for å bli universitet til høyere utdannings- og forskningsminister Ola Borten Moe (Sp). Blant kriteriene som foreslås er:

• Det tidligere kravet om fire doktorgradsprogrammer skal erstattes med krav om at “deler av den faglige virksomhet er dekket av doktorgradsområder institusjonen tilbyr”.

• Institusjonen må i gjennomsnittet ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode.

• Nokut bør ha endelig myndighet til å behandle og bedømme en institusjons søknad, i stedet for at det går fra Nokut til Kunnskapsdepartementet.

Mye ligger dermed til rette for at det kan bli enklere å bli universitet.

NOKUT-universiteter

– Jeg er ikke så bekymret for at det blir flere universiteter. Det sier Jan Messel, forsker ved Senter for profesjonsstudier på Oslomet. Han har lenge engasjert seg i universitets- og høyere utdanningspolitikk i Norge.

Han mener det er kriteriene for å bli universitet og selve finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner som er problematisk.

– Det målbare er lettest å måle. Å måle alle på like vilkår, fører til at vi begrenser en nødvendig differensiering. Finansieringssystemet premierer likhet. Gjennomføringen av “Kvalitetsreformen” i 2004 var, ifølge Messel, medvirkende til dette.

Da kriteriene for å bli universitet ble etablert, var det de kvantitative og målbare kriteriene som ble valgt, heller enn kvalitative som funksjoner knyttet til samfunnskritikk, dannelse, og høy kvalitet på studier og forskning.

– Dette førte til at utdanningenes egenart ble svekket i veien mot universitetsstatus og at vi i dag har noe som på et vis kan kalles “Nokut-universiteter”, hevder Messel.

Kristin Vinje, direktør i NOKUT, er fornøyd med utvalgets arbeid.

– At kravene for å bli universitet ses på med nye øyne er bra, for det har skjedd mye i universitetssektoren de siste årene.

– Blir det lettere å bli universitet med de foreslåtte endringene?

– Det er vanskelig for meg å si, men ekspertgruppen foreslår noen endringer som kan gjøre det noe enklere for institusjonene.

I et intervju med Khrono trekker Vinje frem at hun ønsker at flere institusjoner skal få muligheten til å etablere studieprogrammer selv, såkalt selvakkreditering. I dag må man være universitet for å kunne gjøre dette.

Vinje tror ikke flere universiteter vil føre til et frislipp av etablering av nye studieprogrammer.

– Vi fører jevnlig tilsyn med institusjonene for å sørge for at institusjonene sikrer og videreutvikler kvaliteten. Møter de ikke kravene for å være universitet, kan de miste statusen sin. Ønsker man helt nye studieprogrammer koster det både tid og penger, sier hun.

Private universiteter?

Det er flere institusjoner i dag som åpent sier de ønsker å bli universitet.

Kan vi for første gang få private universiteter?

Bård Mæland er rektor ved VID Vitenskapelige høyskole, en privat institusjon som i lengre tid har ytret ønske om å bli universitet.

– Blant annet fordi det er lettere å kommunisere utad hvis vi får kalle oss universitet, særlig med utenlandske institusjoner, som oppfatter oss som et universitet.

Han peker på at universitetsstatusen gir dem muligheten til selvakkreditering, heller enn lang behandlingstid hos Nokut som høyskole. Mæland tror ikke folk kommer til å reagere på at Norge kan få private universiteter.

– De største og beste universitetene utenlands er jo i mange land ofte private. Det er nesten rart vi ikke har fått det enda i Norge, mener han.

Venstresiden i norsk politikk har vært skeptiske til private, kommersielle løsninger i velferdssektoren.

Lise Selnes, Arbeiderpartiets talsperson for høyere utdanning og forskning, skriver til Universitas at de derimot ikke har noe mot at dagens eksisterende private høyskoler blir universiteter.

“Vi ønsker ikke at høyere utdanning skal kommersialiseres ytterligere i Norge. Samtidig er det etablert gode private høyskoler i Norge, og at de ønsker å kvalifisere seg til å bli universitet ser vi som naturlig”, skriver hun.

Universitet med praksisnære utdanninger?

Kristiania har også flagget et ønske om å bli et universitet.

Rektor ved skolen Trine Meza er derfor positiv til flere av de foreslåtte endringene i rapporten, blant annet at de gir fleksibilitet. Kristiania kommer derimot ikke til å søke om å bli universitet med det første.

– Vi startet opp med doktorgradsprogrammer i fjor og vil uteksaminere første kull 2024/2025, så det vil fortsatt ta noen år før vi kan søke om å bli universitet.

De har lenge profilert seg på å jobbe tett med bransjene studentene skal arbeide i etter studiene, og at utdanningene er praksisnære.

Meza tror ikke denne fagprofilen svekkes om Kristiania blir Universitetet Kristiania.

– Vi fjerner oss ikke fra arbeidslivet fordi vi blir universitet. Det trenger ikke være en motsetning mellom praksisnære utdanninger og det å drive akademisk arbeid på høyt nivå, mener Meza og legger til at hun ikke tror det blir en stor debatt om private universiteter i Norge.

Illusjonsmakeri

En som derimot har ytret skepsis til flere universiteter, er Lars Gule, tidligere førsteamanuensis ved Oslomet. Han er heller ikke så bekymret for muligheten for etablering av private universiteter som følge av utvalgets forslag.

– Jeg var fra før av bekymret over hvor enkelt det er å bli universitet i dag uten at ressurser følger med. Stemmer det at utvalget foreslår mulige lettelser på krav, hjelper det ikke, sier Gule.

Han ønsker seg en overordnet debatt om vi i det hele tatt trenger flere universiteter.

– Da må vi også stille oss spørsmålet om hva et universitet er og skal være. Hva er hensikten med universitetene og med høyere utdanning? Hvor mange master- og doktorgrader trenger vi - og innenfor hvilke områder?

Gule synes det er synd at dagens universitetspolitikk er på vei bort fra den desentraliserte høyskolestrukturen.

– Hva vil skje når flere ønsker å bli universiteter?

Jo, man må slå seg sammen. Det fører til at vi først får flercampusuniversiteter. Det er en felle.

– Når pengene kniper, må man enten legge ned i distriktene eller drive med ostehøvelkutt som ødelegger for læring og forskningsarbeid. Det er illusjonsmakeri å tro at dette går bra. Hvis Ola Borten Moe sier noe annet, så bløffer han eller så vet han ikke hva som skjer.