A-en i Akademia står for Ableism

Det er systemsvikt i tilretteleggingen for studenter med nedsatt funksjonsevne.

Publisert Sist oppdatert

Si din mening

Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

  • Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom. Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller.
  • Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende.
  • Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

Det er ganske dritt å være syk. Men jeg vil påstå at det er verre å være syk til enhver tid, slik det er for de av oss som har kroniske lidelser eller nedsatt funksjonsevne. Det blir ikke bedre når strukturene kjemper mot en.

Et system er ableist når det produserer utfall som om individene som designet det ønsket å forskjellsbehandle dem med funksjonsnedsettelser. Jeg vil påstå at merkelappen er beskrivende for samfunnet vårt som helhet, og at høyere utdanning ikke er noe unntak. For de som er syke nok er høyere utdanning i praksis lukket. Tror du jeg overdriver? La oss se på prognosene.

Gitt at man studerer fulltid, får man i dag 8788,- i studiestøtte i måneden, noe som for mange ikke er nok til å dekke utgiftene i løpet av en måned til å begynne med. Har man nedsatt funksjonsevne – som gjør at man ikke kan jobbe ved siden av studiene – kan man få et tilleggsstipend på 4000,-. Dette gir deg samlet 12788,- i måneden – neppe en sum man blir hjemløs av – men det er gitt at du har mulighet eller evne til å studere fulltid. Det er det slett ikke alle som har – i hvert fall ikke kronisk syke.

Men da er det vel bare å studere på deltid? Joda, så lenge du kan leve på 4394 kroner i måneden. Men da er det vel bare for NAV å ta mellomlegget? Joda, så lenge det hadde vært en mulighet. Det er det ikke, og med den gjennomsnittlige prisen på 10.294, for en 1-roms leilighet, og 6.528,- for et rom i et bofellesskap, vil jeg hevde at dette faktisk er til å bli hjemløs av.

Du kan alltids bli boende hjemme eller få økonomisk støtte hjemmefra, men for majoriteten av studenter er ikke dette tilfelle, ei heller et alternativ. Dette betyr i praksis at om du har en kronisk lidelse eller nedsatt funksjonsevne presses du til å studere fulltid om du skal ha håp om å klare å dekke utgiftene dine.

Det finnes per i dag ikke en tilrettelegging som gjør at denne gruppen får en reell sjanse til å studere. De kan studere mindre, og bli dømt til økonomisk ruin, eller studere mer enn de evner, og feile spektakulært.

Jeg skulle ønske det var her det sluttet, men jeg kan dessverre fortsette.

Lånekassen skriver på sine nettsider at en fagspesialist må bekrefte at du har nedsatt funksjonsevne. Dette betyr at du allerede må være diagnostisert før du begynner å studere om du skal ha rett på tillegsstipendet fra starten av. Er du ikke diagnostisert fra før av må du ordne det selv, og også selvfølgelig dekke utgiftene for å få en diagnose. Men okei, la oss si at det løser seg på en eller annen måte. Du har uansett så vidt begynt kampen om å bevise at du er syk.

Går vi videre til undervisning og eksamen, er også systemene som er på plass for å hjelpe til ved eventuell sykdom lite tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne eller kroniske lidelser. For hvis du er syk og ikke kan møte opp til undervisning eller eksamen, må du samtidig være frisk nok til å komme deg til fastlegen for å kjøpe en legeattest for å få godkjent fraværet.

Du skal helst også være nødt til å gjøre dette i hvert enkelttilfelle, for å få en generell legeerklæring på kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse ville gjort det for enkelt for deg og fastlegen din. Dette kan for mange være mye jobb, og hvis du synes det høres lett ut, kan det være fordi du er frisk.

Det er ikke så lett å være student med kronisk lidelse eller funksjonsnedsettelse, når systemet jobber imot deg. Man burde ikke bli presset til å studere fulltid for å kunne ha råd til å leve ved siden av studiene, og samtidig bli presentert en haug med dørstokker man må over for å kunne få den hjelpen man trenger.

Vi trenger endringer. En begynnelse kunne vært full grunnstøtte og tilleggsstipend uavhengig av funksjonsevne, så ikke høyere utdanning er lukket for dem som ikke er friske nok. Det er ingen som burde holdes fra å ta høyere utdanning fordi systemet ikke er tilrettelagt for dem. SiO burde også vurdere å utvide tilretteleggingstilbudet sitt, slik at det ikke bare gjelder for personer med nedsatte fysiske funksjonsevner.

Det må uansett gjøres noen grundige strukturelle endringer, slik at ‘syke’ studenter skal få den samme muligheten som andre til å fullføre høyere utdanning uten at institusjonene spenner bein på dem før de kommer inn døra.

Powered by Labrador CMS