Konservative studenter inviterer til diskusjon

Født sånn eller er blitt sånn? Det spurte Harald Eia i NRK serien «Hjernevask» i 2010, og sparket i gang en stor debatt om kjønn og genetikk. Serien skapte så mye hodebry at NRK valgte å fjerne den fra nett.

Den konfronterende intervjustilen og konklusjonene om at arv spiller en større rolle enn man tror var kjernen i debatten. Flere av de som var med på programmet følte seg også hengt ut. Nå kommer serien tilbake igjen på NRKs nettsider.

Hjernevask møter Faks

I anledning 10-årsjubileet til NRK-programmet «Hjernevask» hadde Foreningen for alle konservative studenter (FAKS) invitert Harald Eia til å reflektere om arv og miljø-debatten. Pandemien satte en stopper for arrangementet.

To år senere skal møtet mellom Faks og Hjernevask endelig skje - men med programmets produsent Ole Martin Ihle som reserve da Eia måtte melde avbud grunnet sykdom i familien.

I kjellerlokalet Betong på Chateau Neuf sitter rundt 50 folk, 80 prosent av dem menn, klare for å høre om Hjernevask 12 år etter. Dette gjør de for å belyse meninger de mener ikke får plass i «mainstream media». Nestleder i Faks Sondov Dahlen forklarer hvorfor de har invitert til prat om Hjernevask:

– Det viktigste er at vi er interessert i meninger. Vi har ingen meninger, men synes det er gøy å høre hva folk mener.

– Artige og kontroversielle temaer som ikke blir snakket om så mye, fortsetter Dahlen.

Leder i Faks Ingrid Thorkildsen forteller at hun tidlig i studieperioden følte det var noen meninger rundt lunsjbordet andre ikke var helt åpne for.

– Det var sånn: «Nei, det snakker vi ikke om, det kan du ikke mene». Du ble veldig fort stemplet som et eller annet, sier hun.

Woke eller anti-woke

Dermed er altså produksjonsansvarlig for Hjernevask Ole Martin Ihle på plass for å snakke om programmet et godt tiår etter første sending på NRK.

Han forteller under arrangementet at han ble skuddredd av å bli intervjuet av Universitas. Men ikke fordi han er redd for å bli kansellert.

– Jeg blir redd for å bli en gammel gubbe, sier han.

Han føler man absolutt kan trekke inn arv- og miljødebatten uten å frykte kansellering.

– Takhøyden er høy i dag. Om man er på Twitter, får man inntrykk av at folk vil kjølhale deg for å si noe galt, men sånn er ikke opplevelsen min av media generelt, sier Ihle.

Under arrangementet merker man at Ihle ikke er redd for å si det han vil:

– Det er en grunn til at homofile får apekopper, og ikke lesbiske, sier han om en av episodene, der det blir lagt frem en hypotese om at menn ønsker mer tilfeldig sex enn kvinner.

Sitatet fører til buing fra salen. Etterpå presiserer Ihle:

– Jeg er ikke anti-woke, tross den apekopp-kommentaren.

Selv om Ihle ikke føler på et presset ytringsrom, forteller medlemmene i Faks at de finner det vanskeligere. Kjetil Willoch mener arvedebatten blir truffet av dette.

– Woke, de avviser ideen om arv. De tenker ikke på den engang, sier han.

Nesten bare menn i salen

– Jeg tror de store tesene i programmet fortsatt har støtte i vitenskapen, men det er mye ny kunnskap som har kommet til, og enkelte ting må nok nyanseres litt, sier Ihle til Universitas.

Harald Eia legger til, i en e-post til Universitas, at han mener det har skjedd store endringer de siste tolv årene innenfor sosiologi:

«Der er det nå flere sosiologer som har innarbeidet genetiske effekter i sine studier av sosial ulikhet. Det er flere sånne gledelige tegn på at avvisningen av biologi er på retur», skriver Eia.

Han mener at «evolusjonspsykologiske perspektiver» også er mindre uglesett enn før.

«Blant forskere er det større åpenhet og interesse for denne tenkemåten», skriver han.

Under samtalen er kjønn og likestilling sentralt - som i det tolv år gamle programmet. Men i salen er det ett kjønn som ser ut til å mangle, nemlig kvinnene. Omtrent 20 prosent av publikum er kvinner.

Det er likevel mer enn på et vanlig Faks-møte, skal vi tro Kjetil Willoch. Han anslår at det stort sett er snakk om maks ti prosent kvinner.

– Alle Faks-møter er nok litt mannsdominerte. Vi legger ut på Facebook, og ønsker at de skal komme om de vil. De er velkomne, sier han.

I seng med Jordan Peterson

Ole Martin Ihle kan fortelle at Hjernevask har blitt best mottatt av konservative menn på høyresiden.

– Jordan Peterson viste et klipp fra hjernevask i en debatt i Canada. Vi får fortsatt mailer fra kristenkonservative i Øst-Europa som digger programmet. Vi havner i seng med noen som vi ikke ønsker å havne i seng med. Det er en pussig og litt kjip konsekvens av programmet, forteller Ihle.

Han forteller at dette aldri var intensjonen til han og Harald Eia, og at de selv er sentrumsnære og sosialdemokrater.

– Genetikk og biologi blir ofte stemplet som kunnskap som er på lag med høyresiden på et eller annet vis. Det var veldig viktig for oss at vi skulle jobbe imot denne forestillingen. Men jeg er litt usikker på om vi lyktes, sier Ihle.

Harald Eia skriver til Universitas at venstresiden burde sette seg mer inn i tematikk som adferdsgenetikk.

«Venstresiden gjør seg sårbar hvis den politiserer vitenskap», skriver han.

Ihle forteller at de to begge er sentrumsnære politisk, og slett ikke på høyresiden.

Mer enn bare FrP

Ingrid Thorkildsen og Sondov Dahlen forteller at heller ikke foreningen Faks plasserer seg på høyresiden av politikken:

– Hva er den konservative delen av Foreningen for alle konservative studenter?

– Jeg synes egentlig navnet er litt gøy, fordi det er så utrolig stor variasjon i konservative meninger. Du har alt fra Senterpartiet og enda lengre til venstre, folk som egentlig ikke er konservative i det hele tatt. Til FrP og høyre for det, sier Dahlen.

– Konservatisme er ikke kategorisert som en ideologi, men en måte å se på verden, supplerer Thorkildsen.

Mange forbinder likevel foreningen med høyresiden, forteller Thorkildsen.

– Men i realiteten er det vanskelig å bokse oss, legger hun til.

Selv-sensurering

Selv om likestilling er sentralt under samtalen, blir kjønnsidentitet glemt – eller utelatt.

Kjetil Willoch forklarer at det delvis er fordi idéene har endret seg siden 2010:

– Og delvis fordi man må trå ganske forsiktig. Veldig, veldig, forsiktig.

– Driver dere da med litt selvsensur?

– Litt. Men hovedgreia er at det andre er så mye lettere å ta opp, og føles mye mer relevant, sier Willoch.

Også Eia og Ihle har bedrevet selv-sensur. Nå skal nemlig Hjernevask tilbake på NRK sine nettsider. Men med et unntak:

– Vi har tatt bort programmet som handlet om rase. Det programmet angret vi tidlig på at vi lagde, forteller Ihle.

Han har selv en master i African-American studies, og sier at alt som handler om genetiske IQ-forskjeller mellom befolkningsgrupper har for lite empirisk data.

– Det føltes bare galt, upassende, ufølsomt, og uinteressant. Her har vi valgt å selv-kansellere.