Hvor er det annet kjønn i filosofiundervisningen?

– Det føles uvelkomment, sier Gvantsa Utmelidze (19).

Hun går førsteåret på filosofi på Universitetet i Oslo (UiO) sammen med Astrid Engen (21) og Ida Marie Kleiberg (25). Universitas snakker med dem hver for seg, og uavhengig av hverandre. Likevel peker de alle på de samme problemene: at det er få kvinnelige studenter på deres årskull, at alle foreleserne er menn og at det ikke er noen kvinner representert i pensum.

– Ond sirkel

Tilbake i desember 2005 skrev Universitas om «Kjønnsproblemer i filosofi». Temaet for artikkelen? At det ikke var noen kvinnelige filosofer på pensum til innføringsfagene i filosofi, frafall av kvinner på studiet og svært få kvinnelige forelesere.

Artikkelen sluttet med at daværende leder for instituttet lovet endring. Mye tyder imidlertid på at de siste 17 årene ikke har vært egnet til å rokke nevneverdig ved situasjonen. Det virker som at man i år har tatt ett skritt tilbake:

– I et fag jeg har nå, «Innføring i erkjennelsesteori og vitenskapsfilosof», pleide det å være kvinnelige forfattere på pensumlisten, og feminisme var en del av faget. Men det har blitt tatt ut, sier Utmelidze. Kleiberg sier at hun synes det er rart at foreleserne står fritt til å fjerne kvinner fra pensum.

– Det virker ikke som at instituttet har noe fokus på dette, når det bare kan fjernes fra et fag totalt, sier Kleiberg.

Engen peker på at det blir en ond sirkel: – Studiet tiltrekker seg mannlige studenter som skriver positivt om Andrew Tate, og andre menn som er kjent for sitt kvinnefiendtlige syn. Hvis det hadde vært flere kvinner på pensum, og man hadde snakket mer om feminisme, så hadde det kanskje tiltrukket seg færre ekstreme.

Utmelidze mener også at fraværet av kvinnelige filosofer på pensum skaper dårlige holdninger: – Når professorene, som er folk man ser opp til, ikke snakker om kvinner, bekrefter de synet på at det ikke er noen kvinner som har noe å si innenfor filosofi. Men det stemmer jo ikke, vi bare lærer ikke om dem, og da får man inntrykk av at de ikke eksisterer.

Og ifølge Umelidze er dette med på å skape en dårlig holdning til kvinner blant enkelte av de mannlige studentene: – Det har visstnok blitt overhørt av noen på studiet at en mannlig student sa: «Jeg har aldri hatt en intelligent samtale med en kvinne.»

– Det går rykter om hvordan filosofi er. At det er mannsdominert, sier Engen og fortsetter:

– Likevel var det fortsatt sjokkerende, ikke bare på grunn av at det var mange mannlige studenter, men at det ikke var flere kvinner på pensum. Vi lever jo tross alt i 2022.

Fagutvalget møter motstand

Allan Sæther Thommessen (26) og Marcus Holst-Pedersen (24) i fagutvalget for filosofi (FUFF) er heller ikke optimistisk innstilt. De sier at de har tatt opp mangelen på kvinnerepresentasjon med Programrådet for filosofi flere ganger.

– Vi ser ikke noen bedring ved å snakke med dem. De har hørt mange ganger hva vi har å si, og de har ikke gjort noe med det, sier Thommessen. Deres teori for årsaken til at det er så få kvinner på pensum er at studiet har et stort fokus på filosofihistorie.

– Det fantes jo kvinnelige filosofer i antikken også, men de ble ikke definert som det, sier Thommessen.

– Ved å dytte den filosofihistoriske kanonen foran seg har foreleserne kunnet argumentere for å bare ha menn på pensum. Jeg mener at man heller burde se hvordan denne kanonen har blitt dannet.

Men de har i stedet bestemt seg for at spørsmålene som stilles skal være basert på det døde, hvite menn tenkte, sier Holst-Pedersen, og legger til: – Veldig mange av de mannlige filosofene vi lærer om er dårlige forbilder, og har shitty kvinnesyn.

Fagansvarlig: – Veldig beklagelig

Reidar Kiljan Maliks har vært fagansvarlig på filosofistudiet siden i høst. Han sier at de er bevisste betydningen av å inkludere kvinnelige filosofer på pensumlista. Etter at fagutvalget tok opp problemstillingen med ledelsen, sier han at det har blitt diskutert både i programrådsmøtet og på lærermøtet.

– Vi planlegger å diskutere det i videre møter, fordi vi oppfatter det som sentralt. Vi forsøker å unngå å få svært mannsdominerte kurs.

– Men dette er jo ikke en ny problemstilling, hvorfor er det så vanskelig å få til en endring?

–Det har i år vært fokus på økt kvinnerepresentasjon i faget exphil, der det har blitt laget en ny bok med betydelig flere kvinnelige forfattere. I tillegg har vi nylig opprettet en gruppe som har som oppdrag å se på kvinnerepresentasjon i filosofi. Vi ønsker å øke andelen kvinner, ikke bare på pensum, men også blant de som underviser.

– Hva tenker du om at kvinnelige studenter opplever studiet som uvelkomment?

– Det er veldig beklagelig om kvinnelige studenter føler seg uvelkomne. Selvfølgelig er de velkomne her. Og som sagt har vi tatt tak i det, nettopp fordi vi har fått signaler fra studentene.

Det er opp til hver enkelt underviser å bestemme pensum, men Maliks bekrefter at de er kjent med kritikken hva gjelder pensum i faget Innføring i erkjennelsesteori og vitenskapsfilosofi.

Det er Pål Fjeldvig Antonsen, førstelektor i filosofi ved UiO, som underviser og fastsetter pensum i dette faget. Han sier at det ikke er noen spesifikk grunn til at kvinnelige forfattere er fjernet fra pensum i år, og at feminisme ikke er en del av undervisningen.

– Pensumet endrer seg fra semester til semester. Jeg gjør endringer i pensum hele tiden. Jeg ville lage et kurs med én tankerekke gjennom hele kurset. Der var ikke feminisme en komponent. Antonsen viser til at filosofi historisk sett har vært et mannsdominert fag.

– Det var ikke noe bevisst valg om å ekskludere feminisme, men det var ikke en del av dette semesterets narrativ.

Uvanlig få kvinner på master

Utmelidze sier at det er svært få kvinner på masternivå. Hun synes ikke det er så underlig, da alle professorene hun hittil har hatt på studiet er menn. Kleiberg mener det er talende for undervisning og pensum at så mange kvinner faller fra.

– Hvorfor? Man leser om ting som man ikke føler er relevant, og ikke kjenner seg igjen i.

Fagansvarlig bekrefter at det dette semesteret er uvanlige få kvinner på masternivå. Det som har vært normalen fra 2015 og fremover er at rundt en tredjedel på master i filosofi er kvinner.

– Men denne høsten er det en spesiell situasjon. Av totalt 42 studenter med opptak til master er seks kvinner. Det er veldig dårlige tall. Maliks er imidlertid usikker på om dette er en tendens.

– Om fallet vedvarer må vi prøve å forstå det. Vi tar det veldig seriøst, og ønsker å vite hvorfor, og hva vi kan gjøre for å rekruttere flere kvinner, og at de skal bli i programmet. Kleiberg, som egentlig bare har meldt seg opp på årsstudium i filosofi, sier at hun vurderer å gå videre.

– Jeg synes filosofi er veldig gøy, og får lyst til å lese mer, særlig utenfor pensum. Også vil hun snakke med kvinnene på masternivå. Kleiberg sier at hun egentlig blir inspirert av at hun ser at det kan bli en forbedring.

– Men det er jo veldig synd. Og det at det er så få kvinner på master, viser at de fleste blir demotivert. Vi skal jo finne frem til ny kunnskap, men så taper vi så mange på veien. Engasjementet deles av flere:

– Vi bryr oss veldig mye om dette. Vi driver litt sånn aktivisme, fordi det har vært så ille at vi føler at vi må gjøre noe, avslutter Engen.