Sett Chat GPT i akademias tjeneste
Chat GPT er den lovende teknologien som kan bli et monster. Akademia må finne fram pisken.
Vi mennesker møter Chat GPT med skrekkblandet fryd. De argeste kritikerne vil ødelegge hele driten. De mest optimistiske ser for seg å aldri mer måtte åpne en bok.
Men all digital, ny teknologi er mer enn bare passive verktøy vi kan ødelegge, bruke eller legge fra oss - den former oss og vi former den. Akademia må ta ansvar for å sette Chat GPT og teknologien bak - kunstig intelligens (KI) - til å tjene menneskets beste.
Når vi snakker om Chat GPT og høyere utdanning er det de negative sidene vi fokuserer på. I denne avisas spalter har det handlet om hvordan bruk av chatbot på universitetet kan være fusk.
I Morgenbladet har kommentator Lena Lindgren i påpekt at vi ikke kan effektivisere vekk måten akademia lager kunnskap på: “vi skal lese, skrive og tenke utrolig mye dårlig før det forhåpentligvis dukker opp en bra, eller halvbra, setning.”
Det er gode innvendinger. Men vi trenger mer enn gode innvendinger i møte med KI. Chat GPT kommer aldri til å forsvinne, uansett hvor skeptiske vi er. Tvert imot vil denne teknologien bli kraftigere og mer effektiv.
Derfor må vi trekke de kritiske innvendingene et par hakk lenger, og spørre oss selv hvordan vi på best mulig måte kan la teknologien tjene oss - og ikke motsatt.
Da ser pisk ut til å være nyttigst.
Internett er et godt eksempel på hva som skjer hvis man ikke gidder å temme ny teknologi. Da det nå så velkjente nettet kom, ble det av mange avfeid som tull og unødvendig. Ensidig kritikk (jeg tenker på det famøse leserinnlegget fra 1996 med tittelen “Internett er en flopp!”) og likegyldige skuldertrekk lot internett vokse til å bli et monster.
Internetts skyggesider har aldri vært tydeligere: Skakkjørte presidentvalg, overgrepsnettverk, algoritmer fra helvete og et oppmerksomhetsspenn som ikke engang takler TikTok.
Dermed er det innlysende hvorfor Chat GPT må temmes. Med chatboten og dens kunstige intelligens risikerer vi å gå i den samme fella som med internett. Det er allerede rapportert at den serverer grove kunnskapsfeil. Denne teknologien kan vokse til å bli et monster som i beste fall gjør mennesker dumme, eller i verste fall utnyttes for å oppnå onde hensikter.
Høyere utdanning er i en unik posisjon for å ta opp kampen mot disse kunnskapsfeilene, hvis vi lar fri tanke og kritiske spørsmål føre an. Akademia styres av et virkelig ønske om å endre verden til det bedre, og ikke av journalistikkens tabloide sug, næringslivets pengejag eller politikkens maktbegjær.
Dessuten har akademia gode erfaringer med å svinge svepen i kunnskapens navn. Vi har 2000 år med nitid kultivering av studenter på samvittigheten. Det lar seg overføre til arbeidet som må gjøres med kunstig intelligens. For akkurat som et menneske blir en chatbot smartere, jo mer informasjon den får.
Hvordan gjøres dette arbeidet? Den akademiske pisken svir best når forskere gjør det de alltid har gjort: Å servere nyansert og korrekt informasjon. De må fore chatbotene med sin kunnskap, på samme måte som de allerede bidrar med kunnskap til leksikon og bøker. I fremtiden bør dette skje i mer ordnede former, på samme måte som bøker redigeres og utgis av forlag.
Skal ny teknologi stå i menneskehetens tjeneste, må noen lede an. Det er på tide å brette opp de akademiske ermene, for Chat GPT er kommet for å bli.