Fem Arthurer i et multivers

Kvantefysikeren Thomas er Universitetet i Oslos sterkeste akademiske våpen, og like ved å få publisert teorien som vil kunne bli hans nobelprisverdige gjennombrudd. Han har jobbet dag inn og dag ut de siste ti årene med en multivers-teori, som vil kunne bevise at det eksisterer flere virkeligheter enn vår egen.

Men så, i det som først fortoner seg som en narrestrek av dimensjoner, dukker det opp stadig flere alternative variasjoner av han selv i den ellers isolerte Blindern-boblen han lever i. Møtet med humaniora-Thomas, suicidal-Thomas, stoner-Thomas, samt en overdreven utgave av den allerede svært usentimentale fysiker-Thomas fra vårt eget univers, tvinger ham til å konfronteres med egne livsvalg.

Dét er premisset for regissør Jakob Rørviks spillefilmdebut Thomas mot Thomas (en sensasjonell teori om det ubetydelige livet i multiverset), som hadde premiere forrige uke.

– Jeg tror det er lett å tenke at dette er en veldig nerdete film med masse fysikk, men fysikken er bare et springbrett for å snakke om de allmennmenneskelige problemstillingene, forklarer Rørvik.

Vi møter ham og hovedrolleinnehaver Arthur Berning i foajeen til Fysikkbygningen på Blindern, der majoriteten av scenene i filmen er spilt inn. Her, i fysikkgenienes høyborg, har Rørvik også skaffet reell realfaglig ekspertise. Med på laget fikk filmteamet nemlig fysikkprofessoren Are Raklev. Mer om det senere.

Puster inn akademisk luft

For selv har hverken Rørvik eller Berning, kjent fra filmer som Mannen som elsket Yngve og Ninjababy, fartstid fra Blindern å skilte med. Faktisk hadde Berning aldri satt foten innenfor et universitet – inntil han altså skulle spille rollen som ikke bare én, men fem varianter av samme UiO-professor.

– Jeg har null kroner i studielån, forklarer Berning, og legger til: – Jeg søkte meg inn på et åpent studie i psykologi da jeg var rundt 20, og hadde ikke dårlig snitt – det var helt OK det altså – men det var så jævlig mange som søkte. Så da jobbet jeg på en sliten kaffebar i Bergen i stedet. Tror jeg tjente 70 kroner timen. Skikkelig hundeliv.

Det ga ikke mersmak for studentlivet. Vått og kaldt, og breiflabb overalt – Rørvik forlot også vestlandsbyen kjapt. Etter ett og et halvt år som medievitenskapsstudent ved Universitetet i Bergen, dro han til London for å studere film og regi.

– Pluss at jeg har mange venner som er akademikere, så det er litt den luften jeg puster i. Men inspirasjonen bak Thomas mot Thomas kom annensteds fra:

– Selve utgangspunktet for filmen var et nachspiel for mange år siden, hvor noen begynte å snakke om mange-verdeners-fortolkningen. På det tidspunktet var det ikke så oppe og fremme i filmkulturen, og der og da slo teorien meg som et utrolig bra startpunkt for å fortelle en historie om en karakter som står i en krise av livsvalg.

Snille fysikere

For tittelkarakteren Thomas sin del, er den sentrale utfordringen å balansere karrieren med livet som deltidspappa. Han låser seg stadig inne på kontoret for å fortsette arbeidet med multiversets mysterier, for å gang på gang gå glipp av, eller rett og slett ignorere, viktige hendelser i sønnen Aleksanders liv.

– Jeg synes bare at det er… Faen, nå merker jeg at jeg er bakfull, innrømmer Rørvik. Kvelden før vi møtes til intervju, har Rørvik og Berning nemlig vært på premierefest.

– Nei, men altså, det ble sagt om Nietzsche en gang at han var god på eksistensen, men dårlig på livet. Og nettopp den spagaten synes jeg er veldig interessant.

– Så det er ikke sånn at fysikere bare er helt ræva folk?

– Nei, absolutt ikke! Men Thomas er jo en person som er eller ønsker å være helt i toppsjiktet, og da følger det jo med en del på lasset. Det henger ofte sammen med elendighet i relasjoner til både koner og barn, sier Rørvik.

– Hvor kommer de dårlige sidene til Thomas fra da?

– Nei, de kommer jo direkte fra meg, skyter Berning inn, før han utdyper: – Men Thomas er ikke egentlig en drittsekk, han får det bare ikke til. Uavhengig av hvor patologisk kynismen til Thomas er, er han uansett unntaket fra regelen, fastslår Berning.

– En av mine beste venner har faktisk doktorgrad i teoretisk fysikk, og han er kjempesympatisk. Are også. Så jeg har bare møtt snille fysikere, jeg altså.

Professorhjelp

– He he. Are Raklev, mannen som er Thomas’ sympatiske motpart fra virkeligheten, humrer når han noen dager senere blir konfrontert med Bernings karakteristikk.

– Bare for å gjøre det klart: Thomas er ikke basert på meg. Men den voldsomme kaffedrikkingen i filmen ligner hvertfall mye på virkeligheten! Professoren i teoretisk fysikk ble hanket inn som vitenskapelig rådgiver for filmen, men bidro også til at bildet som gis av akademia ble korrekt.

Fra et langt mer nøkternt kontor enn det store, lyse rommet Thomas tilbringer mesteparten av sine våkne (og sovende) timer i, forteller den vaskeekte kvantefysikeren hvordan en vanlig arbeidshverdag på Fysisk institutt ser ut.

– Som professor går jobben min mest ut på å svare på mail. Raklev ler igjen.

– Men hvis jeg skal svare seriøst på det her, så er det fryktelig artig, kreativt – og dette vil kanskje overraske enkelte – også veldig sosialt å arbeide som fysiker. Alle disse tingene som øvre Blindern kanskje ikke helt forstår seg på.

Der Raklev spesialiserer seg i mørk materie, er Thomas’ akademiske prosjekt å bevise eksistensen av multiverset. Arbeidet hans tar utgangspunkt i en ekte fysisk teori, som hadde sin storhetstid i fagmiljøet for et par tiår siden. Nylig har multivers-fortolkningen imidlertid fått nytt liv via filmen Everything Everywhere All At Once og gjennom Marvels superheltmultivers.

– Det er flust med multivers-filmer for tiden. Hva tror du er grunnen til at historier om alternative virkeligheter appellerer til folk?

– Tja, det er vel noe med tidsånden… Raklev nøler.

– Jeg tror ikke jeg har noen større innsikt på det feltet. Den alternative versjonen av meg som ble litteraturviter ville sikkert kunne gitt et bedre svar.

Kodenavn Ravi

Det var dog tilfeldig at Thomas mot Thomas sammenfalt med oppblomstringen av multivers-teorier i Hollywood. Rørvik startet arbeidet med manuset for fem år siden, lenge før mange-verdenersfortolkningen fikk den plassen den har i populærkulturen i dag. Thomas mot Thomas skiller seg også fra de spesialeffekttunge filmene fra USA, med sin forankring i den mundane, norske hverdagen.

– Dette er jo ikke en film som sensasjonaliserer. Det er en veldig jordnær multivers-film, forklarer Berning. Rørvik stemmer i.

– Ja, det er et abstrakt konsept, men det blir òg veldig håndfast når du har en fysikkprofessor som snakker om det. Det legger til rette for at man kan prate ut om eksistensielle tanker, uten at det blir kleint, sier Rørvik.

Thomas’ situasjon er sånn sett en påminnelse for oss alle om hvordan livet kunne vært om man prioriterte annerledes, mener Rørvik.

– Alt som kan skje, det skjer, ifølge multivers-teorien. Det er jo en utrolig besnærende tanke, særlig for meg som historieforteller. Den åpner muligheten for at det finnes parallelle univers hvor du og jeg ble fysikere eller spiller basket i NBA, liksom.

– Det er altså det som hadde vært ditt alter ego, om du befant deg i samme situasjon som Thomas?

– Nei…, sier Rørvik og ler bort spørsmålet.

– Hva med deg, Arthur?

Berning drar på det. – Før mamma fant ut at jeg skulle hete Arthur, så hadde jeg tre andre navn. Og hvert av de navnene tror jeg ville definert personen jeg ble.

– Som var?

– Det ene var Attila, det andre var Igor og det tredje var Ravi.

Da satte en ansvarsfull bestefar heldigvis ned foten, og Arthur ble Arthur. Og nå også Thomas.