Biologi som forklaring?

En fredagskveld for noen uker siden trappet jeg opp på Chateau Neuf for å se på panelsamtalen “Hjernevask - 12 år etter”. Ikke hadde jeg sett på ‘Hjernevask’, men jeg hadde fått med meg at Harald Eia skulle komme, og han liker jeg jo, og jeg visste at Hjernevask skapte stor offentlig debatt i sin tid. Serien tok opp temaer knyttet til debatten om hva som betyr mest av arv og miljø. Debatten er aktuell så lenge vi har forskjeller i samfunnet - og det kommer vi nok alltid til å ha. Med dét i mente måtte panelsamtalen bli bra.

Det viste seg at Harald Eia måtte melde avbud. Det var produsentansvarlig Ole Martin Ihle som var plasteret på såret. Glansen var vekke. Jeg begynte å fundere på hvorvidt det fantes bedre alternativer å bruke en fredagskveld på, men jeg endte opp med å gi samtalen et forsøk. Og interessante tanker kom, særlig på forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidsliv og skolehverdag.

I samtalen snakket Ole Martin og moderator om biologiske forskjeller som forklaring på kjønnsdelt arbeidsliv. Det de i serien fant ut av, var at det fortsatt er betydelige kjønnsforskjeller når det gjelder valg av yrke, økende likestilling til tross.

De tok da utgangspunkt i NOUen «Kjønn og lønn» fra 2008. I rapporten fant kommisjonen blant annet disse tallene: 70 prosent av ansatte i offentlig sektor er kvinner og 63 prosent av ansatte i privat sektor er menn. 1 av 3 ledere er kvinner.

Hvordan er utviklingen på arbeidsmarkedet i dag? SSB har utviklet en likestillingsindikator, med sammenlignbare tall fra 2010 til i dag. Indikatoren viser at forholdet mellom kjønnene på bruttoinntekt utvikler seg i mer likestilt retning, det er fortsatt flere sysselsatte kvinner (37 prosent) enn sysselsatte menn (16 prosent) som jobber deltid, og kjønnsdelingen på offentlig og privat sektor er som i 2010.

En interessant utvikling vi kommer til å se konturene av i årene fremover er at betydelig større andel kvinner tar høyere utdanning; 40 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mot 31 prosent av mennene. Hvordan vil høyere utdanningsforskjeller påvirke fremtidig arbeidsliv?

Er det nødvendig å gripe inn på hvor menn og kvinner velger å jobbe hen? Dette er spørsmål som kommer når vi titter på tallene med hodet på skrå.

Kan kjønnsforskjellene på arbeidsliv og utdanning forklares biologisk, altså at det er naturlige forskjeller mellom menn og kvinner? Det må i alle fall være med i ligningen når vi former vårt samfunn i fremtiden, ifølge Ole Martin. Hvordan skal for eksempel en fremtidig skolehverdag se ut når vi vet at menn og kvinner utvikler seg kognitivt forskjellig?

Det kan virke som dagens skolesystem passer kvinners kognitive utvikling i barne- og ungdomsår spesielt godt. Utvalget Camilla Stoltenberg ledet, som arbeidet med kjønnsforskjeller i skolen, peker på at de store kjønnsforskjellene utover i grunnskolen og på videregående er slående.

Tiltak må til for å bedre gutters skolehverdag. Likevel understreker utvalget at det er store likheter mellom kjønnene og stor variasjon innen hvert kjønn. Ingen svar er enkle, og problemstillingen er sammensatt.

I dag er det fortsatt kjønnsforskjeller i valg av yrker; praktiske og fysiske yrker som tømrer- og elektrikeryrket er fullstendig mannsdominert, med henholdsvis 99 og 97 prosent mannlig andel, mens omsorgsyrker som førskolelærer og sykepleier domineres av jenter, med henholdsvis 93 og 92 prosent kvinneandel. Spesielt omsorgsyrkene kan settes under lupen; påvirker få mannlige rollemodeller på barnehage og barneskole guttenes prestasjoner?

Dette spørsmålet blir i NOUen “Nye sjanser - bedre læring” besvart som lite relevant. Utvalget peker blant annet på at andre OECD-land med mindre tydelig skjevhet i kjønnsfordeling blant lærere, også opplever samme grad av kjønnsforskjeller på skoleprestasjoner.

Hva skal vi sitte igjen med etter denne teksten? Vi må nok være ytterligere bevisst biologiske forskjeller som en del av forklaringen på ulikhetsdebatter. Dette kan selvsagt nyanseres, og det skal nyanseres, for langt fra alt kan forklares med bare biologi.

Selv tror jeg utfordringer knyttet til utenforskap og ulike forskjeller i samfunnet er sammensatte, og nok må ses på i lys av sosioøkonomisk bakgrunn og ulike tilhørende miljøer man er i. Men at vi må ta biologi med i beregningen når vi (og med ‘vi’ mener jeg oss humanister og samfunnsvitere) driver forskning, må vi nok.

Og det må være uproblematisk. For målet er vel uansett et samfunn som jevner ut forskjellene mellom folk.