Pensumprotest

– Det er mulig å ta en utdannelse i samfunnsøkonomi uten å lære om fagutvikling og økonomiske tenkere. Det er et problem, sier Nora Heyerdahl. Hun er leder for studentorganisasjonen «Rethinking Economics Blindern», en gruppe som vil ha mer variasjon og virkelighetsnære problemstillinger i økonomifaget.

Organisasjonen dukket først opp etter finanskrisen i USA i 2008, men nådde ikke Norge før åtte år senere. Heyerdahl og resten av medlemmene har tatt stafettpinnen videre. Etter pandemien har medlemstallet skutt fart, og organisasjonen består nå av mellom 50 og 100 studenter.

Tidligere i år presenterte organisasjonen et skriftlig vedtak for universitetets økonomiske institutt, hvor de skriver at fokuset på teoretiske modeller går på bekostning av studentenes læring. De ønsker blant annet et mindre gap mellom teorier og samfunnsaktuelle problemstillinger, mer oppgaveskriving og historisk vektlegging.

– Det er en bred enighet blant mange av studentene på samfunnsøkonomi om at vi har en for rigid bachelorgrad i samfunnsøkonomi, og at vi ønsker oss mer bredde, sier Heyerdahl.

Etterlyser variasjon

– Vi synes at pensum kan være litt kjedelig, og vi mener man blir smartere studenter av å lese ting ved siden av. Det er både et tilbud til studentene og en slags protest mot at vi synes det mangler en del ting i økonomiutdanningen, forteller Heyerdahl, som sitter sammen med noen av medlemmene i etasjen under biblioteket når Universitas møter dem.

Blant disse finner vi August Ihle som har studert samfunnsøkonomi i fire uker. Han ble raskt tatt inn i geriljavarmen og mener det alternative biblioteket vil gjøre ham bedre rustet for arbeidslivet. Han er klar på at samfunnsøkonomi handler om mer enn bare tall på et papir. I tillegg er han glad i det praktiske aspektet.

– Karakterer er fint. Det betyr at man har lært noe. Men om du spør en som er utdannet samfunnsøkonom, er det få som har som jobb å formidle pensum. Mange skal jo ut i faktiske jobber, sier Ihle. Førsteårsstudent Torvald Ullestad stemmer i og argumenterer for at det i en fremtidig jobb vil være lettere å vise til kunnskapen organisasjonen fokuserer på.

– Man vet ikke helt hvordan alt henger sammen. Jeg hørte tidlig om Rethinking Economics, og ble dratt med i gruppen. Jeg ble inkludert med en gang, noe som legger et godt grunnlag for resten av utdanningen.

Eline Hagen Kleivan er også medlem av Rethinking Economics. Hun mener bachelorgraden i samfunnsøkonomi ikke alltid evner å kontekstualisere økonomien. Dette får hun imidlertid i organisasjonen. – Det som er kult med samfunnsøkonomi og vårt opplegg er at det inviterer andre studier til å lære mer om økonomi på en mer anvendt måte, sier hun.

Tid og økonomi

Marie Kirkedam er et engasjert medlem av organisasjonen. Hun synes samfunnsøkonomi skiller seg ut, fordi pensum og teori blir presentert som om det er en gitt sannhet. Hun tror man kan få mye igjen hvis man søker litt utenfor fagstoffet og knytter det opp mot utfordringene verden står overfor i dag, før hun tydeliggjør at det er viktig å lære seg pensum og modeller.

Likevel blir hun ofte sittende igjen med en rekke ubesvarte spørsmål, noe hun opplever som frustrerende. – Hvis ikke instituttet har lyst til å gi oss disse svarene, må vi ordne det selv. Vi vil lære å forstå verden rundt oss, sier Kirkedam.

De tror flere av medstudentene ville engasjert seg i og utforsket det alternativet pensumet om de hadde tid. Heyerdahl viser til oslostudentenes økonomiske situasjon, som krever at flere studenter må jobbe ved siden av studiet.

– De har ikke tid fordi de ikke har råd, slår Heyerdahl fast.

Utvikle, ikke avvikle

Medlemmene er tydelige på at samfunnsøkonomi består av flere gode fag, og poengterer at målet aldri har vært å stå i opposisjon til studieretningen. Biblioteket skal fungere som et supplement til det etablerte.

– Vi har vært smått kritiske til pensum, men vi trenger også den kunnskapen vi får på samfunnsøkonomi for å forstå det vi leser i bøkene vi benytter, påpeker Eline Kleivan.

Hun eksemplifiserer at bøkene på pensum bruker én variabel og økonomisk modell, mens bøkene de ser til i geriljahyllene benytter flere variabler. Heyerdahl forklarer at studentene ikke hadde studert samfunnsøkonomi hvis de ikke hadde likt det. Økonomifaget omtaler hun som maktens språk, noe Rethinking Economics bruker mye tid på å aktualisere når de har økonomiske diskusjoner.

– Det handler om hvordan samfunnsøkonomien har utviklet seg, og det er jo en kjærlighetserklæring til faget, konkluderer hun.

Positiv instituttleder

Steinar Holden er professor ved Universitetet i Oslos økonomiske institutt. Han er glad for at studentene viser engasjement. “Det er fint at studentene er engasjert i hva som skal med i pensum, og studenter kan også komme med forslag. Det gjelder selvfølgelig også Rethinking Economics”, skriver Holden i en e-post til Universitas. På spørsmål om han synes det er problematisk at mellom 50 og 100 studenter er kritiske til økonomipensumet, forklarer han at det er emneansvarlig som gir forslag til bøker for det enkelte emnet, før det etter hvert vedtas i Programrådet. Holden understreker at dette er en plattform hvor studentene også er representert.

Holden svarer ikke på spørsmålet om det er aktuelt med endring i pensumlista.

“Har dere et ansvar når organisasjonen synes at pensumet er lite relevant for arbeidslivet?” “Økonomisk institutt legger stor vekt på at utdanningen skal være relevant for arbeidslivet, og det er også viktig for valg av pensum”, sier han.