Hva jeg burde spurt om som student
Nå vet jeg at det å drøfte og vise at du ser nyansene, er viktigere enn de punktlistene jeg pugget før eksamen, skriver innleggsforfatteren.
I åpningstalene som studentene hører denne uka, beskrives ofte studietiden som en lykkelig tid full av muligheter. Som fersk student selv kjente jeg mest bekymring. Kom jeg til å stryke på eksamen? I dag skulle jeg ønske at jeg i stedet hadde spurt underviserne om hva som egentlig ga uttelling. Det som var rimelig uforståelig da, er slett ikke så mystisk nå som jeg har rettet noen tusen studentoppgaver.
Nå vet jeg at det å drøfte og vise at du ser nyansene, er viktigere enn de punktlistene jeg pugget før eksamen. I løpet av mine første fire år som student, stilte jeg ett eneste spørsmål på forelesning. I dag tenker jeg at studenter som spør faglige spørsmål slett ikke er plagsomme. Mange av oss som underviser mener at studenter som engasjerer seg, viser interesse og ikke tar pensum for gitt er det som gjør jobben vår meningsfull.
I studietiden lurte jeg mye på når de andre kom til å finne ut at jeg egentlig ikke var god nok til å være på universitetet, at jeg bare hadde hatt flaks og klart å lure folk til å tro at jeg hadde noe å fare med
Silje Bringsrud Fekjær, professor og fungerende prorektor for utdanning, OsloMet
Som ny student, lurte jeg på om de andre kom til å tenke at jeg var ensom hvis de så meg spise alene i kantina. Jeg skulle ønske jeg i stedet hadde spurt medstudentene mine om de ville bli med: på lunsj, på semesterstartsfest, i en studentforening eller på å studere sammen. Jeg spurte sjelden medstudenter om slikt – det virket så mye tryggere å holde seg til de vennene jeg kjente fra før. Jeg håper mange av studentene som begynner denne høsten, benytter sjansen til å få med seg moroa og møte nye folk som kan bli viktige livet ut.
I studietiden lurte jeg mye på når de andre kom til å finne ut at jeg egentlig ikke var god nok til å være på universitetet, at jeg bare hadde hatt flaks og klart å lure folk til å tro at jeg hadde noe å fare med. Trolig ville de skjønne det når de leste den neste oppgaven min. I ettertid skulle jeg ønske at jeg i stedet hadde spurt medstudentene og underviserne mine om det var noen andre som tenkte sånn. Bedragersyndromet er utbredt, vi er mange som går rundt og venter på å bli avslørt i akademia. Det som har hjulpet meg, er å slutte å skjule bekymringen og i stedet snakke høyt om hvordan vi kan håndtere det.
Min studietid ble ikke en lidelseshistorie. Jeg sto på eksamen, jeg hadde venner. Jeg lærte mye som ga meg en annen forståelse av verden og jobber som jeg har trivdes i. Likevel tenker jeg at studietiden kunne blitt både morsommere og mer lærerik dersom jeg hadde brukt tiden til å lure på helt andre ting enn det jeg bekymret meg for. Jeg håper at dere som er nye studenter vil være modige, at dere tør å ta plass, at dere undrer dere og bidrar til å gjøre undervisningen bedre.
