– Kan føre til diskriminering

Lothar Fritsch er professor i anvendt informasjonssikkerhet ved Oslomet. Han er bekymret for økte kostnader knyttet til sikkerhetsklareringer og bakgrunnssjekker. Fritsch mener de kan føre til at man unngår å ansette personer av spesifikke nasjonaliteter, eller velger bort forskning på sensitive områder.

– Konsekvensen kan jo være at forskere ikke har lyst på så mye byråkrati og kontroll, og bare dropper et tema som er for byråkratisk og gjør noe annet.

Fritsch frykter også at dette kan føre til mangel på gode søkere, spesielt i teknologisektoren.

– Det siste tiåret har vi vært helt avhengige av å få tilgang til utenlandske søkere, spesielt på doktorgradsstipend, og der er det gode matematikere fra land som Kina, Russland og Iran, sier Fritsch før han advarer:

– Dette kan føre til diskriminering av søkere med bakgrunn fra disse landene, sier Fritsch og understreker at mange av dem har levd hele sitt akademiske liv i vestlige land.

– Det er stor forskjell på kandidater som har levd sitt akademiske liv i tre vestlige land og søkere som er nylig uteksaminerte fra militærakademier i utlandet.

Fritsch forklarer i tillegg at det er Oslomet selv som må betale for bakgrunnssjekk, dersom universitetet mener det er nødvendig ved en potensiell ansettelse. Han mener det er rart at regjeringen påpeker viktigheten av bakgrunnssjekker, uten at de bevilger mer penger til universitetene.

– Spørsmålet er jo hvor skal vi egentlig ta disse midlene fra.

Oslomet innrømmer problem

Fritsch frykter forskningsmiljøene kan havne i en situasjon der de rett og slett ikke får inn godt nok kvalifiserte kandidater dersom man gjør søknadsprosessen for vanskelig. Han understreker at alle søkere kan få eksportlisens fra Utenriksdepartementet (UD) uavhengig av nasjonalitet, men dette er en prosess som kan ta 6 til 9 måneder. 

En eksportlisens er et krav ved forskning som ønsker å eksportere materiell eller kunnskap (se faktaboks).

Oslomet-forskeren påpeker også at bakgrunnssjekk kan være overflødig i noen tilfeller.

– Regjeringen, PST og e-tjenesten har alle mulighet til å sjekke personen før de får visum. Når det kommer en forsker til et norsk universitet bør vi kunne gå ut fra at myndighetene har godkjent personen til en viss grad, sier han.

Oslomet ønsket ikke å stille til intervju om saken, men HR- direktør Geir Haugstveit opplyser på e-post at de forholder seg til gjeldende retningslinjer.

Han forteller videre at Oslomet har økt fokus på sikkerhet, og dermed også økte kostnader knyttet til bakgrunnssjekker. På spørsmål om staten burde bidra med midler til bakgrunnssjekk svarer han at det er forståelig at spørsmålet melder seg, men at de uansett velger å ta denne kostnaden selv.

– Opplever dere kostnaden som et problem?

«Vi ser at det er en utfordring for enheter med mange internasjonalt ansatte.»

Haugstveit avviser at Oslomet unngår ansettelser som krever at de setter i gang bakgrunnssjekk.

Peker på upresise retningslinjer

I oktober 2020 kom det nye retningslinjer fra regjeringen. De omhandlet ansettelser av utenlandske personer på fagområder der overføring av kunnskap kan bidra til spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. 

I mars 2022 sendte regjeringen ut forslag til endring i eksportkontrollforskriften på høring som lovfester flere av disse retningslinjene. Endringen har siden blitt utsatt i flere omganger.

I påvente av en fullverdig lovendring påpeker Fritsch at dagens retningslinjer fra regjeringen er svært generelle, og at nesten all forskning kan falle under disse fagområdene.

Han får støtte fra Emil Holmen, seniorrådgiver i Seksjon for HMS og beredskap hos NTNU, som også mener regelverket er litt uklart.

– All vitenskap kan jo til en viss grad brukes til negative formål, også er det viktig at man finner en god balanse som ivaretar både forskningsmiljøene og sikkerhetspolitiske interesser.

– Unngår dere automatisk å vurdere ellers kvalifiserte søkere fra Iran, Russland eller Kina hvis de må sikkerhetsklareres?

– Nei, ikke uten videre. Fakultetene ved NTNU er selv ansvarlige for å gjennomføre risikovurdering av den enkelte stilling, og vurdere hvert tilfelle i forhold til hva personen skal jobbe med.

I januar skrev Universitetsavisa at kun én av 234 søkere fra Iran, Russland og Kina, ble ansatt ved NTNUs teknologi-fakulteter. Dekan Olav Bolland ved Institutt for ingeniørvitenskap understreket også den gang at de gjør individuelle vurderinger og fortsatt kan ansette forskere fra disse landene.

Mens noen forskere er kritiske til lovforslaget og konsekvensene for internasjonalt forskningssamarbeid, ser andre positivt på at regjeringen strammer inn på eksporten av norsk kunnskap.

Automatisk i nei-bunken

Audun Jøsang er professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Der leder han en forskningsgruppe for digital sikkerhet. Han forklarer at det er vanskelig å ansette kandidater fra spesifikke land på grunn av den foreslåtte endringen til eksportkontrollforskriften (se faktaboks). 

Han mener lovforslaget sidestiller kunnskapsoverføring med våpeneksport.

– Når vi annonserer forskningsstillinger, krever vi at kandidatene skal kunne sikkerhetsklareres.

Dette ekskluderer automatisk søkere fra mange land. Ved søknader fra for eksempel iranere legger vi til grunn at søkeren ikke kan få sikkerhetsklarering, og at de automatisk ikke er kvalifiserte.

Jøsang er likevel positiv til regjeringens foreslåtte endring av av forskriften.

– Vi har mange samarbeidspartnere i privat og offentlig sektor, og for dem kan det være vanskelig å ha samarbeid med forskningsgrupper hvor kinesiske, russiske eller iranske statsborgere deltar, sier han og legger til:

– Vi må ikke være naive.

Personal- og organisasjonsdirektør ved Universitetet i Agder Helene Braathen opplyser på e-post at de ikke benytter bakgrunnssjekk ved ansettelser, men at de nå vurderer behovet. 

Hun opplyser at hvis et fagområde er omfattet av eksportkontrollregelverket vil det være vanskelig å ansette kandidater fra høyrisikoland.

KD: Utfordrende balansegang

I en e-post til Universitas skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) at Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid, samtidig som sikkerhetstjenestene peker på kunnskapssektoren som et viktig mål for utenlandsk etterretning. 

Imidlertid vedgår han at balansen mellom åpenhet og sikkerhet kan være krevende.

«Vårt mål er å være en støtte for sektoren i disse spørsmålene», skriver Hoel og utdyper: 

«Vi vet det kan knytte seg utfordringer til ansettelser av utenlandske statsborgere, og vi har de siste årene vært opptatt av å styrke kunnskapen i sektoren om disse relevante problemstillingene. Derfor har vi blant annet utarbeidet retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.» 

Når det gjelder spørsmål om mulig ekskludering fra land som Kina, Iran og Russland opplyser departementet at sektoren også må etterleve kvalifikasjonsprinsippet. I offentlig sektor er det et lovfestet krav om å ansette kandidatene som er best kvalifiserte. 

I tillegg opplyser departementet at også likestillings- og diskrimineringsloven må følges, og at kandidater ikke skal forskjellsbehandles uten saklig grunn.