Student + KI = sant? 

KI-kjærester har rullet opp som et hett fenomen den siste tiden. Flere medier har skrevet om chatboten Replika og dens rolle som virtuell kjæreste. Det er også kjent at Oslo-studentene vasser i ensomhet. 

I fjorårets rapport fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) svarte 41 prosent at de hadde få eller ingen venner. Forsker Marita Skjuve, kjendispsykolog Peder Kjøs og studenter undres på om KI-kjæreste kan få bukt med ensomheten.

Skeptisk

BI-studentene Elisa Shum (20), Klaudia Tyburcy (23) og Iris Keser (22) er skeptisk til bruken av kunstig intelligens som et middel mot ensomhet blant studenter.

– Personlig synes jeg det er litt rart å bruke, forteller Shum.

Selv ville hun ikke brukt det, og mener det er et dårlig verktøy for unge som kjemper mot ensomhet.

Likevel vedgår hun at det kan være nyttig i noen situasjoner.

– Jeg ville vurdert det til folk som ikke har annen familie å snakke med, som for eksempel eldre mennesker på sykehjem.

Forsker: – Et alternativ

Forsker ved Sintef Marita Skjuve undersøker Replika i doktorgraden sin.

– Replika er utviklet for å kunne ha en nær relasjon med brukeren. Hva det innebærer er litt forskjellig, for noen er det mer terapeutisk, for andre er det vennskap eller romantiske relasjoner.

KI-tjenesten har spesielle egenskaper knyttet til samtaler om personlige følelser og tanker. Skjuve ser at tjenesten kan oppleves som et trygt sted hvor brukeren kan uttrykke seg fritt uten å risikere å bli dømt.

– Er det noen klare fallgruver du ser ved bruken av Replika eller liknende tjenester?

– Dette med personvern kan være en utfordring. Det er noe man burde være oppmerksom på.

Skjuve sier at chatboten ikke alltid gir svar som får brukeren til å føle seg bedre.

– Det betyr ikke at teknologien er ute etter at du skal føle deg dritt, det betyr bare at mennesker kan snakke veldig subtilt, litt i koder. Teknologien skjønner ikke alltid at vi snakker om noe annet og kan derfor respondere upassende.

Forskeren peker også på et annet problem. Når bedriftene bak tjenestene gjør oppdateringer kan det oppleves problematisk for brukeren, sier hun. Chatboten kan plutselig endre personlighet eller oppføre seg avvisende, som følge av oppdateringene.

Selv om stigma rundt personlige forhold til KI-tjenester som Replika kan hindre åpenhet blant brukere, mener hun fortsatt at chatboter kan brukes som et verktøy.

– Jeg tror aldri jeg ville gått bort til en student som jeg visste var ensom og sagt at de burde prøve Replika. Det er fordi jeg vet det har vært mye ustabilitet i teknologien og at personvern ikke er ivaretatt. I tillegg er den ikke laget av fageksperter på området ensomhet og studenter.

Likevel er Skjuve overbevist om at KI kan brukes for å hjelpe studenter med ensomhet.

– Om personvernet er vanntett og chatboten er designet med studentene i tankene, kan det være et supert alternativ.

Personvern skaper uro

Ali Reza (27) studerer informasjonssikkerhet ved UiO. Selv vurderer han ikke KI-kjæreste med det første. I likhet med Skjuve peker han på mangelen på personvern.

– Du vet ikke hvor dataene dine blir lagret, ikke sant? Du snakker med en kjæreste om alt, men det er ikke alt alle skal vite. Det skal være mellom dere to, sier han.

Reza tror ikke at veien gjennom teknologien er riktig for alle ensomme studenter. Imidlertid er han åpen for at det kan være til hjelp for noen, men at det ikke er en langsiktig løsning.

Kjendispsykolog Peder Kjøs mener det er viktig å ikke demonisere bruken av slike KI-tjenester, men er skeptisk til å erstatte andre relasjoner med KI-genererte personligheter. På spørsmål om han ville anbefalt studenter å bruke tjenesten, svarer han følgende:

– Det er klart jeg ville anbefalt hvilken som helst tjeneste man kunne hatt nytte av, men hvis man tenker at det kan erstatte relasjoner har jeg ikke noe tro på det.

Kjøs mener en chatbot mangler mye av det sentrale ved menneskelige relasjoner.

– Folk har jo hunder og katter også, ikke sant? Du kan snakke med katten, men katten gir jo faen. Det er etter min mening en helt utilfredsstillende relasjon. Når du har en venn, avliver du jo ikke vennen din når du blir litt lei.

Han trekker linjer til 2013-filmen Her, og mener at filmen på mange måter traff veldig godt for dagens situasjon. Filmen følger ensomme Theodore som utvikler et sterkt forhold til den kunstige intelligensen Samantha. 

Når Samantha og andre KI-er vokser utover menneskelig forståelse, forlater de menneskenes verden og Theodor blir nødt til å reflektere over sin forståelse av kjærlighetens kompleksitet.

– Har man sett filmen vet man vel hvor gærent det kan gå. Jeg har ikke noe tro på at vi kan ha KI-tjenester som personlige venner. Man kan ha ting å trøste seg med, men det er ikke en personlig relasjon. Det blir noe annet, sier Kjøs og legger til:

– Men det er bare å bruke det. Bare ikke som en erstatning.