Tregt i maskineriet

– Å ikke være nok på verkstedet har en reell konsekvens for utdanningen vår. Det hemmer kvaliteten. Det sier designstudent Frida Tørring (28). Hun og medstudent Håkon Skorge (34) har nettopp påbegynt tredje året på den femårige designlinja på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Nå fortviler de imidlertid over kvaliteten på utdanningen.

De tar med Universitas på en liten omvisning i verkstedssalene. Klokka er 13:08, og om drøye tre timer stenger disse rommene.

Du må kunne dine materialer

Åpningstidene på verkstedene er mellom 8.30-15:45 hver dag. Da må alle studenter som ikke er i sine siste to år av graden, altså masterstudentene, forlate verkstedene.

Utover åpningstidene er det tilgjengelig et lettverksted med hva studentene beskriver som «få og enkle maskiner», blant annet til å skjære til materialer. Verken skruer, spikere eller andre materialer fås kjøpt på lettverkstedet etter skoletid. Studenten må ta til takke med å vente til verkstedet åpner igjen dagen etter, forklarer Tørring.

De mener situasjonen ikke er ideell. – Hvis man ikke har inngående kjennskap til materialer og hvordan de oppfører seg når man behandler dem på ulike måter, er det vanskelig å designe noe som helst med det materialet, sier Tørring. Det er ikke bare på eget initiativ studentene søker til verkstedssalene etter skoledagen er over.

Skorge forteller at man blir oppfordret til å gjøre egne prosjekter ved siden av studiet, og at man bør benytte seg av verkstedene så mye som mulig. Det første året på AHO hadde skolen satt av ekstra tid slik at de skulle lære seg å bruke maskiner. Men da korona gjorde sitt inntog uteble maskinopplæringen for deres kull.

– Alle ansatte sier det: Bruk masse tid på verkstedene, da blir dere gode med materialer og det hjelper dere til å bli gode designere! Men så er jo utfordringen at vi har ikke tilgang på verkstedene, sier Skorge. Han eksemplifiserer med periodene hvor de ikke har fag som krever bruk av verkstedet.

– I hele fjor satt vi for eksempel med et mer teoretisk fag som heter Tjenestedesign, og det er selvfølgelig spennende, men du bruker ikke verkstedene mye. Klokka 16 var de ferdige for dagen, men da var verkstedet allerede stengt.

De spør seg selv hvordan de skal få tid til å øve på maskiner og forskjellige materialer, så ofte som de blir anbefalt: – Jeg elsker å være på verkstedet, og det er det vi har lyst til å få frem, men hvis jeg ikke får tid til det, hva skal jeg gjøre da? sier Skorge, før han legger til: – Og jeg er der gjerne på kveldstid!

En sirkel av spenn

Tørring og Skorge har tatt opp verkstedenes åpningstider med både ledelsen og styret, men de opplever at «alle peker på hverandre».

– Går du til foreleserne, sier de at verkstedmesterne sier at vi ikke får lov, mens verkstedmesterne sier at de ikke har penger, instituttet sier at de ikke har penger, og styret sier at de ikke har penger, sier Tørring.

Hun sier ledelsen begrunner det med at bemanningsplanen ikke lar verkstedsmesterne jobbe kveld, eller at det ikke er nok penger på bok. Hun savner likevel at de ser på løsninger.

– For ikke å nevne det at å ikke være nok på verkstedet har en reell konsekvens for utdanningen vår. Det hemmer kvaliteten på utdanningen, sier Tørring. Studentene mener at de ikke er de eneste på høgskolen som opplever dette, og sier det har blitt en liten snakkis.

– Vi opplever at vi sitter og murrer om det blant studentene, men når vi sier fra videre til ledelsen, blir det ikke tatt på alvor, sier Tørring. – Til slutt sitter man igjen og blir litt rådvill. I fjor satt jeg i studentutvalget, så da hadde jeg enda flere muligheter til å ta det opp videre, men du får et nei hver gang, sier Tørring.

De har også fått høre lignende erfaringer fra forelesere og verkstedmestere, og har inntrykk av at de også er oppgitt av situasjonen. – De ønsker jo ikke at vi skal få en dårlig utdanning. De gjør så godt de kan, men jeg skjønner at de mister motet de også, sier hun.

I 2020 fikk AHO godkjent søknaden om flere studieplasser til linja for design, og gikk fra 30 til 60 designstudenter. Arkitektur har også 60 studieplasser hvert år, mens landskapsarkitektur har 30. Skorge mener det er bra at skolen åpner for at flere får skoleplass.

Likevel frykter han det kan føre til større plassmangel. Med dobbelt så mange studenter, skulle han sett at tidene for verkstedene ble utvidet. – Jeg tenker sånn: Dobbelt så mange studenter, dobbelt så stort verksted og dobbelt så mange verkstedmestere.

Det kan selvfølgelig ikke bli helt sånn, men jeg tenker at det burde være det man kan se for seg når man dobler antallet. Man kan i hvert fall gjøre noe, sier han.

AHO svarer

«Det er alltid ønske om større plass, og verkstedene på AHO er ikke noe unntak.» Det skriver seksjonssjef for utdanning, forskning og formidling på AHO Ulrika Herlofsen i en e-post til Universitas.

Hun understreker at de har flere verksteder som skal ivareta mange fagretninger. «De er knyttet til både arkitektur, design og landskapsarkitektur. Det betyr at verkstedene har en maskinpark som både er avansert og krever sakkyndig håndtering slik at skader unngås», skriver hun.

Derfor har de valgt å ha åpningstider som samsvarer med de ansattes arbeidstid. Hun begrunner det med at det alltid skal være faglig tilstedeværelse for å kunne «bistå og sikre studentenes sikkerhet og ivareta HMS-regelverket på verkstedene». Herlofsen og AHO er forelagt kritikken fra studentene om at dårlig tilgang på verksteder fører til dårligere kvalitet på utdanningen.

Dette svarer de ikke på. Videre skriver Herlofsen at det jobbes med en campusplan sammen med Statsbygg for å se på utvidelser og mulige tilbygg på campus for å sikre bedre undervisningsplass.