Stor nedgang i utenlandske studenter

Ett studieår til prisen av 363.550 norske kroner er det studenter utenfor EU, EØS og Sveits må punge ut med for å studere ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Vårens søkertall kan endre studentmassen voldsomt ved norske utdanningsinstitusjoner. Mange utdanningsinstitusjoner har fryktet færre utenlandske studenter etter at regjeringen innførte skolepenger for studenter utenfor EU, EØS og Sveits.

Rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo Irene Alma Lønne har fått søknadsbunken for høsten. Foreløpig ser den annerledes ut. Dette gjør seg spesielt gjeldende på to av tre masterprogrammer, som undervises på engelsk.

I 2022 fikk 52 med statsborgerskap utenfor EU, EØS og Sveits tilbud om plass, hvorav 27 takket ja. I år har de tilbudt studieplasser til 29. Kun seks har takket ja og betalt for studiet. I mars sendte de ut brev direkte til søkerne og opplyste om at de måtte betale skolepenger. Da trakk flere søknaden sin.

Lønne er imidlertid positivt overrasket hvor mange som har takket ja.

– Alt tatt i betraktning har vi ikke hatt høye forventninger, sier hun, men understreker at mye fremdeles er uklart.

Lønne er redd den høye prisen vil bli et problem på sikt.

– Tidligere har det vært flere internasjonale studenter fra utenfor EU, EØS og Sveits. Vi har hatt spesielt mange studenter fra Kina. Noen har vært fra USA og også noen fra India, sier Lønne når Universitas møter henne på AHO.

Bachelorgrad til 1,5 mill

Det var i fjor regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet skrotet gratisprinsippet og foreslo studieavgift for studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Motstanden har vært massiv fra sektoren og studentene etter at det ble innført.

Avgangsstudentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) har gjort en protestmarkering ut av sine avsluttende masterprosjekter, skrev Klassekampen en stund tilbake. Med tittelen Free Education for All: It’s Not Too Late to Change Your Mind roper studentene varsko om utviklingen.

De frykter gratisprinsippet er i fare. På Khio vil egenandelen for ett studieår være mellom 400.000 og 630.000 kroner. Dermed kan en bachelor fort koste 1,5 millioner kroner. Med pris per studieår på AHO til grunn vil en bachelor også der koste en million for studentgruppen.

Leder av studentutvalget ved AHO Maija Hauger (24) frykter for konsekvensene det vil ha for kvaliteten på studiet:

– Det er veldig synd at støtten er fjernet. Vi mister et mangfold som er ganske viktig i universitets-Norge, sier hun på telefon til Universitas.

Hauger opplever at flere medstudenter føler på det samme. Innføringen av skolepenger sender et bekymrende signal, mener Hauger:

– Vi tar veldig stor stolthet i gratisprinsippet. Det er grunnleggende i norsk utdanning og det har det alltid vært, selv om det bare er for en liten gruppe.

Hun er selv designstudent på tredje året. Selv om hun fortsatt ikke er på masternivå, forteller hun at høgskolen er liten, og at de utenlandske studentene på masternivå har en stor innvirkning på det generelle miljøet på skolen.

– Å ha mange utenlandske studenter på høyskolen gir et annet perspektiv og en annen dybde i faget, spesielt opp på masternivå.

Gratisprinsipp rives vekk

Rektor Lønne beskriver endringen som et stort skifte.

– Det har vært et grunnleggende prinsipp i Norge at det skal være gratis å studere. Tidligere har det kommet forslag om å kutte denne ordningen, men de har blitt nedstemt.

Hun mener endringen er radikal. I tillegg falt beslutningen for bare et halvt år siden. Hun skulle gjerne hatt mer tid på:

– Da vedtaket kom var søknadsprosessen ved AHO allerede i gang. Mange studenter fikk ikke vite før etter at de hadde søkt at studiet ville koste dem penger. Det har vært vanskelig å beregne prisen på de ulike studiene på så kort tid.

– Den raske endringen har skapt et usikkerhetsmoment. Vi har brukt mye tid på å lande en pris og finne ut av hvordan vi skulle beregne dette når vi manglet offisielle føringer.

Skolepengene har skapt hodebry for flere i sektoren. Lønne har vært i dialog med rektorene ved Norges Musikkhøgskole og Khio, der endringen også har ført til problemer.

– Vi har hatt diskusjoner og møter flere ganger. Alle rektorene fra de 21 statlige universitetene og høyskolene i Norge har underskrevet et brev til Utdannings- og forskningskomiteen hvor vi ber dem utsette prosessen i ett til to år. Brevet ble sendt i mars.

– Vi er veldig enig i hele sektoren om at denne endringen har vært vanskelig og kommet for fort.

Verdi som kommer tilbake

Likevel mener ikke Lønne at det er så merkelig at akkurat denne endringen skjer. Norge er det eneste landet i Norden og EU hvor utenlandske studenter inntil nå ikke har måttet betale.

– Derfor er det ikke så merkelig at politikerne ser mulighet til å gjøre endringer akkurat her.

Danmark innførte skolepenger i 2006. Som resultat var det en nedgang i internasjonale studenter på 42 prosent. Regjeringen har forventet at det samme vil skje i Norge.

Søkertallene for høsten bekrefter det. Regjeringen argumenterer likevel for at kuttet er nødvendig. Lønne mener derimot at utenlandske studenter har stor verdi for det norske samfunnet.

– Gratis utdanning er selvfølgelig en kostnad, men de som tar utdanning, blir her etterpå og tilfører verdi til samfunnet. Studentene som får studieplass på AHO anser hun svært dyktige.

– Det er vanskelig å komme inn på høyskolen, og det er stor konkurranse. Når Norge fjerner støtten til utenlandske studenter, trekker vi oss vekk fra likhetsprinsippet, mener Lønne.

Hun frykter det kun blir de mest velstående som har muligheten til å studere i Norge.

– Det handler om å tiltrekke riktig kompetanse og arbeidskraft til Norge og sikre et høyt internasjonalt nivå og mangfold i samfunnet.