AHO risikerer halvert finansiering

– Det er snakk om en halvering av finansieringen hvis dette tilbudet blir vedtatt. Det vil få direkte konsekvenser for fasilitetene våre studenter benytter seg av, sier Irene Alma Lønne, rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

24. mars la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fram utsynsmeldingen om kompetansebehovene i høyere utdanning. Nå vil regjeringen at universiteter og høyskoler skal prioritere helsefag, IKT-fag og fagområder som bidrar til et grønt skifte.

I den sammenheng foreslås det et nytt finansieringssystem for høyere utdanning. Dagens system deler de ulike utdanningene inn i seks kategorier fra A–F, alt etter hvor høye kostnadene er.

Vil endre kategorier

Nå ønsker Borten Moe å halvere kostnadskategoriene og redusere de til tre kategorier, der 3 er den høyeste kostnadskategorien. Regjeringen mener de tidligere kategoriene er «grove gjennomsnitt» som ikke er nøyaktig tilpasset hver utdanning. Konsekvensen er at noen utdanninger ikke drives så effektivt som de kan, mens andre burde hatt et høyere kostnadsnivå, pekes det på.

De nye, foreslåtte kategoriene fordeles slik:

Kategori 1: Utdanninger i humaniora, samfunnsfag og økonomisk-administrative fag Kategori 2: Realfag, teknologi, helse- og sosialfag, lærerutdanning og utøvende kunst- og mediefag
Kategori 3: Lege, tannlege og dyrlege

Med det havner AHO i kategori 2. Det vil resultere i betraktelig lavere finansiering. Formålet er ifølge regjeringen å satse mer på utdanninger det er behov for. Det får AHO-rektor Lønne til å reagere.

– Vi får et indirekte signal om at man ikke ønsker flere av studentene vi utdanner. Det er et kjempeproblem, sier rektoren når Universitas møter henne på AHO.

Noen få etasjer under jobber studentene på høygir på et av skolens mange verksteder.

Drastiske endringer

Endringen kan få store konsekvenser for finansieringen av de fremtidige studentene, sa rektor ved Norges Musikkhøgskole Astrid Kvalbein, som nylig uttalte til Klassekampen at de er bekymret for en «nyttetenkningslogikk som toner ned hele humaniora- og kunstfeltet». Fra å være i de høyeste kategoriene, foreslås også musikkhøgskolen i en lavere kategori.

Til NRK sa Borten Moe i mars at det norske samfunnet er i ferd med å gå tom for folk og kompetanse – ikke penger. Han mener imidlertid ikke at det nye finansieringssystemet vil føre til at utdanningsinstitusjonene får mindre støtte fra staten, men at rektorene og utdanningsinstitusjonene må ta mer ansvar selv og prioritere det som er viktigst. Det vil ifølge ham gi større grad av frihet til hver enkelt institusjon.

Stort behov

Tilbake på AHO ønsker Lønne et finansieringssystem for studieplassene som gjør det økonomisk mulig å styrke kvaliteten og utvide kapasiteten. Hun frykter at utdanningene på sikt vil bli svekket, og argumenterer for at arbeidsmarkedet har stort behov for utdanningene høyskolen tilbyr.

– Våre utdanninger er i høy grad med på å skape innovasjon og omstilling i samfunnet. På designlinjen har vi mange som jobber med forskjellige løsninger i flere sektorer, og innenfor arkitektur kan det handle om byutvikling og planlegging som ivaretar naturmangfoldet, reduserer klimagassutslipp og er sosialt bærekraftig, fortsetter hun.

AHO-rektoren viser blant annet til Frøya Thue og Frida van der Drift Breivik, to tidligere studenter ved høyskolen, som driver foretaket «Dypp». Selskapet startet som et masterprosjekt, og har nå ambisjoner om å utvikle nedbrytbare og spiselige emballasjeløsninger av tare.

Dyre utdanninger

AHO tilbyr utdanninger innenfor arkitektur, design og landskapsarkitektur, og mottar i overkant av 200 000 i basisstøtte fra regjeringen per studieplass, som utgjør 60 prosent av totalsummen.

Grunnen til de høye kostnadene er blant annet fasilitetene skolen tilbyr, ifølge Lønne.

– Vi har flere verksteder, og hver student har sin egen arbeidsplass. Vi har en veldig praktisk tilnærming til undervisningen, istedenfor kun forelesninger i et auditorium.

Skolen har også flere eksterne samarbeidspartnere i næringslivet, som gjør at studentene kan jobbe tett på reelle problemstillinger.

– Borten Moe argumenterer for at de skal satse på det samfunnet trenger nå. Har du forståelse for det?

– Det forstår jeg godt. Selvfølgelig er det viktig å prioritere for eksempel helse. Allikevel er det en kortsiktig tankegang å si at man bare skal fokusere på én ting. Samfunnet trenger mye forskjellig, og vi ser og har sett i lang tid at våre studenter er etterspurt på arbeidsmarkedet, både i offentlig og privat sektor.

– Ambisjonene er en politisk beslutning

Også utdanningene ved Kunsthøgskolen (Khio) vil falle til finansieringskategori 2 i forslaget. Rektor Markus Degerman jobber nå med et høringsinnspill til utsynsmeldingen.

– Man kan stille spørsmål til ambisjonene for kunstneriske og estetiske fag, og hva regjeringen tenker disse fagene kan bidra med. Vi som driver med dette, vet det, men meldingen gir tvetydige signaler, sier han på telefon til Universitas.

Interessen for høyere utdanning innen kunst og estetiske fag har økt med 280 prosent siden 1999. Kandidater fra humanistiske og kunstneriske fag har lavest sysselsetting. Samtidig plasseres fagene i en lavere finansieringskategori.

– Det er interessant at utsynsmeldingen samtidig sier at samfunnsutviklingen trues av økende ulikhet og ekstremisme og at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag har en spesiell rolle i arbeidet med samfunnsutfordringer som trusler mot demokratiet, bærekraft, migrasjon, likestilling og mangfold.

– Her nevnes imidlertid ikke kunst og estetiske fag, noe som man kan si er bemerkelsesverdig.

Med dette som bakgrunn kan det nevnes om dimensjonering, finansiering og samfunnsoppdrag for kunstneriske utdanninger oppfattes som at det ikke finnes en ambisjon for kultur.

– For oss som jobber med høyere kunstnerisk utdanning er det selvsagt at Norge som nasjon skal ha en framstående kulturproduksjon. I hvilken grad Norge skal ha ambisjoner for kunstneriske og estetiske fag er en politisk beslutning, og bør derfor også i høyere grad synliggjøres.