Norske mediehus om journalistikkstudiet

Forrige uke kunne Universitas melde at 1 av 3 studenter dropper ut av journalistikkstudiet ved Oslomet. En god forventningsavklaring i bånn er viktig for å få bukt med frafallet, mente instituttleder Anne Hege Simonsen. 

I mellomtiden har Universitas slått på tråden til en rekke anerkjente journalister og redaktører ved norske mediehus for en samtale om studiet, med utgangspunkt i følgende spørsmål: Er en bachelorgrad i journalistikk nødvendig for å jobbe som journalist? Ikke egentlig, kunne mediehusene meddele. Erfaring er minst like viktig. 

Mange veier til Rom

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er imidlertid klar på at journalistutdanning er viktig. Likevel vedgår hun at den ikke er avgjørende.

– Journalistutdanning er på ingen måte overflødig, men det er heller ikke den eneste veien inn i yrket, sier Nybø på telefon fra Bodø.

Norsk Redaktørforening har som mål å sikre informasjons- og ytringsfrihet for alle, og arbeider tett opp mot redaktører i ulike mediehus i Norge. Nybø peker på rekrutteringsproblemer rundt om i landet og viktigheten av å tilby journalistutdanninger utenfor hovedstaden.

– For eksempel her på Nord universitet, hvor de har utdannet journalister i 35 år, har det hatt en ekstremt stor betydning for muligheten til å få tilgang på journalister som både blir i yrket og som har en grunnkompetanse, sier Nybø. 

Nybø synes det er bekymringsverdig at frafallet er høyt ved journalistikk, og er opptatt av å bedre kommunikasjonen mellom bransjen og utdanningsinstitusjonene for å sikre studiets relevans. Nybø, som selv er utdannet journalist ved Nord universitet, understreker behovet for kompetente og mangfoldige redaksjoner.

– Du må forstå hvordan mediene er skrudd sammen, samfunnsrollen og ha kjennskap til presseetikken. Man lærer ikke nødvendigvis alt på helgevakter i en lokalavis. For meg var det veldig fint å ha den kombinasjonen, det hadde jo manglet noe om jeg ikke fikk den kompetansen fra journalistikkstudiet, legger Nybø til. 

Nybø vil derimot understreke at mangfold ikke oppstår dersom alle skal gjennom samme løp. 

– Det er ikke sunt at alle journalister har samme bakgrunn. Det er viktig å rekruttere fra alle samfunnslag, avslutter hun. 

Nødvendig med erfaring

Eirik Fardal, avdelingsleder for dagsordengruppen i Aftenposten, er enig med Nybø hva gjelder behovet for mangfold, men understreker samtidig betydningen av faktisk skriveerfaring. 

– Hvis du tenker deg en gruppe med sommervikarer, så vil jeg gjerne ha en gruppe som er litt sammensatt med forskjellig bakgrunn. Eksempelvis noen som har studert statsvitenskap, noen fra NHH og journaliststudenter. Blanding er nok det beste, men felles er at alle må ha erfaring fra journalistikken, sier han. 

– Dere har aldri ansatt noen uten journalistisk arbeidserfaring? 

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er liksom et sjansespill. 

Fardal reflekterer rundt det å være en del av journalistikken. Han understreker viktigheten av å prøve ut egne ideer, være en del av en redaksjon og håndtere en god lokalavis før man får sjansen i en større redaksjon. Dette trenger imidlertid ikke å være nok. 

– En del får man også fra utdanningen, blant annet kunnskap om etikk, forvaltningsforståelse og innsynskunnskap. Det er viktig det òg, sier Fardal. 

– Hva mener du om journalistikkstudiet? 

– Jeg har jo litt lite innsyn i hva som skjer i utdanningen akkurat i dag, men jeg vil jo si at dersom du ikke har realkompetanse så vil jeg råde søkerne til å få seg det først. Skal du ha jobb i Aftenposten bør en ha litt erfaring fra før, konstaterer Fardal. 

– Håndverket kan vi lære deg

Mari Skurdal er ansvarlig redaktør i Klassekampen. Også hun er opptatt av mangfold, men forteller at utdanning i journalistikk ikke nødvendigvis sikrer dette. 

– Dette er ikke noe konsulentbyrå, så vi vekter jo ikke 80 prosent sånn eller 20 prosent slik. Vi tar det jo ut ifra de søkerne vi har. Vi er vel fortsatt et flertall som ikke har utdanning i journalistikk, men vi har god nytte av de som har, som nok kan en del mer metodikk fra studiet, for eksempel.

Skurdal understreker imidlertid at Klassekampen vektlegger en del andre kriterier utover ren skrivekompetanse. Avisen ser blant annet på søkeres saksområder og erfaringer for å skape en god balanse i redaksjonen. 

– Ulik realkompetanse er viktig, skrivekunnskap fra Universitas for eksempel. I tillegg kan erfaring fra politikken eller organisasjonslivet være nyttig når vi på venstresiden undersøker samfunnet. For eksempel kan kjennskap til saksgang i kommunestyret være verdifullt, sier hun.

– Du må jo kunne skrive, men det sier jo seg selv. Det er en fordel hvis du vet hvordan Norge fungerer. Det er mange som har tatt internasjonale studier og kan et eller annet spesielt om et tema, men det viktigste er en bred samfunns- og kulturforståelse. 

– Forrige uke pratet vi med Søren Boy Skjold fra journalisthøyskolen i Aarhus, hvor de blant annet tester vordende journaliststudenters kunnskap om dansk samfunn. Hva tenker du om det?

– Skal du bli journalist må du være samfunnsengasjert. Håndverket kan vi lære deg, men man får ikke på plass interessen hvis man ikke har den fra før, sier Skurdal.

Kompetansemål i endring

I likhet med Skurdal er Hanna Thorsen, redaksjonssjef i NRKs Dagsrevyen, opptatt av å vekte forskjellig kompetanse ulikt. Thorsen peker på publiseringen av levende bilder og hvordan yngre generasjoner vokser opp med et annet forhold til skjerm, bilde og internett generelt. 

– Generasjonene nå er jo vant til å publisere. Det er veldig verdifullt og den kompetansen kommer til å påvirke hvordan man rekrutterer. Det er litt tidlig å si ennå, men det blir spennende å se hvordan det slår ut for vår bransje, sier Thorsen.

Redaksjonssjefen forteller at man kan skaffe seg erfaring på flere måter, som i likhet med Fardal helst ser at søkerne har arbeidet i andre mediehus før. 

– Men det er også viktig å inneha en forståelse av hva yrket innebærer, hva bransjen har behov for, avslutter Thorsen.