Distrahert, men dedikert

'

– Jeg har alltid trodd at jeg var lat og dum, at det var min feil, forteller førsteårsstudenten Diana Gowran (21). 

For henne var ADHD-diagnosen en lettelse og forklaring på tretten års frustrasjon og kjeft fra lærere. Universitas møter henne på Høgskolen Kristiania, der hun studerer innovasjons -og forretningsutvikling. 

Diana fikk diagnosen høsten etter videregående. Hun tror at dersom hun hadde blitt utredet tidligere ville hun hatt høyere snitt, og hatt flere valgmuligheter da hun skulle velge studieretning. 

– Det var en lettelse, men også frustrerende at ingen fanget det opp tidligere slik at jeg kunne fått hjelp før, sier hun.

ADHD på Instagram

Sosiale medier florerer av videoer om symptomer på ADHD. Du har kanskje selv sett en video og lurt på om en diagnose kan være årsaken til et rotete rom eller prokastinering i eksamensperioden. 

Da Solveig Jørpeland Lunde (21) fikk diagnosen da hun var 14 år, ble hun ikke så veldig overrasket. Hun går andre året på statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

– Jeg var et hyperaktivt barn, og allerede fra barneskolen snakket lærerne om at jeg kanskje hadde ADHD. 

Både Gowran og Lunde har begge sett videoer om ADHD på sosiale medier. 

– Jeg opplever at det blir feil å kalle det en trend. Jeg tror spredning av informasjon betyr at flere forstår at kanskje burde utredes, sier Solveig. 

De tre hovedsymptomene på ADHD er hyperaktivitet, uoppmerksomhet og impulsivitet. Avhengig av type ADHD, alder, stress og livssituasjon kommer symptomene til uttrykk på forskjellige måter. 

Gowran forteller om et innlegg på sosiale medier som fikk henne til å tenke over sine egne symptomer.

– Jeg husker jeg tenkte «oi, kan det være ADHD?», sier hun. 

Økning av unge kvinner

Rundt 3-5 prosent av barn og unge får diagnosen ADHD. De siste årene har spesielt tilfeller blant unge kvinner i alderen 12-24 år økt. Fra 2019 til 2022 økte diagnosetilfeller i alderen 20-24 år fra 1 til 2,2 prosent. 

– Jenter blir ofte utredet og diagnostisert senere enn gutter, og symptomene kan utarte seg ulikt, forklarer Mette Mebostad, som er en av de fagansvarlige i organisasjonen ADHD Norge.

Hun forklarer at grunnen til senere diagnostisering av jenter er blant annet at hyperaktivitet ofte ikke er like synlig som hos unge gutter. Hun mener at jenter ofte er flinkere til å kamuflere symptomene. 

– Jenter har ofte hyperaktivitet på innsiden i form av tankekjør eller overtenking, sier hun. 

Selv om hun ble utredet tidlig, fikk ikke Lunde diagnosen før hun var 14 år. 

Da fikk hun diagnosen som før ble omtalt som ADD, men som nå kalles ADHD uoppmerksom type. 

– Jeg tror ikke jeg hadde de mest synlige symptomene. Jeg ble mindre og mindre hyperaktiv i løpet av barneskolen, men hadde veldig mye aktivitet på innsiden. Sånn har jeg det fortsatt, selv om jeg regelmessig bruker medisiner, forteller hun.

Selv om det er en økning av jenter med diagnosen, er det fortsatt fire ganger flere gutter enn jenter med ADHD. Fordi symptomer hos jenter ofte ikke er like synlige som hos gutter, er det grunn til å tro at mange jenter er udiagnostisert, ifølge ADHD Norge.

Tilrettelagt studiehverdag

Som student er man avhengig av å kunne planlegge og strukturere hverdagen selv. For noen med ADHD kan frihet under ansvar og selvstendig læring by på utfordringer. 

– Når strukturen fra grunnskolen og videregående forsvinner, blir det mer krevende. For mange vil studiehverdagen og stress føre til økt symptomtrykk, forteller Mette Mebostad.

Hun legger til at studietilværelsen heller ikke bare handler om å studere. For mange er det første gang man bor hjemmefra, og hverdagen krever matlaging, rydding og planlegging. 

– Overgangen kan oppleves overveldende, forteller hun.

I en undersøkelse fra Oslomet viser resultatene at mange studenter med ADHD er misfornøyd med tilretteleggingen på studiestedet. 

– Hold ut og bli kjent med deg selv

Studenten Lunde er glad for tilretteleggingen hun får. Blant annet får hun ekstra tid på eksamen og ekstra stipend.

– Jeg synes og det er praktisk når forelesningene blir tatt opp, slik at jeg kan se de på nytt senere, sier hun. 

Både Lien og Mebostad mener det er flere ting studiesteder kan gjøre for å tilrettelegge undervisningen. 

– Obligatorisk oppmøte og tydelige krav til forventninger vil gjøre stor forskjell, sier Lien. 

Mebostad er enig, og legger til at det er viktig at studiestedene søker kunnskap og forståelse om diagnosen, og viser til studentene at det er mulig å tilrettelegge hverdagen.

– Det er viktig å høre på studentene og hva de faktisk trenger. Det er stor variasjon hos hver enkelt, forklarer hun. 

Etter tre semestre på universitetet er det to ting Lunde sitter igjen med, som hun gjerne deler med andre som har utfordringer.

– Hold ut! Det første året er verst, sier hun og legger til: 

– Alle er forskjellige. Bli kjent med deg selv, hva du liker og interesserer deg for, da blir det å studere gøy og plutselig er det ikke så vanskelig å konsentrere seg. 

Økt bevissthet

Mebostad tror at sosiale medier kan bidra til økt bevissthet. Likevel understreker hun at man kan ha symptomer på ADHD, uten å kvalifisere til å få diagnosen. 

– Det handler om graden av symptomtrykk. Alle kan oppleve oppmerksomhetsvansker og ulike former for hyperaktivitet, men når disse funksjonsvanskene går utover hverdagen og skaper utfordringer i livet, er det viktig å søke hjelp, sier hun. 

Mebostad mener det ikke er nok kunnskap om ADHD i samfunnet, men at det går i riktig retning. 

– Vi har mye mer kunnskap enn før, men vi er på langt nær utlært. Jeg tror også det i stor grad handler om forståelse og aksept, sier hun. 

Psykiater og spesialist i samfunnsmedisin Lars Lien mener at oppmerksomheten rundt diagnosen gjør at flere oppsøker hjelp.

– Det er alltid en diskusjon rundt ADHD om hvor stor funksjonsnedsettelsen må være før man får diagnosen og behandling, sier han i en telefonsamtale med Universitas. 

Han legger til at det er desto viktigere å være tydelig på diagnosekriteriene, ha gode utredninger og vurderinger slik at alle får den hjelpen de trenger og riktig behandling. 

Lien forteller at mange unge kvinner i sin første jobb eller som ny student oppsøker hjelp. 

– Mange opplever at de ikke klarer å konsentrere seg om flere oppgaver på en gang, og dermed ønsker en utredning.