UiO-fakultet tilrettelegger for studenter med autisme og ADHD

Omtrent 20 studenter møtes en gang i måneden på et grupperom på Georg Sverdrups hus på Blindern. De har én ting til felles: Alle har en psykisk diagnose som faller innenfor kategorien nevrodivergens. 

Synnøve Nordvik Helgesen (24) er en av dem. Hun er på autismespekteret, og fikk diagnosen i 2020. Nå går hun femte semester på Informatikk, digital økonomi og ledelse på UiO. Hun kjente ikke på utfordringer i skolegangen, men da hun begynte på universitetet ble det annerledes.

– Studiehverdagen på universitetet er mye mer åpen sammenlignet med videregående. Det har gjort studiehverdagen krevende, fordi det er vanskelig for meg å få gode rutiner som fungerer, forklarer Helgesen.

Hos Autisme/ADHD-gruppa, som startet opp i høst, får hun møte studenter med lignende utfordringer. Målet til gruppa er å inkludere og tilrettelegge.

Shelly Mercedes Villanger jobber på realfagsbiblioteket. Hun og kollega Ingrid Sand fra studieseksjonen på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) tok initiativ til studentgruppen. 

Sammen leder de samlingene, som både har førsteårsstudenter, men også mer erfarne studenter som deltar. Villanger forteller at interessen for gruppa har vært stor.

– Det er studenter fra andre fakultet som har tatt kontakt og spurt om de kan delta, men det er foreløpig et tilbud kun for studenter ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, sier hun.

Ulike utfordringer

Studentene i gruppa har ulike grunner til å være med. Noen kan slite med det sosiale, mens andre sliter med det faglige. I tillegg til utfordringer med å følge med under forelesning, tror Villanger at flere sliter med ensomhet. Student Helgesen peker på at kombinasjonen blir et hinder.

– Å ikke ha noen å diskutere med har vært utfordrende, og gjort læring vanskeligere, sier hun.

Helgesen har opplevd at det er vanskelig å skaffe seg venner på universitetet, men understreker at det ikke er fordi hun er usosial. Tvert imot anser hun seg som ganske sosial. Men hun, og andre på spekteret, kan ha ulike behov når det gjelder sosialisering. De kan ha utfordringer med kommunikasjon, sosiale ferdigheter og følelsesregulering. 

Helgesen opplever også at seminarledere har hatt problemer med å forstå vanskelighetene hennes.

Forrige samling holdt hun et innlegg for de andre i gruppa om hvordan hun planlegger hverdagen sin og hvilke erfaringer hun har gjort seg.

– Man må oversette rådene til sin egen hverdag, forklarer Helgesen.

Selv om gruppa bruker mye tid på å dele erfaringer, er de opptatt av at det ikke må oppleves som et krav å alltid kunne relatere til hverandre, bare fordi man er på spekteret. Man må man bli kjent med seg selv, hvordan man fungerer og hvilke behov man har, forteller Helgesen.

– Ofte blir vi nevrodivergente møtt med en stereotypi. Jeg har flere ganger opplevd at folk ikke tror meg når jeg forteller at jeg er på spekteret, fordi jeg kanskje ikke passer inn i deres fordommer. Dette gjør at spesielt nydiagnostiserte kan tvile på sin egen diagnose fordi man ikke alltid relaterer til de andre, sier Helgesen.

Stemningen i gruppa oppleves imidlertid som veldig åpen og inkluderende, forteller studenten.

Positiv effekt for andre studenter

Behovet for gruppa kom frem gjennom studentveiledninger og andre tilretteleggingstilbud på fakultetet. Sammen med Villanger og Sand kartla studentene hvordan en slik gruppe kunne se ut.

– Vi inviterte i vår til et par samlinger hvor studenter kom med innspill til hva de kunne tenke seg, og da kom det 15–20 studenter. I høst startet vi dette tilbudet og satt opp fire samlinger, sier Sand.

Hver samling varer to og en halv time, og har et tema som passer til ulike perioder av studieåret. Temaene tar opp utfordringer og gir rom til å dele erfaringer og tips. Eksempler er planlegging og stress rundt eksamen, etablering av rutiner og hverdagsutfordringer. Gruppa vil redusere stigma og gi en følelse av tilhørighet for studentene.

Å øke bevisstheten rundt behovene til nevrodivergente tror Sand kan bidra til et mer inkluderende og tilrettelagt studiemiljø for alle. Helgesen stemmer i.

– Alle tiltak som gagner folk på spekteret gagner vanlige studenter. Forskjellen er at vi fortere erfarer konsekvensene av lite søvn, lite struktur. Alle blir sliten av en fest, jeg blir sliten etter en halvtime, mens noen andre blir sliten etter tre timer, forklarer Helgesen og fortsetter:

– Det er veldig viktig for meg å få frem at vi ikke har så veldig annerledes behov enn andre. Vi er likere enn det man tror.

Lokal hjelp

Fjorårets tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) viser at over halvparten av studenter sliter med eksamensangst, og at andelen har økt de siste årene. Hele 30 prosent av de som sliter med eksamensangst får dårligere resultat enn forventet, og 4 prosent møter ikke opp. 

Tall fra årets tilleggsundersøkelse av Shot viser at så mange som 1 av 3 studenter kan ha en psykisk lidelse.

Gruppeleder Sand forteller at flere ansatte og SiO har kontaktet henne og er interessert i tilbudet.

– Burde flere fakulteter ha denne typen lavterskeltilbud også for andre psykiske utfordringer?

– Jeg har stor tiltro til at fakultetene vurderer det selv. Hvis fakultetene ser behovet håper jeg de setter i gang noe, svarer Sand.

Helgesen sier det er flott at denne gruppen er tilgjengelig på fakultetet fordi sannsynligheten er større for at deltakerne har samme pensum, undervisningsopplegg og frister. Dette lar de gå gjennom ting sammen og få tilpassede tips som er relevante for nettopp deres hverdag.

– Spekteret er kjempestort og nyansert, man må bli kjent med seg selv, sier Helgesen.