Djupis tar bladet fra munnen
Etter SV’s drittresultat i kommunevalget har hylekoret sunget på siste vers av soga om Djupis, men kunnskapsministeren selv har holdt seg taus. Nå snakker han med Universitas, og det er en snakkesalig minister vi møter, full av tanker og håp for fremtiden:
– Pell dere ut!
– Kunnskapsnorge trenger en farsfigur. Jeg skal være den løsslupne pappaen på innovasjonens dansegulv, stråler trønderen, som understreker at han vil ta vare på Oslo-studenten.
– Jeg ser jo at dere sliter med at internasjonale studenter tar opp for mange studentboliger. Samtidig drar for få studenter i Norge til utlandet. En enkel måte å løse begge problemer på er å sende de internasjonale studentene tilbake der de kom fra.
– Er ikke det en smule drastisk og reaksjonært?
– Jeg foretrekker dristig og rebelsk, roper Djupis.
Tall=Rart
Kyniske journalister og forrædere i partiet til tross: SV-politikeren vil ikke kalle valgresultatet for en fiasko.
– Dette med tall er jo veldig rart. Ti prosent i Oslo virker lite, mens ti prosents publikasjonsandel for kvinner ved teologisk fakultet hadde vært enormt, sier statsråden og varsler stø kurs fremover. Mer penger til høyere utdanning kan vi se langt etter.
– Deres generasjon er fortapt. Jeg har som sagt tenkt å innta en farsrolle, og en moderne pappa er der fra første stund. Gjennom full barnehagedekning og varme måltid i skolen skal jeg ale opp en rase superforskere. Så skal de få se, alle dere som tvilte, humrer ideologen gåtefullt.
Universitas neste uke
Informasjonsrådgivere roser Rektor Geirs rebranding av seg selv som Oslo-studentens nærgående onkel. – Det er jordnært, det er maskulint, det er komplekst. Jeg elsker det, sier guru Fanny Vogel.
Hentet fra saken «Vi er alle fettere og kusiner»
Universitas om 50 år
Sorgen lå tung over Oslo da forhenværende kunnskapsminister Djupis, kjent av en generasjon simpelthen som Pappa, ble vist den siste ære. – Uten hans veiledning hadde jeg aldri løst FRP-koden. Det hadde ført til at kreftgåten og Kennedy-mordet hadde forblitt uløst, utbrøt en gråtkvalt Fartein Kolberg.
Hentet fra saken «Aldri mer rideranke og vuggesang»
