Aktivister tar abortsaken i egne hender

«Same to ogarniemy» – vi fikser det selv. 

Teksten er å finne på alle plakater i syne.

To kvinner signerer et skjema. Flere andre poserer sammen for en fotograf. En av dem holder en plakat med den samme teksten. Vi befinner oss midt i sentrum av Warszawa, foran hotellet Novotel – en ruvende og kald betongbygning. 

En rekke polske feministiske organisasjoner har samlet seg her for å kickstarte en stor pan-europeisk underskriftskampanje. Målet er å sikre tilgang til abort og annen helsehjelp for kvinner i hele EU. 

– Mange vil at vi skal smile og si at ting er bra og normalt nå. Men det stemmer ikke, sier Dominika Lasota (22) fra organisasjonen Wschód. 

Det er et ambisiøst sjakktrekk aktivistene vil gjøre for å tvinge makthaverne i Brussel på kne. Får de en million underskrifter på oppropet sitt, er EU-kommisjonen nødt til å ta stilling til det. I Polen alene har de som mål å samle inn 200.000 underskrifter. Ambisjonen er å være i mål før valget til Europaparlamentet i juni. Da går 370 millioner stemmeberettigede europeere til urnene. 

Lasota er et kjent navn blant mange polakker, som både klimaaktivist og forkjemper for abortrettigheter. Den tyske kringkasteren Deutsche Welle har kalt henne for ansiktet til den polske klimabevegelsen. New York Times mener hun representerer en ny type aktivister. 

I dag er hun her med den feministiske organisasjonen All-Polish Women’s Strike. Hun snakker engasjert og fort. I ørene har hun grønne øredobber – feministorganisasjonens egne farger. 

– Til tross for at vi fikk en ny regjering i Polen i fjor har ikke ting endret seg. Mye fordi vi fortsatt har boomere i regjering. Derfor må vi fortsette å kjempe, sier Lasota engasjert. 

Regjeringsskifte til ingen nytte? 

Abortlovene i Polen har lenge vært blant de strengeste i Europa. i 2015 kom det ultrakonservative Lov- og Rettferdighetspartiet (PiS) til makten, og i 2020 sørget en rettsavgjørelse for at det ble innført et nært totalt forbud mot abort i det sterkt katolske landet. Det vekket for alvor kvinnebevegelsen i Polen. 

Etter at tidligere statsminister Donald Tusk igjen fikk makten etter valget i november i fjor, øynet mange håp om nye tider. Kvinner stemte i stor grad på Tusk og hans koalisjonspartnere. Lasota gir likevel de nye makthaverne dårlige skussmål. 

– Mye har blitt bedre, men fremdeles dør kvinner på sykehuset fordi de ikke har tilgang til abort. Hver dag er vi redde for at en av oss skal nektes retten til å bestemme selv, forteller hun. 

Feministiske organisasjoner møter likevel mye motstand i det polske samfunnet. 

 – Polen er et veldig hardt samfunn. Det er tøft å kjempe for en sånn sak her, sier den unge aktivisten. 

– Har dere møtt noe motstand mot denne aksjonen så langt? 

– Jada, hele tiden. Rett før dere kom hit var det en mann som ropte «fuck you» til oss, hevder Lasota. 

Like ved siden av oss står det også to politibetjenter og følger nøye med, til tross for at det bare er noen titalls mennesker til stede. De vitner om at ting har skjedd før. 

Blant de fremmøtte aktivistene er det nesten ingen menn, men mens Lasota snakker, er det flere som passerer. Flere av dem rister på hodet eller himler med øynene når de skjønner hvilken sak kvinnene er her for. 

En annen som har fått kjenne på motstanden i det konservative Polen er Marta Lempart (44). Hun er både grunnlegger av og leder for All-Polish Women’s Strike. 

– Jeg startet organisasjonen i 2016, etter at PiS kom til makten. Det var en fryktinngytende situasjon, forteller hun Universitas. Kvinnen med grått hår og rød jakke snakker på inn- og utpust. 

Hun fremhever at støtten til lovlig abort i Polen kun var på 29 prosent av befolkningen i 2016. I desember 2023, en måned etter Tusks valgseier, hadde støtten skutt i været. 60 prosent av polakker støttet da å legalisere abort. 

Det var under pandemien at Lemparts aksjoner virkelig skjøt fart. Midt under en streng lockdown arrangerte hun store streiker og demonstrasjoner blant polske kvinner, noe mange mislikte sterkt. På et tidspunkt mottok hun rundt 300 drapstrusler daglig og måtte flytte fra leiligheten sin etter at adressen ble lekket på nett. 

– Det viser vel at jeg gjør noe riktig, sa hun til nettstedet Notes from Poland den gang. 

Men Lempart lot seg ikke affisere. Hun forteller at hun lenge var aktiv i pro-demokrati organisasjoner, men at hun rettet fokus mot abortsaken etter at PiS kom til makta. 

– Organisajonen jeg var aktiv i da, KOD, var ikke klare for å snakke høyt om abort, så da startet jeg min egen organisajon, forteller hun. 

– The battle is real

Valgseier til tross, er fortsatt motstanden mot lovlig abort stor i Polen. Flere av de politiske partiene kjemper mot det, og PiS har ved flere anledninger luftet ideen om en folkeavstemning om spørsmålet. 

Derfor prøver aktivistene seg heller på et forslag som omgår de strenge abortlovene i landet, forteller Lasota. 

– Vi prøver å se etter smarte måter å omgå lovene på. Vi må bruke verktøyene vi har for å få tilgang til god helsehjelp, forklarer hun. 

– Initiativet er en del av et stort engasjement med 70 ulike organisasjoner. Den ledende organisasjonen er Institute of the 8th of March i Slovenia. I tillegg har vi med oss franske, italienske, østerrikske, finske, estiske og irske aktivister, sier Lasota med stadig mer engasjenment. 

Hun smiler lurt: 

– The battle is real. 

Europa for deres føtter

Lempart forklarer at de ikke prøver å endre noen andre lands lover, og at de heller ikke vil tvinge noen medlemsland til å legalisere abort. 

– Tilgang på abort kan ikke reguleres på EU-nivå, men det kan finansielle instrumenter. Derfor tar vårt forlsag til orde for å sikre at klinikker som utfører lovlige aborter skal få økonomisk støtte fra EU, slik at de kan gjøre dette gratis. Slik skal alle få tilgang til helsehjelp, uavhengig av kjøpekraft. 

For Dominika Lasota handler det ikke bare om kvinners reproduktive rettigheter, men om en kamp mot høyreekstreme krefter. Hun får en tydelig alvorlig mine når hun snakker om den fremvoksende høyresiden i Europa. 

– Vi er fremdeles redde for hva det kommende EU-valget vil bety for vår generasjon. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å kjempe mot høyreekstreme krefter. Vi kan ikke tillate at disse jævlene kommer i maktposisjon og ødelegger livene våre, sier hun og gestikulerer med pekefingeren for å understreke poenget sitt. 

– Derfor mobiliserer vi så enormt nå. Vi klarte å kaste regjeringen her i Polen i fjor, nå vil vi gjøre det samme i Europa, sier Lasota og kikker bort på sine medaktivister. 

De fremmøtte har begynt å pakke sammen et hvitt plastbord. Men innsamlingen av underskrifter fortsetter på nettet – over hele Europa. 

Brussel til unnsetning

Noen dager senere samles aktivistene igjen, denne gangen ved bredden av elva Wisla, under Agrafka-broen. Målet for dagen er å gi den nystartede kampanjen enda mer medvind. 

Men denne gangen har de også hentet inn storpolitisk hjelp, blant annet fra den franske senatoren Mélanie Vogel og den tyske EU-parlamentarikeren Terry Reintke, begge fra det europeiske grønne partiet European Greens. 

– Det som har skjedd i Polen burde vise alle hva som faktisk skjer når ytre-høyre partier kommer i regjering. Men Polen klarte å slå ytre høyre tilbake i fjor, og derfor var det veldig naturlig for meg å komme hit i dag, sier Reintke til Universitas. 

Hun forteller også at dette er det første arrangementet hun er på i valgkampen. Sammen med kollega Bas Eickhout ble Reintke i februar valgt til å lede valgkampen for European Greens. 

Reintke tror underskriftskampanjen er en smart måte å angripe abortspørsmålet på, og noe som kan legge press på EU-parlamentarikere. 

– Er det en ting jeg har lært i mine ti år som parlamentariker, så er det at for å få progressive saker på agendaen, må man også ha med seg grasrota. Man må samle inn underskrifter og bruke alle demokratiske virkemidler man har.

– Men en million underskrifter på halvannen måned, tror du man vil lykkes med det? 

– Det er et hårete mål, men det er blitt gjort før. I tillegg finnes det ikke en bedre anledning til å mobilisere enn før et valg, særlig et valg som ser ut til å bli veldig polariserende, sier EU-parlamentarikeren. 

I likhet med Lasota frykter Reintke de fremvoksende kreftene på ytre høyre. Ifølge en meningsmåling publisert i februar kan partier fra ytre høyre få så mye som en tredjedel av setene i Europaparlamentet ved valget i juni. 

– Det er klart jeg frykter den voksende høyresiden. Men slagordet til European Greens i år er «choose courage», og det har jeg tenkt til å gjøre i dette valget. Vi må ha mot for å kunne dra Europa i riktig retning når det kommer til rettssikkerhet, abortrettigheter og demokrati, sier Reintke og småjogger opp på Agrafka-broen. 

Der oppe gjør aktivistene seg klare til å henge bannere fra broen. En drone sirkulerer over dem og tar bilder til sosiale medier. En aktivist filmer de andre mens de kikker inn i kamera. En etter en gjentar de den samme frasen – same to organiemy.