Disco-riddere får tregulvet til å gynge

Til tross for et noe rotete lydbilde, leverer Abba Knights akkurat det publikum vil ha.

Publisert

Hvem: Abba Knights

Hva: Konsert

Hvor: Salt

Når: Fredag 16. august. 

Lyset skrus av, det bruser i publikum på Salt denne kvelden. Svarte og hvite hester løper over en blomstereng på skjermen foran oss. Coverbandet Abba Knights, en guttegjeng på ni stykk, kommer ut til vill jubel fra salen. De flørter med publikum akkurat lenge nok til at det er ekstra deilig når trommis Jon «Kanon» Øverdahl setter i gang grooven. Og den sitter. Publikum danser fra start.. Voulez-vouz, aha! Det er trøkk i denne gjengen, det er det ingen tvil om. Både på scenen og dansegulvet. Lyden pumper i lokalet.

Les også: Fire trappetrinn sto i veien for fadderuka

I løpet av neste låt tenker jeg at det nesten er for mye lyd. Lydbildet er grumsete, vokalen er for lav. Abba Knights er ni stykker på scenen, og dessverre drukner noen litt. Det er god stemning, men innimellom lurer jeg på om noen av dem er med bare for viben, og ikke for musikken. Det har uansett ikke så mye å si for publikum, de elsker det. Spesielt på slagerne. Da er stemningen elektrisk. Tregulvet gynger. De som ikke danser, drikker øl og synger med på refrengene. Mamma Mia over i Summer Night City fungerer meget godt, energien fra den første går fint over i den andre. Da er stemningen i lokalet på sitt beste. Når det blir for langt mellom slagerne er det verre, da slukner noe av energien.

Bandet leverer riff etter riff, gir flat pedal kvelden gjennom

Trommis Øverdahl og vokalist Johan Hveem Maurud peker seg klart ut. De driver hele showet. Maurud svetter, brøler, flørter med publikum. Får med publikum mellom danseslagene. Hans krystallklare stemme skjærer gjennom, lydkluss til tross. Falsetten er råsterk, men et av problemene hans, og bandet som sådan, er at Abba også har kruttsterke kvinnelige vokalister. Abba Knights har bare én mannlig vokalist. Han er rågod, men kan ikke gjøre opp for variasjonen i originalbandet. Da mangler de litt på noen av toppene, hvor toneleiet i sangene er lagt opp for en kvinnelig stemme. Maurud gir det han har, men det bærer bare nesten til gullmedalje.

Les også: UiO-forskers datter fikk avslag fra UDI

En av grunnene til at Abba er så store som de er, er alle de fantastiske små detaljene i musikken. Samspillet mellom trommene og bassisten, detaljene i pianoet. De fengende riffene som spilles på forskjellige instrumenter. Vokalistene som svarer og synger over hverandre. Alle som har prøvd å spille Abba noen gang, vet at det er mye vanskeligere enn man først tror. Abba Knights får med mange detaljer, men ikke alle. Samspillet er godt, men det mangler en del sammenlignet med originalen. Dét er riktignok en vanskelig oppgave.

Petit: Studietips for nye studenter

Men kanskje er det heller ikke å forvente. Publikum vil danse, drikke øl og høre god musikk. De vil ha energi fra scenen. Det får de, med renter. Bandet leverer riff etter riff, gir flat pedal kvelden gjennom. Det synes at de koser seg på scenen. Da går det fint at lydbildet er grumsete til tider. Denne gjengen kan disko. Det fikk tregulvet på Salt merke denne fredagskvelden.

Powered by Labrador CMS