– Fortsatt en god akkreditering
Trumps presidentordre har tvunget det USA-baserte nettverket for handelshøyskoler, AACSB, til å fjerne mangfold og inkludering som opptakskrav.
– Å ha akkreditering som Handelshøyskole viser at det er satt et kvalitetsstempel på organisasjonen.
Dette sier Academic & Political Coordinator i BISO Carl William Nordby. BISO er BIs studentorganisasjon.
Den mest anerkjente Handelshøyskole-akkrediteringen får man fra den amerikanske organisasjonen Association to Advance Collegiate Schools of Business (AACSB), som kan gi skolene stor internasjonal oppmerksomhet. I Oslo er det kun BI som har denne.
Universitas har snakket med flere studenter på BI som forteller at de ikke tenker over akkrediteringene ved skolen sin. Likevel viser den, ifølge Norby, at institusjonen har høy kvalitet.
En nylig presidentordre fra Trump har nå fjernet mangfold og inkludering som et krav for å bli akkreditert av AACSB. Dette har skapt reaksjoner.
Mangfoldsopprør
Instituttleder på Handelshøyskolen OsloMet Ingvild Reymert står bak det Khrono kaller et «mangfoldsopprør blant handelshøyskoler i hele Norden». Hun er tydelig på at mangfold og inkludering skal være viktige verdier i Norden uansett hva AACSBs endelige beslutning blir.
– For oss står verdier som mangfold, inkludering og lik rett til utdanning helt sentralt, sier Reymert.
For oss står verdier som mangfold, inkludering og lik rett til utdanning helt sentralt
Ingvild Reymert, Instituttleder Handelshøyskolen, OsloMet
Verdier som mangfold og inkludering spiller nemlig en avgjørende rolle i å fremme sosial mobilitet, ifølge Reymert.
– Vi vet at mange av våre studenter kommer fra familier der foreldrene ikke har høyere utdanning, og vi er stolte over å kunne bidra til deres sosiale mobilitet, sier hun.
I Nordbys øyne er den faglige vurderingen til AACSB ikke påvirket av de nye opptakskravene.
– Det å ha en akkreditering derfra er fortsatt et ekstremt kvalitetsstempel, sier Nordby.
Nordby påpeker at endringen hos AACSB, hvor mangfold og inkludering ble fjernet fra «guiding principles», ikke vil påvirke BIs arbeid med mangfold og inkludering.
– Det kommer fortsatt til å være like høyt prioritert her, sier han.
– Det er et stort angrep på akademia verden over.
Det å ha en akkreditering derfra er fortsatt et ekstremt kvalitetsstempel
Carl William Nordby, Academic & Political Coordinator i BISO
Reymert synes det er synd hvordan AACSB egentlig ikke hadde noe valg da de fjernet verdiene. Hadde de blitt beholdt hadde nemlig organisasjonen måttet ekskludere alle medlemmene sine i USA på grunn av restriksjonene fra Trump-administrasjonen. Reymert mener dette er et eksempel på en skummel utvikling i akademia.
– Det tempoet av kutt og sensur amerikanske universiteter nå blir påført nå er utrolig skummelt, sier Reymert med bekymring, og legger til:
– Det er et stort angrep på akademia verden over.
Reymert forteller om hvordan akkrediteringskravene tidligere har pushet både skolene til å forbedre seg, men også land hvor slike verdier står svakt.
– De strenge kravene tror jeg har fungert som noe skolene kunne ha støttet seg på, og vist overfor myndighetene. Men også noe som har pushet en del skoler som kanskje har vært mer mannsdominert enn de burde ha vært, til det bedre, avslutter hun.
Nordby er ikke helt enig med Reymert om at fjerningen av mangfoldskrav i seg selv vil svekke institusjoner utenfor Europa sin motivasjon til å drive mangfoldsarbeid.
– Jeg tror ikke at denne endringen hos AACSB kommer til å få sånne ekstreme følger, sier Nordby. Han påpeker at andre politiske faktorer kan ha større påvirkning.
På spørsmål om BI-studenter som reiser på utveksling til disse landene bør bekymre seg, er Nordby avslappet.
– På BI får man såpass mye støtte fra administrasjonen at det ikke er noen grunn til å frykte for at det skal være skummelt å dra på utveksling, sier Nordby.
Han har tillit til at BI vurderer sikkerheten til sine studenter grundig.
– Jeg har tillit til BI. Jeg har også tillit til at BI ikke sender studenter til steder de mener ikke er trygge, avslutter han.
Viktig for bransjen.
Therese Høyer Grimstad, arbeidslivsdirektør i Finansnorge, mener det er viktig at handelshøyskolene også fremover jobber aktivt for mangfold og inkludering.
– Nettopp for at våre medlemsbedrifter skal ha mulighet til å rekruttere nyutdannede som har ulik bakgrunn, sier hun.
Norges banker og forsikringsselskaper har, ifølge Grimstad, jobbet godt med mangfold, inkludering og likestilling i mange år.
– Hvis handelshøyskolene ikke arbeider aktivt for å få inn flere kvinner på disse studiene vil denne skjevfordelingen forplante seg videre inn i finansnæringen, som har et mål om kjønnsbalanse, sier hun.
Hun peker på at mangfold ikke bare handler om kjønnsbalanse, men også er et konkurransefortrinn.
– Ulike tankesett, perspektiver og erfaringer er viktig å ha med inn i de vurderinger og beslutninger som daglig tas rundt om i bedriftene, avslutter hun.
