Vil ha bedre beredskap

I studenthybler på knappe 10 kvadratmeter blir studentene oppfordret til å investere i vanndunker, parafinovn og stormkjøkken. Men med hvilke penger, og på hvilken plass?

NSO vedtok nylig en beredskapsresolusjon som konstaterer at studenter vil være blant de mest sårbare gruppene i møte med en krisesituasjon, og argumenterer for at den nasjonale beredskapsplanen bør utformes deretter. En resolusjon er en fellesuttalelse som gir uttrykk for organisasjonens holdning til en sak. 

– Studentene faller ofte mellom flere stoler. Mange sliter med å følge de ressurskrevende beredskapsrådene fra myndighetene, og de fleste vet ikke engang hva man skal gjøre dersom en krisesituasjon bryter ut, forteller NSO-leder Kaja Hovdenak til Universitas.

Når dagens beredskapsråd oppleves som uoppnåelig for studenter flest, ønsker NSO en beredskapsplan hvor studentene inkluderes som en egen samfunnsgruppe. Hovdenak forklarer at kommunene, studentskipnadene og utdanningsinstitusjonene har mye av ansvaret for studentenes beredskapsevne. De generelle anbefalingene fra Oslo kommune oppleves som langt fra tilstrekkelig.

– Det er ikke nok å si at du må ha en gitt mengde mat og vann. Hvor skal du ha det hvis du bor på et femkvadratsrom du betaler 10 000 kroner for?

En vei å gå

– Vår oppgave er å sørge for at beredskapsinformasjon er tilgjengelig for studentene, og der har vi innsett at vi har en vei å gå, forteller utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tore Kamfjord til Universitas.

Også studentene ble tilsendt egenberedskapsbrosjyren fra DSB under den landsdekkende informasjonskampanjen Egenberedskapsuka i fjor. Kamfjord anerkjenner at informasjonskampanjen til nå har vært lite målgrupperettet.

– Vi har så langt forsøkt å nå ut i bredere lag. Fremover vil vi prioritere å nå frem til spesifikke målgrupper, og da særlig aldersgruppen 18-29, sier han.

Han poengterer likevel at DSBs egenberedskapsråd kan være et godt utgangspunkt, også for studentene.

– Alle kan gjøre noe, og noen flasker vann er bedre enn ingenting, sier han.

Administrerende direktør i SiO Andreas Eskelund forteller at også studentskipnaden ønsker å øke beredskapskunnskapen blant studentene. Imidlertid forklarer også han at studentene selv har noe av ansvaret.

– Man kan alliere seg med venner og kjente, og det lønner seg å tenke kreativt. Samtidig vil SiO fortsette dialogen om studentenes beredskap på et mer overordnet plan, sier Eskelund.

Også etatsdirektør og beredskapssjef i Beredskapsetaten Ann Kristin Brunborg forteller at studentene selv må oppsøke og forholde seg til myndighetenes egenberedskapsråd. Videre forklarer hun at kommunens planverk retter seg mot nettopp kommunens ansvarsområder, og at studenters egenberedskap i den forstand ikke havner innenfor de kommunale pliktene.

– I en krise som rammer store deler av befolkningen må ressursene prioriteres til de mest sårbare. Oslo kommune er derfor avhengig av at alle andre – også studentene – kan klare seg selv i en periode, sier hun.

Beredt

I tråd med studenters manglende egenberedskapsevne slet Universitas med å finne en beredt student å snakke med. Til slutt kom vi i kontakt med Elise Agdestein (26), som inviterte oss inn til beredskapslageret i sitt studentkollektiv.

– Jeg ønsket meg ting til lageret mitt til bursdagen min forrige uke, og da fikk jeg en primus. Nå må jeg bare skaffe meg gass, sier Agdestein og ler. 

Hun fullførte mastergraden sin i internasjonal sikkerhet i fjor, og bor nå i et kollektiv med to andre studenter. De har hvert sitt rom, ingen stue, men et påbegynt beredskapslager på deling.

– Vi har i alle fall prøvd. Når man er student så flyr jo tiden, og vi har ikke fått tid til å fikse alt, sier hun. 

I det hun begynner å fortelle om det påbegynte beredskapsprosjektet, drar hun frem egenberedskapsbrosjyren hun fikk tilsendt fra DSB i fjor.

– Jeg synes den var så uoversiktelig, sier Agdestein, mens hun jobber seg nedover sjekklisten fra DSB.

– Vanndunken må visst både tømmes og skylles og stå i 30 minutter. Også ser jeg at DAB-radioen må være batteridrevet. Min trenger ledning, så da må jeg vel kjøpe en ny.

Agdestein er selv bevisst på egenberedskap, men anerkjenner behovene som NSO belyser i sin beredskapsresolusjon. Også hun trekker frem informasjon til studentene som et viktig tiltak.

– Mange som bor i Oslo opplever krisetrussler som utrolig fjernt. Det er vanskelig å føle det så tett på kroppen, og å kjenne på det akutte behovet for beredskap, forteller hun.