Fra blogg til Blindern

Det finnes et før, og det finnes et etter Kristine Ullebø. Enten vet du alt om nagleshorts og joggeturer opp fjellene i Førde, eller så er du for ung. Ullebø blogget seg gjennom ungdomsskolen og videregående under bloggnavnet «Krissy», som på et tidspunkt var en av Norges mest populære blogger. Så flyttet hun til Oslo – og en helt annen, profesjonalisert verden. Hun var i mange år å se på plattformer som TV 2-serien Bloggerne og Vixen Awards. 

«Alle» visste hvem hun var. Helt til det på et punkt sa stopp. Det skal vi tilbake til snart. 

Hatet exphil 

Nå er derimot Ullebø (28) å se blant brune bygg på Blindern. Det tok henne seks år etter videregående å skjønne hva hun egentlig ville drive med: 

– Jeg hadde ikke trodd det selv, og jeg hadde i hvert fall ikke sett det for meg for ti år siden, sier hun om retningen livet tok for litt under to år siden, da hun startet på bachelor i fysikk på Universitetet i Oslo (UiO). 

– Det var veldig forfriskende, og det ga meg et stort skille mellom det som var og det som er. 

Denne våren står kvantefysikk på timeplanen, i tillegg til et ekstra Honours-emne. Vi møter henne i Fysikkbygget på Blindern, som ikke bare er et av de eldste på området, men ifølge mange kanskje det peneste. 

– Skulle du ønske at du begynte å studere med en gang etter videregående? 

– Man tenker jo alltid over hvordan ting hadde vært om man hadde gjort noe annerledes. Jeg får jo på en måte aldri muligheten til å få den klassiske studieopplevelsen, forteller hun. 

Ullebø elsker fysikk, og er glad hun slipper å bruke dagene på å skrive lange tekster. Selv hatet hun ex.phil, som var det første møtet hun hadde med Blindern. 

Da hun bestemte seg for å gjøre noe helt annet, var hun innom tanken på både medisin og psykologi, men skjønte fort at det ikke var rett vei for henne. 

– Jeg hatet biologi, det var helt pyton. Da forstod jeg at forestillingen min om å studere medisin var ganske grunnløs. 

Det, i kombinasjon med en forkjærlighet for tall og matte, banet imidlertid veien til det hun egentlig ville: fysikk. 

Mørk materie og parallelt univers 

Universitas’ utsendte student fra Det humanistiske fakultet på andre siden av Blindern må grave mer i det sistnevnte, faget Ullebø skal bruke mye av tiden sin på fremover: hvorfor fysikk? 

Ullebø har allerede vist oss alle etasjene i bygget og hvordan elektromagnetisk induksjon fungerer når hun slipper en magnet gjennom et ikke-magnetisk, ledende metallrør, og magneten daler sakte ned i stedet for å falle fritt – før vi ender opp i Store Fysiske Lesesal. 

– Det er knyttet veldig mange store spørsmål som vi ikke har svart på: Hva er mørk materie, hva er mørk energi?, spør hun og forklarer videre for oss som ikke vet så mye om fysikkverdenen. 

For det er er bare å holde tunga rett i munn: I spiralgalakser beveger de ytterste stjernene seg raskere enn forventet ut fra galaksens masse. Den observerbare materien alene gir ikke nok gravitasjonskraft til å holde dem på plass, noe som tyder på at det finnes ekstra, usynlig masse, forklarer hun. 

– Så åpenbart er det noe vi ikke kan se. Det er helt fundamentalt at vi vet så lite. 

Ullebø trekker også frem teorien om «supersymmentri», noe mange kanskje har hørt om i form av at det kan finnes et parallelt univers. 

– Teorien om supersymmenti sier at alle kjente partikler har en partner som vi ikke ser. Hvis universet viser å være supersymmetrisk, kan det gi en forklaring på fenomener som for eksempel mørk materie. 

Inn og ut av Blindern-verdenen 

Ullebø er ikke fremmed for å stille opp på bilder for Universitas midt i et stort auditorium, selv om flere studenter er innom. Da hun startet på studiet som forholdsvis anonym student, forble hun bare en «vanlig student». 

– Ingen visste hvem jeg var, og det var veldig deilig. For jeg var jo mye eldre enn de andre, vi er jo litt forskjellige generasjoner. 

Som 28-åring, er man jo eldre enn de fleste som går bachelor nå. 

– Det handler ikke nødvendigvis om hvor moden man er, men at man er på ulike steder i livet. 

For de som har fulgt Ullebø via blogg og Bloggerne, vet at mye tydet på at hun lengtet seg vekk fra Førde og mot storbyen da hun gikk på videregående. Det var aldri noe stor tvil om at det var i Oslo hun skulle fortsette å bo i som student post bloggerlivet, forklarer hun. 

– Å flytte til en studentby var ikke aktuelt for meg. Jeg gikk nok inn i studietiden med litt andre forventninger enn det man gjerne har når man starter å studere rett etter videregående. I tillegg elsker jeg Oslo, og det at man kan tre inn og ut av Blindern-verdenen. 

Å bytte ut det offentlige livet med forelesninger, beskriver hun som både befriende og viktig. 

– For meg åpnet det bare opp en helt ny verden. Det er en virkelig fin opplevelse å være student her, forteller hun entusiastisk. 

Meningsløs tilværelse 

Da Ullebø i starten av 2022 forsvant fra sosiale medier og det offentlige livet som førte med, forlot hun også det som frem til da hadde vært hennes hverdag og inntektskilde. Hun beskriver tiden under mediekjøret som en tung tilstand, som til tider gikk utover den psysiske helsen: 

– Jeg ble utrolig eksistensiell, og det føltes meningsløst ut. 

Selv om «bloggeren» er død og topplisten på blogg.no ikke lenger definerer de mest innflytelsesrike i influencer-sfæren, lever det å eksponere seg selv i den digitale verdenen som inntektskilde i beste velgående. 

– Det er så ekstremt selvforherligende, og jeg kjente at det kvelte meg helt. Uansett hva jeg gjorde av intervjuer og podkaster, kokte det ned til ingenting, eller meg selv. 

Hun legger til at hun ikke vil snakke for alle som drev, og driver, med det samme: 

– Noen har sine egne nisjer og er ment for å jobbe kreativt, og utdanning er jo ikke veien for alle. 

Selv om det tok tid å få ting på avstand, står hun støtt i fortiden nå. Det er fortsatt ting hun gjerne skulle hatt usagt, som da hun snakket om kroppspress i Debatten på NRK i 2018, og i den sammenheng uttalte at hun ikke var feminist. 

– Jeg manglet jo noe perspektiv, som følge av at jeg hadde vært i bloggingen så lenge. En student som har gått på universitetet i totre år, har jo gjerne utviklet en evne til å resonnere litt mer og tenke kritisk. 

En helt vanlig jobb? 

Etter at Ullebø «forsvant» fra overflaten, dukket hun i fjor opp igjen på sosiale medier - til mange tidligere følgeres store glede. Selv om hun fortsatt tar modelljobber, gleder hun seg til en potensiell «helt vanlig fysikkjobb». Hva det skal være, vet hun ikke ennå. 

– Det som gjør livet fint er å ha et blikk utover. Å være interessert i andre mennesker og være nysgjerrig på hva verden har å tilby, sier hun og fortsetter: 

– For meg er det en påminnelse om at det er lov å ta pause fra studiene, og at det er viktig å ha flere bein å stå på. 

Hun forteller at man bør være innstilt på at det kan komme noen år som ikke innfrir de forventningene man selv har: 

– Og da går liksom ikke verden under. For da har du andre ting i livet som betyr noe. 

Etter at vi har snakket om alt fra spiralgalakser til hva eksponering gjør med den psykiske helsen, må vi også til slutt få med hvordan Ullebø egentlig vil gå ned i historiebøkene. 

– Hva tror du folk vil huske deg for, og hva vil du bli husket for? 

– Jeg tror veldig mange husker meg fra Bloggerne, og at jeg gråt på TV. Det er nok først når du er på TV at du blir et kjent fjes for mange, sier hun og legger til: 

– Jeg har egentlig ikke bare lyst til å bli husket som et godt menneske, men noen som vil gjøre verden bedre, både for folk rundt meg og folk jeg treffer.