
Fremdeles splid om 8. mars
8. mars-komiteen har i år vedtatt en parole om inkluderende feminisme. Det er likevel ikke alle som føler at markeringen er inkluderende nok.
– Vi føler oss uvelkomne i den etablerte feministbevegelsen, sier Lilith Staalesen, styremedlem i Inkluderende feminisme-initiativet (IFI), som arrangerer en alternativ 8. mars-markering, for fjerde år på rad. På grunn av manglende kapasitet vil den alternative markeringen i år ikke være et tog, men foregå på Sentralen.
Den etablerte markeringen arrangeres av 8.mars-komiteen hvert år på Youngstorget, og det holdes åpne møter i forkant hvor det stemmes over hvilke paroler som skal være med i toget. IFI synes parolene som vedtas ikke er inkluderende nok, og ønsker seg blant annet paroler til støtte for transkvinner.
Julie Linner Ruud, nestleder i IFI, forteller at de i mange år deltok på komiteens parolemøter og kom med mer inkluderende forslag, men at møtene var tøffe å delta på. Staalesen er enig. Hun forteller at hun opplevde hatefullt språk og stigmatiserende holdninger på møtene.
Man må tåle litt kritikk, men det er krevende, spesielt i vår sfære der mange sliter med marginalisering til vanlig
Julie Linner Ruud, nestleder i Inkluderende feminisme-initiativet
Kjenner seg ikke igjen
– Det er jo veldig synd at noen føler det sånn, sier Kathy Joakimsen.
Hun sitter i arbeidsutvalget til 8.mars-komiteen, og kjenner seg ikke igjen i den ekskluderende møtekulturen som beskrives. Hun hevder at møteledelsen tar hets alvorlig, og tidligere har bortvist folk som oppførte seg dårlig. Ifi har ikke deltatt på komiteens møter i år.
– Vi har deltatt i mange år, sier Ruud og legger til:
– Klart man må tåle litt kritikk, men det er krevende, spesielt i vår sfære der mange sliter med marginalisering til vanlig.

Kritiserer vedtekter
Mens den alternative markeringen ønsker alle kjønn velkommen i kampen for likestilling, har 8. marskomiteen i sine vedtekter at det kun er dem som definerer seg som kvinner som har tale- og stemmerett på deres møter.
IFI synes vedtaket er lite inkluderende og trekker det fram som en av grunnene til at de ser det nødvendig å arrangere en alternativ markering.
–Vi vil oppnå likestilling og er i den tro at for å få til det, må vi inkludere alle kjønnsidentiteter, forteller Staalesen.
Dette er Joakimsen i 8.marskomiteen uenig i.
– Du kan være en så god mannlig alliert du bare vil, men du vil aldri forstå helt hvordan det er å være kvinne. Det er kvinnekamper vi står i, og da mener jeg at det er riktig kun å la dem som definerer seg som kvinner være involvert. Det inkluderer selvsagt transkvinner, sier hun.
Staalesen tror kampen mister noe viktig ved å ikke la andre stemmer komme til.
– Vi skal selvsagt ikke la ultramaskuline meninger kuppe møter, som jeg er sikker på at sånne regler er til for å hindre, men jeg tror vi klarer det fint uten å tie dem, legger hun til.
Staalesen forteller at de i mange år deltok på møter i komiteen og sendte inn endringsforslag nettopp for å gi ikke-binære stemmerett, men at slike forslag ble nedstemt.
Vil nyansere feminismen
Arrangørene av den alternative markeringen er uenige i flere av komiteens vedtekter.
– Regelen om at motstridende paroler ikke får lov å gå i toget betyr at alle utenforstående som ser på får inntrykk av at dette er det all feminismen i Norge kjemper for, fordi vi som er uenige med dem ikke får fremme meningene våre, forteller Staalesen.
Joakimsen synes derimot ikke vedtaket er problematisk. Hun mener parolene favner bredt.
– Vi tar i mot forslag til alle paroler som blir sendt inn, og så er det møtet som stemmer over det, forteller hun.
IFI understreker at de støtter mange av parolene i det offisielle toget, men at de ønsker å skape rom til enda flere på sine arrangementer.
Jeg skulle ønske vi kunne være sammen om det, og ha en gigantisk feiring.
Kathy Joakimsen, medlem av 8.mars-komiteens arbeidsutvalg.
– Allerede splittet
– Er dere redd for å bidra til en splittelse av det feministiske miljøet ved å ikke stå samlet?
– Vi er allerede splittet, men det er ikke så dramatisk som mange tror, sier Staalesen, som mener dette ikke nødvendigvis er negativt. Hun tror det vil bidra til at feministkampen utvikler seg og blir sterkere.
Joakimsen tror slike debatter bidrar til å få fram flere nyanser, men trekker fram sexkjøpsloven som et splittende tema. Parolen om styrking av sexkjøpsloven er en av sakene IFI ønsker debatt rundt, men som Joakimsen hevder er en viktig sak for mange i kvinnebevegelsen.
Loven gjør det forbudt å kjøpe sex, men ikke å selge, og er ment å styrke sexarbeideres rettigheter. Dette hevder Staalesen derimot at den ikke gjør.
Who run the world?
Ruud ser frem til lørdagens markeringer og synes mengden ulike arrangementer er positivt. Hun understreker at hun ikke er sint på dem som velger å gå i det offisielle toget.
– Det blir fronta mange gode kamper der også. Abortkamp, sekstimersdag, samtykkelov, sier Staalesen.
– Jeg tror ikke det alltid er negativt at det er mange rettigheter som blir diskutert flere steder. Om noe tror jeg det bare bidrar til at vi når ut til flere, fortsetter hun.
Joakimsen er enig i at mange arrangementer kan være bra, men synes det er dumt at noen føler de må arrangere en alternativ markering.
– Jeg skulle ønske vi kunne være sammen om det, og ha en gigantisk feiring. Jeg tror det er mye mer som er felles for oss, enn det som er annerledes, avslutter hun.