7 av 10 studenter er ensomme

– Det er helt forventet at man er ensom når man begynner på en ny ting: Et nytt studium, når man bytter venner eller flytter hjemmefra. Da er man jo i en ustabil kontekst.

Dette sier psykologspesialist i SiO, Mayleen Offrell. 

En ny spørreundersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Norsk studenterorganisasjon (NSO) og Khrono viser at forestillingen om den sosiale studietiden ikke stemmer overens med virkeligheten for mange studenter. Der svarer 7 av 10 studenter at de føler seg ensomme.

Foren studenten

En av studentene som har kjent på ensomhet er Frida Rasmussen. Det er en av grunnene til at hun ble med i Realistforeningen, og er nå blitt foreningens kaféansvarlig. Universitas møter henne i kjelleren på Vilhelm Bjerknes’ hus, der foreningen holder til. 

– Jeg tror at foreningslivet bidrar veldig til å motvirke ensomhet, fordi det skaper en møteplass som ikke er naturlig på universitetet, sier hun. 

Studenten understreker viktigheten av å kunne møtes på tvers av fakulteter og kull, fordi man kan lære av hverandre:

– Her i Realistforeningen har vi studenter fra flere fakulteter. Vi er en stor forening med mange involverte fra hele Blindern. Da lærer man nye ting, man får hjelp av hverandre, man får diskutert pensum, og dette skaper også et fellesskap rundt akademia.

Foreningslivet kan skape et rom der studentene får mulighet til å utfolde seg selv ved siden av studiet, ifølge Rasmussen. 

– Seminarene kan bidra, men det hjelper ikke hvis man ikke bruker seminarene som et sosialt fellesskap. Her tror jeg foreningene er helt essensielle for at man ikke havner i en situasjon der man drar hjem og lever hverdagen videre, og ikke skaper et nettverk her, sier Rasmussen. 

Ved siden av de mange godene man får av å være med i en studentforening, som å tilegne seg erfaring og få bra CV-materiale, tilføyer studenten at det er en egen verdi i det å se sin egen interesse bli verdsatt av andre:

– Det tror jeg er det viktigste: skape rom der man kan bruke interessene sine. Dette kan også motvirke ensomheten, det at noen verdsetter den innsatsen og arbeidet du legger inn. Det gir en slags eierskapsfølelse, som også er viktig. 

Hun minner også på at mange i tjueårene er i samme situasjon, det å ikke ha landet på hvem man er eller hva man vil, og at det er et eget fellesskap i dette. 

– Det hjelper å snakke med andre som også prøver å finne seg selv. Man må prøve seg frem og feile, og så fortsette. At jeg til slutt fant et miljø jeg trives i, har nok vært avgjørende for at jeg fullfører utdanningen, sier hun. 

Usosiale medier

Rasmussen mener sosiale medier kan være viktig for å knytte fellesskap, men at det også kan skape en falsk virkelighet. 

– Det at alle er så oppdaterte, i form av sosiale medier, tror jeg gjør at man er mer opptatt av å dokumentere sine liv enn å faktisk leve det, sier hun. 

Som løsning på den økte ensomheten blant unge de siste årene, peker hun bakover til tidligere levevaner.

– Blant den eldre generasjonen ser man at man ikke bruker sosiale medier for å ta kontakt. De er heller tilstedeværende i nuet, og gjør noe i virkeligheten. 

Rasmussen råder om å skape en hverdag man trives i, som dermed gjør at man ønsker å være tilstede i den.

– Jeg er mest opptatt av å være til stede: komme meg ut av mine fire vegger og møte folk. Jeg pleier å si at jeg ikke bor på hybelen min, jeg bor her i kjelleren på Vilhelm Bjerknes’ hus, men sover hjemme. Det er noe med det å ha et sted å være.

Psykologens tre steg mot ensomhet

Psykologspesialisten Mayleen Offrell har flere råd til hvordan man kan tre ut av ensomheten, men anbefaler å se på ensomheten først:

– Første steg er å anerkjenne ensomheten, og minne seg selv på at det er helt normalt og en sunn følelse. 

Psykologen forteller at ensomhet, i likhet med andre følelser, har en viktig funksjon. Den skal fortelle deg at det er et behov som ikke er dekket, og den skal gi deg motivasjon for å gjøre noe med det. Problemet oppstår derimot når ensomhetsfølelsen blir grunnlag for vrangforestillinger om en selv:

– Mennesker kan tolke den som at den sier noe om en selv: at man ikke er ønsket, at man ikke er likt eller passer inn. Derfor betyr at det er noe galt med en selv. Dette er jo feil. 

Videre forteller hun om at du må undersøke hva ensomheten din kan grunne i, for å kunne finne en måte å løse den på: 

– Neste steg er å undersøke hva slags ensomhet det er for deg. Noen mennesker savner nok mennesker rundt seg. Andre har kanskje venner, men opplever ikke at de er seg selv med dem og må opprettholde en fasade, mens noen kan savne familien og gamle venner fra tidligere. Da handler ensomheten som en slags sorg, som jo er en naturlig del av livet. 

Som det tredje steget, anbefaler psykologen å ta små steg mot målet sitt:

– Finn noen små steg du kan ta for møte dine egne behov. Hva kan du selv gjøre for å påvirke din egen situasjon? 

Innestengt i eget hode

Det å være ensom kan gjøre at man lettere blir innestengt i eget hode, og man mister dermed perspektiver, ifølge Offrell:

– Når man er ensom er det lett at man blir ganske selvsentrert. Man kan få det for seg at andre mennesker har det ganske greit og bra, og at man selv bare har det vondt. 

Psykologen råder om å vende om sine handlinger og heller forsøke å hjelpe andre. Dette kan nemlig ha en tilbakevirkende effekt: 

– Jeg anbefaler å se på ensomheten med et motsatt blikk: Hva kan jeg gjøre for andre? For når man gir noe til andre, så gjør det godt for både en selv og dem. 

Som en del av det tredje steget tilføyer hun at det handler om å ta mer initiativ, og å ikke unngå å prate med andre. Dette blir derimot lettere når man ikke er streng mot seg selv, og bytter ensomheten med faste rammer for sosialisering der man kan finne gode relasjoner:

– Prøv å vær med i en gjentagende setting: En forening eller et kor. Altså et sted du kan dra til uten at du må drive det selv. Da er det ikke lenger opp til ditt eget initiativ. 

Hun minner til slutt om at et godt fellesskap for å forebygge ensomhet også handler om å legge sin egen fasade til sides: 

– Det er lurt å ikke bare være høflig og kul, men å dele litt personlige og sårbare ting som vil fordype relasjoner. Og så må man ha tålmodighet, fordi det tar tid å bygge relasjonene og man må prøve mange ganger.