Økt KI-fusk ved universiteter og høyskoler:

Jukser uten konsekvenser

Studenter bruker KI på eksamen selv om det anses som juks. – Mye er i grenseland, sier UiO-student.

Publisert

Ifølge SSB bruker syv av ti unge kunstig intelligens. Og 80 prosent av KI-brukerne i aldersgruppa 16-24 bruker det til utdanningsformål. Samtidig opplever studenter at det er vanskelig å vite hvor grensen går for hva som er fusk. Allerede halvveis ut i 2024 meldte Khrono om rekordmange felt for juks med KI. Da var 66 studenter felt, mot 3 i 2023.

Universitas har snakket med tre studenter som innrømmer å ha brukt kunstig intelligens (KI) i eksamensbesvarelser og obligatoriske oppgaver, der dette anses som fusk. En av dem er «Chris», som er andreårsstudent på UiO og ønsker å stå frem anonymt. 

Ifølge Chris var foreleseren i emnet tydelig på at det ikke var lov å bruke KI til å besvare oppgaven. Hen valgte likevel å bruke verktøyet:

– Jeg kopierte bolker, skrev om og stokka om på setningene. Maks én setning var ordrett. Ingen ting var 100 prosent KI, forteller Chris. 

Hen forklarer videre at hen valgte å bruke KI i frykt for å ikke bestå eksamen. 

– Jeg er vant til å henge med, men denne høsten klamret jeg meg fast for å stå i fag. Jeg hadde ikke sjangs i havet til å skrive oppgaven i tide, forklarer Chris.

Den samme dagen som oppgaven skulle inn, hadde Chris en annen eksamen. Planen var å skrive oppgaven på nytt før den endelige mappeinnleveringen. Hen er tydelig på når hen bruker KI og ikke:

– Jeg ville aldri brukt det i et fag jeg bryr meg om, eller for å få en karakter. Kun til obligatoriske oppgaver der jeg ikke har en sjangs, forteller hen.

«Alle» bruker det

– Er det juks om jeg bruker chat-GPT-kode fra seminar på eksamen? Jeg kan jo ha glemt hva som er skrevet av KI, spør «Beate».

Til Universitas innrømmer hun og medstudenten «Anne» at de har brukt kunstig intelligens på obligatoriske oppgaver og eksamener, ofte til å skrive og feilsøke kode.

Beate og Anne er ikke deres egentlige navn. Universitas kjenner identiteten deres.

På UiO bestemmer hvert fakultet hva som er tillatt bruk av KI. Både på BI og OsloMet betraktes det som fusk dersom studenten oppgir arbeidet som sitt eget, og ikke kildefører ordentlig. UiOs nemd for studentsaker behandlet omkring 90 saker vedrørende juks i fjor. Av disse handlet en tredel om bruk av KI.

På spørsmål om hvorfor Beate og Anne jukser, svarer de at det er fordi «alle» jukser.

– På et gruppeprosjekt ble vi enige om å bruke KI, selv om foreleser sa det ikke var lov. Jeg tror uansett ikke foreleser kunne pekt på hva som var KI, forteller Beate.

Både Anne og Beate er nøye med å endre kommentarene etter koden som Chat-GPT skriver. De to studentene bruker også KI til å rette tekstoppgaver eller oppsummere pensum.

– Jeg har brukt det til å se etter skrivefeil, eller kutte ord. Det er dust å generere hele svaret. Da lærer man ingen ting, mener Anne.

Forskere ved Høyskolen i Vestlandet har sett på 2.800 studenters bruk av generativ KI. Bruken de har funnet stemmer godt overens med det studentene forteller. KI som starthjelp for å komme i gang med oppgaver, for å lære pensum, og for å stille dumme spørsmål. 

Forskerne peker likevel på en bekymring om at KI-bruk kan føre til mindre sosial samhandling mellom studentene. Anne og Beate deler ikke denne bekymringen:

– Mange tar ikke ordet er fordi de føler de ikke har noe å si. Kanskje tør man ikke si til noen at man ikke vet hvordan man skal komme i gang. Da kan KI hjelpe, forteller Beate.

Frykter å bli tatt

– De er så strenge med juks. Og mye er i grenseland, forteller Beate

Både Anne og Beate er redde for å bli tatt for juks, men er usikre på hvordan UiO ville funnet det ut.

– Hva hvis man bruker KI-genererte læremidler? spør Anne.

Det er dust å generere hele svaret. Da lærer man ingen ting.
Du må jo stå inne for det du leverer

«Anne», KI-brukende student

Begge mener de er i en gråsone for hva som er tillatt.

– Mange bruker det ukritisk. Å bruke det for å slippe å skjønne ting er farlig. Det bør være fusk, sier Anne.

Begge har regler for hvordan de bruker KI, for å unngå «tabber»:

– Mange bommer når det de leverer ikke samsvarer med hva foreleser har gått igjennom, forteller Beate.

– Det er dust. Du må jo stå inne for det du leverer, legger Anne til.

Nylig gjennomførte Språkrådet en undersøkelse der de fikk erfarne språkvaskere til å gå gjennom tekst generert av Chat-GP (4o). De mener feilprosenten fremdeles er høy, spesielt på nynorsk, og konkluderer med at Chat-GPT ennå ikke kan brukes ukritisk.

– Jeg tror mange bruker KI fordi de ikke vet hvor de skal starte, eller fordi de tror det de selv skriver ikke er bra nok. Men jeg har lært at KI ikke er god til å skrive, forteller Chris.

Ble innkalt til møte

Chris har i enda større grad fått kjenne på frykten for å bli tatt. Etter eksamen ble hen innkalt til et møte. 

Jeg hadde hjertebank i en uke i strekk

«Chris», KI-brukende student

– Jeg fikk en lang mail om at jeg ble mistenkt for å ha brukt kunstig intelligens.

Foreleseren skal ha blitt mistenkelig fordi teksten var usammenhengende og hadde lite innhold. I Chris sin oppgave kunne KI-bruken imidlertid ikke bevises, og saken ble ikke sendt videre til nemnden for studentsaker. Chris fikk likevel kjenne på konsekvensene i form av stress. 

 – Det det kosta meg var ekstremt mye tid i en stressende periode. Jeg hadde hjertebank sikkert i en uke i strekk, forteller hen.

Chris mener fremdeles at det er vanskelig å oppdage KI-bruk, ettersom hen hadde brukt KI i andre avsnitt enn de pekte ut i møtet.

– Det var da jeg lærte hvor vanskelig det er å bli tatt, og hvor vanskelig det er å bli felt.

Tidligere i semesteret leverte Chris en oppgave der hen selv mener det var enda tydeligere KI-bruk. Dette ble ikke oppdaget. Fra nå av vil hen heller levere en egenskrevet, dårlig tekst, enn en vag KI-tekst.

– Er det siste gang du bruker KI?

– Nei. Men det er siste gang jeg blir tatt.

Powered by Labrador CMS