Har gentrifiseringen gått for langt?

Danmark har lenge ført en av Europas strengeste politiske regimer, hva gjelder innvandring og integrering. I 2010 kostet København likevel på seg kampanjen Mingling i Byen, med sikte på å gjøre den til «Europas mest inkluderende metropol». Skal vi tro politisk redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen, er det i dag snakk om et blekt mangfold, sammenlignet med for eksempel det vi ser i Oslos bykjerne. – Jeg snakket med en kollega i København i dag, og boligprisene skyter i været. Folk har virkelig ikke råd til å bo der. Det samme gjelder Stockholm, det går i et helt annet tempo der, forteller han.

Klassekampen holder til midt på Grønland. Braanen mener gentrifisering forekommer i alle storbyer, men at vi i sentrale Oslo-øst har blitt skånet for de drøyeste markedskreftene.

– Når det gjelder hvor langt gentrifiseringen har kommet, er det skolene man må se på. Hvor mange er fremmedspråklige? Flytter akademikerne barna sine til privatskoler? Jeg har hørt om slikt, men mitt inntrykk er at utviklingen ikke går med sjumilssteg i den retningen, mener Braanen. 

Denne milde optimismen begrunner pressemannen med at Grønlands befolkning ikke sitter på de pengene som finnes i andre bydeler.

– Det er ikke det samme næringsgrunnlaget her som på Grünerløkka. Du kan ikke drive opp kafeer og butikker på hvert gatehjørne her. Dette er innvandrernes hovedstad, du har fortsatt moskeene, og du har noen av utelivets hovedkvarter, sier Braanen. 

Klassiske møteplasser

Hvor problematisk er det så at Starbucks, MAX og andre super-kjeder etablerer sine lokaler i en av Oslos mest tradisjonsrike arbeiderbydeler? 

 I en sidegate på Grønland sitter Madeleine Muldbakken og Charlie Dina Dickhausen. De har i sin masteroppgave utforsket hvordan gentrifiseringen påvirker lokalsamfunnet. Masteroppgaven i psykologi fra UiO er skrevet fra et fellesskapspsykologisk perspektiv. Denne høsten vant de saktens også våg-å-vite prisen for arbeidet. Duoen sitter på Evens Espressobar, hvor de to gjorde dybdeintervjuer med en lang rekke lokale om tematikken. 

– Folk som er oppvokst her beskriver et tap av fellesskap, og en avmakt i møte med politikere og utbyggere som har erstattet de sosiale møteplassene. Disse var vokst opp med å henge i butikker og cafeer som lokale hadde startet, og som nå er borte, sier Madeleine Muldbakken. 

Hverken hun eller medforfatteren går umiddelbart god for argumentet om at mangelen på kjøpekraft bremser gentrifiseringen av Grønland. 

–Det planlegges flere nye høyhus på størrelse med Oslo Plaza i Oslo S-området. Som på Grünerløkka gjennomgår Grønland en gentrifisering nedenfra, der for eksempel næring og nye befolkningsgrupper endrer området. Men på Grønland ser vi i tillegg en ovenfra-og-ned-gentrifisering, der eiendomsinvestorer og store utviklingsprosjekter styrer utviklingen Det nye Urtekvartalet er et eksempel på en utvikling ledet av kommersielle aktører. , sier partner Charlie Dina Dickhausen. 

– Hva har dere å si til studenter som kjøper billig øl på Los Tacos? 

– Jeg tenker ikke at individet skal ansvarliggjøres for denne utviklingen. Det er fraværet av politisk styring som er problemet, mener Dickhausen. 

Taushet

Hverken Byråd for Byutvikling (H), eller Byråd for Kultur og Næring (H), mente det var relevant å uttale seg om problematikken. Det vil dog Cindy Robles, medlem i bydelsutvalget i Gamle Oslo (MDG). I kraft av vervet representerer hun en større gruppe som engasjerer seg frivillig for utviklingen av Grønland, med begrenset gjennomslagskraft. 

– Problemet har vært at arbeidet for Grønland har vært så fragmentert og lite prioritert. Og mange av innbyggerne her sliter med trangboddhet og sosiale utfordringer, så de sliter med å organisere seg. Det blir vanskelig å mobilisere over tid, sier Robles. Hun trekker frem at Grønland får mye oppmerksomhet i etterkant av voldelige perioder, uten at ekstrabevilgningene som gjerne følger får bite fra seg. 

– Dere burde tiltrekke dere flere høyrefolk som kan drive lobbyvirksomhet? 

– Vi har mange sterke frivillige organisasjoner her, bestående av ildsjeler, men de lyttes ikke til, mener Robles.

Dette er den samme konklusjonen som trekkes i prosjektet til de nyutdannede UiO-studentene, Det nye Grønland blir ikke for Oss, som er tilgjengelig på SV-fakultetes nettsider. 

Det ideelle Grønland

Mot kvelden denne tirsdagen glinser en global logo i et taust blålys: politiet har stoppet for å kjøpe middag på MAX, og lyser i den anledning gjerne opp hovedgata, noe folk ikke virker til å ense. For det prates mye per kvadratmeter på Grønland. Vi avser en stund for å reflektere over områdets fremtid. 

Klassekampens politiske redaktør var svært tydelig på at politiets nærvær ikke bør undervurderes. Han mener tilstedeværelsen er viktig for at barnefamilier føler seg trygge her. 

Psykologene har ingen klar formening om hvordan et fremtidig «sunt næringsliv» på Grønland skal se ut, men mener i likhet med MDGs bydelsutvalgs-representant at bedriftene må speile den lokale befolkningen. 

Robles holder kortene tett til brystet om sitt politiske prosjekt for Grønland, men lar seg rive med på spørsmål om det ideelle tiltak for området. 

– Rive vaterlandsbroa og etablere en permanent løsning som gjør at barn kan bruke området, avslutter hun.