Derfor drikker Oslo-studenter Hansa
At studenter drikker billig øl har blitt en åpenbar klisjé, men hvem er studentene som velger «byens billigste øl» fordi de er stolte, og ikke på grunn av lommeboka?
– Hvorfor drikker Oslofolk Hansa?, spurte ABC nyheter-redaktør David Stenerud i et debattinnlegg tidligere i høst.
Oslos innbyggere burde nemlig ha litt mer lokal stolthet, mente redaktøren, og burde drikke mer av Oslo-øl som Ringnes, Schous og Frydenlund.
Studentene i Oslo er derimot ikke bare Oslofolk. Det florerer av studenter med ulike dialekter og lange reiser hjem til jul. Selv velger undertegnede hjemmeølet Aass ved enhver anledning, men vi har likevel funnet noen som bare blir glade om de ser Hansa på Oslos utesteder.
Lojale til det lokale?
Universitas møter Sara Lundegaard Thodesen (23) og Martha Gulbrandsen (21) på studentbaren i kjelleren av SV-fakultetet på Universitetet i Oslo (UiO). Begge er lojale Hansa-drikkere.
– Det ligger jo litt i kulturen, sier bergenseren Gulbrandsen.
Hun har drukket Hansa siden hun fikk lov, og føler på en lojalitet til Bergensølet. Ikke bare var det favorittølet til faren hennes, men også det første ølet hun selv smakte på bygdefest.
– Man er stolt av Hansa, konstaterer hun.
Thodesen kjenner på samme stolthet til Hansa, til tross for at hun har en annen hjemby. Hun er nemlig oppvokst i Oslo. Likevel var tre år med bachelorgrad på Universitetet i Bergen (UiB) nok for å konvertere Osloborgeren. På noen områder føler hun større lokal stolthet overfor Bergen enn for Oslo.
– Det er på en måte der jeg ble voksen, forteller Thodesen.
Hansa-vanene har derfor fått følge med hjem, noe hun også peker på som en grunn til å holde fast ved lojaliteten.
– Jeg føler fortsatt på en tilhørighet til Bergen, og da er det litt stas å finne Hansa her i Oslo.
Kan ikke vi i Oslo bare la bergenserne få den?
Sara Lundegaard Thodesen (23), student
– Ikke så ille
Studentbaren U1 har ikke Hansa på tapp, men venninnene klarer likevel å gå inn døra.
– Jeg hadde jo blitt veldig glad hvis de hadde hatt Hansa, sier Thodesen, men understreker samtidig at det ikke er avgjørende.
Gulbrandsen er skeptisk til at studentbaren ikke har en av Norges største ølprodusenter. Likevel er det ikke alltid det er Hansa i glasset når de drikker øl.
– Frydenlund er en verdig motstander, innrømmer bergenseren.
Ønsker man annet øl, så er man velkommen til å gå opp i prisklasse, mener venninnene. Likevel er det gjerne Hansa de går for når de skal ta en enkel øl med noen venner. Begge to er helt uenige i at Hansa ikke er godt.
– Hadde det vært så ille som man skal ha det til, så hadde ikke folk drukket det, hevder Thodesen.
– En delt by
Redaktør Stenerud holder likevel på sitt når Universitas ringer ham.
– Det er en sånn uhøytidelig bypatriotisme i øl som er veldig fin, forteller han.
Stenerud tror også at det ikke er like stor bevissthet over at Oslo har egne bryggerier som i andre norske storbyer.
– Men finnes det egentlig lokal stolthet til Oslo by, er den ikke hovedsakelig tilknyttet bydelene?
– Nei, det er nok et poeng der. Oslo er jo en ganske delt by, og det ser man jo bare på fotballen, svarer Stenerud.
Han viser til lokalsporten i Oslo hvor det er en betydelig rivalisering mellom bydelenes fotballag. Andre byer, forteller Stenerud, samler seg rundt ett lag, mens store deler av Oslo enten støtter Vålerenga, Skeid, eller Lyn. Stenerud trekker det frem som et eksempel på hvordan Oslo ofte er delt i øst og vest.
Nå er det likevel ikke Aass eller Dahls redaktøren reagerer på. Til Universitas forteller han at misnøyen er helt spesifikt rettet mot Hansa.
– Det er nok subjektivt med tanke på at jeg ikke liker Hansa. Men vi har så mye godt øl i Oslo at vi trenger ikke å importere dårlig øl fra andre byer, sier Stenerud.
Han peker også på tilflytterbefolkningen i Oslo, og tror det er gode grunner til at Oslo-barene også skal servere annet øl enn bare Ringnes og Schous. Selv er han født i Nord-Norge, og han stolt over å kunne dra på utesteder i Oslo hvor det nordnorske ølet Mack blir servert. Hansa er derimot overrepresentert i Oslo-barene, mener Stenerud.
– Du mener at bergenserne drikker Hansa på tross av at det «smaker piss», men en bergenser vi har snakket med mener det er godt. Tror du at de lyver?
– Bystolthet gir en ekstra smak. Det tjener til bergensernes ære at de faktisk liker det, svarer Stenerud.
Det tjener til bergensernes ære at de faktisk liker det
David Stenerud, redaktør i ABC nyheter
Lillebrorkompleks
Sara Lundegaard Thodesen og Martha Gulbrandsen tror ikke det er så nøye om det er Hansa eller Oslo-øl i tappetårnene.
– Det er et bilde på noe større. Hele Norge er sentralisert i Oslo, og det reflekteres i øl-utvalget, sier Gulbrandsen.
Som Stenerud selv poengterer i sitt innlegg, er det gjerne Hansa hos kjente utesteder som er selverklært «byens billigste øl». Venninnene tror derimot ikke dette er et tegn på noe dårligere kvalitet.
– Jeg synes det er bra at man kan tilby litt billigere øl. Det tror jeg spesielt flere studenter setter pris på, sier Thodesen.
Dessuten tror Thodesen at det er en god grunn til at bergenserne føler større tilhørighet til ølet sitt enn osloborgerne.
– Oslofolket trenger det liksom ikke like mye.
Videre utdyper hun at det ofte oppstår en slags misunnelse blant andre byer i Norge på grunn av at mye sentraliseres til hovedstaden. Hun kaller det et slags lillebrorkompleks.
– Kan ikke vi i Oslo bare la bergenserne få den? spør hun retorisk og ser lurt bort på venninnen.
Det er derimot ikke mye Oslo igjen i Oslo-ølene, kanskje utenom merkevaren og smaken. De tre store, Ringnes, Schous og Frydenlund, har alle flyttet hovedproduksjonen sin til Gjelleråsen i Nittedal.
– Hvor tappes Hansa? spør plutselig Thodesen.
Det googles, og det tar ikke lang tid før venninnene smiler fornøyd. Hansa produseres fortsatt innenfor kommunegrensa. Det føles som en seier.
– Men det skal sies at Oslo-ølene sikkert også hadde blitt i Oslo dersom det var over et like stort areal, kommenterer Thodesen.
– Det er vel ikke det samme som drammensølet Aass som produseres midt i sentrum?
– Bedre med en dram i timen enn en time i Drammen.
Touché.