Kvinnedagens paradoks

– Vi sitter i et rom i to timer på en klappstol og hører folk fra scenen kalle oss nedlatende ting. Mange har løpt gråtende fra møtene, forteller Lilith Christine Nepstad Staalesen.

Hun er medlem av Inkluderende Feminisme-Initiativet (IFI) og Pion (sexarbeidernes interesseorganisasjon i Norge), og er skuffet over møtene i 8. mars-komiteen.

Onsdag var den internasjonale kvinnedagen, og tradisjonen tro var det appeller og tog fra Youngstorget. Denne offisielle markeringa er planlagt av 8. marskomiteen, og det er dermed den som bestemmer hvilke hovedparoler som skal være i toget (se faktaboks). Hovedparolene legger føringer for hvilke saker som skal, og ikke skal, bli hovedfokus.

– Lite imøtekommende

Men ikke alle er fornøyde med 8. mars-komiteens valg av paroler: et kraftig steinkast unna Youngstorget var det samlet en annen gruppe feminister til en alternativ markering.

Initiativtakerne Inkluderende Feminisme-Initiativet (IFI) mener at det for veldig mange ikke føles trygt å gå i hovedtoget. En ekskluderende 8. mars-komité og en vedtekt som gjør det ulovlig å ha motstridende paroler, blir trukket fram som hovedgrunner til en alternativ markering.

Ved Youngstorget, en uke før toget, møter Universitas Ayat Majbel Saeid, medlem av arbeidsutvalget til 8. mars-komiteen.

– Jeg synes det er uheldig. Vi prøver så godt vi kan å tilrettelegge for dialog, for vi vil jo ikke ha to arrangementer på 8. mars. Men vi opplever dem som veldig lite imøtekommende, forteller Saeid.

Vanner ut kvinnedagen

Saeid ønsker en samla kvinnebevegelse, og reagerer på at «utbrytergruppene» ikke møter opp på de åpne møtene, for så å kritisere 8. mars-komiteen i ettertid.

– Vi har prøvd å si at vi gjerne vil ha dem med i prosessen, men vi kan ikke ta imot kritikk og endre på demokratisk vedtatte ting i etterkant.

Det er hovedsakelig to kritikker utbrytergruppene fremmer. For det første mener de at at komiteen ikke lytter til sexarbeidernes rettigheter. En av årets hovedparoler handler om å styrke sexkjøpsloven, og Saeid forteller at det er bred enighet om denne parolen i 8. mars-komiteen.

– Historisk sett har sexkjøpsloven vært en av de sterkeste sakene i kvinnebevegelsen.

Initiativtakerne til det alternative toget mener derimot at loven svekker sexarbeideres rettigheter. Foran Stortinget er det derfor være en motstridende parole: «Styrk menneskerettighetene – ikke sexkjøpsloven!».

Den andre kritkken omhandleren en vedtektsendring som kom i 2021. Fram til da het det at alle som ikke var menn, hadde tale- og stemmerett. Nå gjelder dette kun dem som definerer seg som kvinner. Dette utelukker da ikke-binære, altså personer som opplever seg selv som verken mann eller kvinne. Saeid mener det er helt naturlig at denne endringen skjedde.

– Det er en veldig patriarkalsk tankegang at kvinnedagen skal defineres av noen andre enn de som definerer seg som kvinner. Og hvis vi kontinuerlig vanner ut kvinnedagen, kommer vi ingen vei.

Dette reagerer Hanne Rye sterkt på. Hun kommer fra feminstradioen Radiorakelet, som er en av de tilsluttede organisasjonene til den alternative markeringa.

– Det blir litt sånn «Norge for nordmenn», bare «feminisme for kvinner». Jeg tenker at 8. mars handler om feministisk kamp. Interseksjonell feminisme og kvinnekamp går hånd i hånd, og det ene trenger ikke utelukke det andre, sier hun.

– Ikke imponert

Universitas møter Hanne Rye og Lilith Christine Nepstad Staalesen på Youngstorget uka før den store dagen. Om sju dager er torget fullt opp med paroler, appeller og ropende feminister. De er tydelige på at de støtter den klassiske kvinnekampen, men mener at den er nødt til å favne enda bredere.

I fjor var det ingen av hovedparolene i det offisielle toget som nevnte transpersoners rettigheter. I år er det derimot vedtatt to transinklusive paroler: «Oppfyll transkvinners menneskerettigheter - stopp hets mot transkvinner!» og «Frihet til å være seg selv - nei til kjønnsstereotypier».

Saeid fra 8.marskomiteen er fornøyd med at disse to parolene er vedtatt.

– Det at det i år er paroler som svart på hvitt sier at transkvinner er kvinner, gjør at man kan vise bort folk med transfobiske plakater.

Rye er derimot ikke imponert.

– Jeg føler at det er litt sånn et skjold mot verden: «Se på oss. Vi er jo transinklusive! Ikke kom her og lat som om at vi ikke inkluderer dere».

Rye mener det ikke er nok med noen paroler, men at det må skje en grunnleggende holdningsendring i 8. mars-komiteen. Hun trekker frem at det på sist vedtektsmøte i 8. mars-komiteen ble foreslått en vedtekt som skulle i mot rasistiske, transfobiske og hatefulle ytringer. Denne ble nedstemt.

– Så lenge vi er der er det vanskelig å ha en dialog, når man ikke i plenum kan være enige om at vi ikke driver med rasisme og hatefulle ytringer, sier Rye.

Ikke antirasister på papiret

Saeid fra arbeidsutvalget i komiteen mener det allerede er konsensus om at man ikke kommer med hatefulle ytringer og at det derfor ikke er nødvendig med en slik vedtekt.

– Vedtekter skal være en organisatorisk veileder, og skal ikke være politiske. Hvis denne vedtektsendringen hadde blitt argumentert for på en annen måte, og at de hadde kommet og deltatt i avstemningen, hadde det kanskje gått gjennom, sier Saeid.

Staalesen slår fast at nettopp en slik vedtekt kunne vært en løsning for å få til en felles markering på 8. mars

– Hvis du ytrer deg hatefullt, burde du bli vist bort fra møtet og nektet adgang. Det blir tolerert så mye transhets fra den scenen.

– Hva slags hatefulle ytringer er det snakk om?

– Det blir direkte sagt at transkvinner er menn, og sexarbeidere har blitt sammenlignet med spermhull og kjøttstykker. Hun ser tvilende ut, og lurer på om hun skal legge til noe mer. Etter litt tid sier hun «føkk it» og legger til:

– Hvis du står i en forsamling og noen veiver med et naziflagg, og de personene ikke blir kastet ut, står du i et nazist-forsamling. Det samme gjelder komitémøtene: Kast ut rasistene, ha det svart på hvitt at rasister, transfobe og folk som sprer hat mot andre kvinner, ikke er velkomne her, sier Staalesen.

– Helt historieløst, svarer Saeid.

Hun mener å sammenligne 8. marskomiteen med nazister er en ansvarsløs sammenligning.

– Et grunnleggende problem

Saeid på sin side mener at de allerede prøver å slå ned på hatefulle ytringer. Hun var selv ordstyrer på forrige komitémøte, og forteller at hun slo hardt ned på flere av kommentarene.

– Samtidig skal man ha takhøyde for uenigheter. Men utsagn som «transkvinner er menn» og nedsettende kommentarer om sexarbeidere skal bli, og blir, hardt slått ned på. Likevel er jeg ciskvinne (en som identifiserer seg med sitt biologiske kjønn, journ.anm.), så det kan godt hende at noe går under min radar, sier hun.

Saeid understreker at hvis vedtektene mot hatefulle ytringer skal komme til, må personene som ønsker vedtektsendringene møte opp på vedtektsmøter. Rye reagerer på at denne vedtekten skal trenge å forsvares.

– Hvis man trenger at noen utenfor forteller deg at rasisme, hat og transfobi ikke er greit, har du et grunnleggende problem innenfor din egen organisasjon, svarer Rye.

Hva er 8.mars? Saeid, Rye og Staalesen ønsker alle en samlet kvinnebevegelse. De er enige i at 8. mars skal være en festdag, men også en kampdag. At man skal feire det man har fått til, men samtidig ta kampene som man ennå ikke er i mål med.

– Hvordan skal dere jobbe framover for å unngå splittelse til neste år?

– Vi har et evalueringsmøte som er åpent for alle som melder seg på, og vi tar jo med oss absolutt alle innspill for å gjøre dagen enda mer inkluderende enn det er, sier Saeid.

Hun håper Inkluderende Feminisme-Initiativet og de andre tilsluttede organisasjonene vil delta på dette møtet i år, slik at de sammen kan forbedre 8. mars og forhåpentligvis få en felles markering neste år. Håpet om en felles markering finnes også hos Rye og Staalesen, men for at det skal skje, må det en endring til. De ønsker en kvinnedag som har plass til flere.

– Det ville vært symbolsk også, med tanke på at vi må være åpne for endringer for å oppnå likestilling, sier Rye og legger til:

– Likestilling er ikke en kake. Det er ikke sånn at hvis jeg gir en bit til noen andre, er det mindre kake til meg.