Manglende sosialisering: Sykepleierstudent Daniel Tørresvoll Stabu mener mange har slitt med å bli kjent med andre på studiet.

Sykepleierne trives dårligst på studiet

Det fremkommer av det ferske Studiebarometeret. Studentrepresentant trekker frem mangel på sosialisering og praksis som viktige årsaker

Publisert Sist oppdatert

– Nå er jo jeg en koronastudent. Det er klart det har preget studenttilværelsen, eller «lack there of», sier Daniel Tørresvoll Stabu til Universitas.

Han er sykepleiestudent på Lovisenberg diakonale høgskole og sitter i styret for Norsk sykepleierforbunds studenter. Han er ikke overrasket over resultatene og trekker frem flere utfordringer han tror bidrar til

Selv startet Stabu å studere høsten 2020. Studielivet var før pandemi og zoom er derfor nokså ukjent. En fersk studentundersøkelse viser nå hvordan to år med pandemi har gått særlig hardt ut over sykepleierstudentene.

Les også: Student tjente 8000 kroner på tre dager på Stortinget

Lav tilfredshet

Tall fra Studiebarometeret 2021, som ble lansert forrige uke, viser nemlig at sykepleierstudentene, sammen med de aspirerende grunnskolelærerne, scorer lavest i kategorien tilfredshet med eget studie (se faktaboks).

Arkeologistudentene er mest fornøyde. Likevel viser nesten samtlige studier en nedgang i tilfredshet fra 2019.

Stabu nevner blant annet at det har vært vanskelig å bli kjent med folk på studiet. Ifølge ham har det vært særlig vanskelig for førsteårsstudenter å opprette kollokviegrupper og del i studentmiljøet.

– Flere som har gitt tilbakemelding på at de ikke kjenner en tredjedel av klassen.

Forrige uke skrev Universitas at Studiebarometeret viste at studenter har savnet det sosiale under pandemien. En av tre studenter oppgir at de ikke er godt nok integrert i studiemiljøet.

Mistrivsel kan føre til færre sykepleiere, som vil gi større mangel enn i dag. Samfunnet går ikke rundt uten sykepleierne.

Daniel Tørresvoll Stabu, sykepleierstudent

Ikke klare for yrkeslivet

Stabu trekker også frem at de praktiske sidene ved sykepleierutdanningen har vært ekstra krevende under pandemien.

– Kateterisering (uttømming av urinen ved hjelp av kateter, red anm.) er noe man gjerne skulle lært på skolen, men nå må man sitter hjemme med halvannenlitersflaske og prøver å kateterisere den.

Stabu ønsker også mer økonomisk støtte til sykepleierstudentene. Statsbudsjettet for universitet og høyskoler for 2022 viser at sykepleiestudiet per i dag er på finansieringskategori E. Dette vil si at studiestedene får mindre penger per sykepleierstudent, enn de for eksempel får per prestestudent. Dette til tross for at sykepleierstudenter må gjennomgå praktisk trening på studiet, og at materiell til dette koster penger.

Her nevner Stabu venefloninnlegging (også kalt venekateter, er innleggelse av et plastrør i venen) som et eksempel. Der får de bare et forsøk på å øve med lærer. Etter skal studentene være klare for praksis. Stabu opplever at studiestedene gjør sitt beste, men manglende økonomisk går til slutt utover studentene.

Han er også tydelig på at hjemmeundervisning, og lite tid på å øve på praktiske prosedyrer med lærere gjør studentene usikre.

– Flere føler seg ikke forberedt når man skal ut i yrket.

Stabu er bekymret for at denne usikkerheten kan ha store konsekvenser når studentene skal ut i praksis eller arbeid.

Les også: Klemmekulturen på campus lider i kjølvannet av pandemien

For få praksisplasser

En annen viktig del av sykepleierutdanninga er praksis. De fleste sykepleierstudenter har praksis på sykehjem, sykehus og hjemmesykepleien for å bli kjent med helsevesenet.

Sykepleierstudentene har lovfestet rett til å få praksis som skal omfatte kirurgi, og kirurgiske spesialiteter. Denne erfaringen får man ikke på sykehjem, som Stabu forteller flere har istedenfor sykehuspraksisen.

Studiebarometeret viser også tendensen Stabu referer til. 3.7 er den gjennomsnittlige poengscoren sykepleiestudentene har gitt praksisopplevelsene sine i 2021. Dette er lavere enn blant annet arkeologi (4.4) og bioingeniør (4.3).

Etter pandemiens utbrudd har regjeringen økt antall studieplasser ved høyskoler i Norge. Daniel Stabu peker derimot på at antall praksisplasser må øke først for at det skal bli flere sykepleiere i Norge.

– Å øke på med antall studieplasser er kontraproduktivt. Fordi det er ikke nok relevant praksisplasser å tilby alle.

Stabu påpeker også at trivselen på studiet påvirkes av mangelen på praksisplasser.

­­­– Det handler jo om å se alle aspekter av helsevesenet, og finne den delen du trives i. Hvis kommunetjenesten ikke er din greie, er det en selvfølge at du ikke trives om man får det gang på gang.

Stabu håper at tendensen i studiebarometeret snur.

– Mistrivsel kan føre til færre sykepleiere, som vil gi større mangel enn i dag. Samfunnet går ikke rundt uten sykepleierne.

Fakta: Resultater fra Studiebarometeret

# Studiebarometeret ble gjennomført for niende gang høsten 2021.

# Studentene gir en score fra en til fem på overordnet tilfredshet, hvor fem er best.

# Sykepleierstudiet scorer lavest med 3.6 i snitt

# Sykepleierstudiets tilfredshet har falt mest siden 2019, med -0.4

# Arkeologi- (4.4) og religionstudentene (4.3) ga høyest score

# Studiebarometeret gjennomføres hvert år med 2. og 5. års-studenter fra alle norske universiteter og høyskoler.

# NOKUT gjennomfører undersøkelsen på vegne av Kunnskapsdepartementet.

Kilde: Studiebarometeret

Fikk du med deg disse Universitas-sakene?

«Kim» sier hun ikke fikk lovet praksisplass fra Jusutdanning

Powered by Labrador CMS