Fengsel?: Koranasmitte førte til at UiO-studentene Sofie Klokset (21) og Lea Marie Krona (22) må starte semesteret i karantene og isolasjon.

Sofie og Lea starter semesteret i isolasjon:

– Vi har ikke drept hverandre ennå

Korona har rammet studentkollektivet til Sofie Klokset (21) og Lea Marie Krona (22). Semesteret starter i isolasjon.

Publisert Sist oppdatert

De siste to ukene har over 30.000 blitt registrert smittet med koronavirus i Oslo kommune, og mangle flere blitt satt i karantene. Vi møtte to av dem.

– Dere har korona?

– Nei, sier Sofie Klokset.

– Jeg har! Men jeg føler meg helt fin i formen, altså, sier Lea Marie Krona.

– Dere sitter ved siden av hverandre, og virker ikke særlig engstelig for smitte?

– Jeg tenker at det er like greit å få det, sier Klokset.

– Men det lar seg ikke gjøre så lett.

– Du prøver å bli smittet?

– Jeg tenker at det er uunngåelig. Leiligheten vår er bygget i mini-format. Rommet mitt er for så vidt ganske fint, høyt under taket og sånt. Men vi snakker om fire kvadratmeter. Og da gjenstår bare stua.

– Hvordan får dere tiden til å gå?

– Man blir jo rastløs. Det er hovedfølelsen man sitter igjen med. Vi har det ikke gøyere enn at å lage middag er dagens høydepunkt, sier Krona.

– Men vi ser på «Første Date», skyter Klokset inn.

– Det er god tv, for bare skrullete, vittige folk blir vist fram. Sosial interaksjon har vi jo litt mangel på, men vi får utløp gjennom serien.

– Og så leser vi Kierkegaard. «Forførerens dagbok», sier Krona.

– Skaff pensum! Les i karantene, i mangel på bedre ting å gjøre, sier Lea Marie Krona

Med høy- og lavkulturen godt balansert, kan det virke som om studentene klarer å karre seg gjennom dagene, men ikke uten tanke for hva de går glipp av underveis.

– Jeg drømmer meg bort, forteller Krona og fortsetter:

– Nesten hele tiden tenker jeg på hva jeg har lyst til å gjøre når jeg slipper ut, reiser jeg vil dra på, den slags ting.

Les også: Hva er egentlig best: Notere for hånd eller på PC?

Bildet hun tegner opp, minner om det av et fengsel, med en lengsel og rastløshet som trenger seg på for hver dag som går. Samtidig påstår de at det er lettere å benytte tiden til å studere, nå som tempoet i hverdagen har senket seg.

Klokset og Krona, som studerer henholdsvis estetikk og idéhistorie ved UiO, prøver å få dagene i leilighetene til å skille seg minst mulig fra den vanlige hverdagen. De anbefaler koronafaste studenter å benytte tiden til å fordype seg i fag.

– Har dere noen karantenetips? Det er jo ikke utenkelig at det er mange studenter som vil følge i fotsporene deres de kommende månedene.

– Skaff pensum! Les i karantene, i mangel på bedre ting å gjøre. Og så ville jeg bygget meg en balkong, så du får luftet deg, sier Krona.

– For alle som havner i isolasjon, anbefaler jeg å ikke være for mye på mobilen, sier Klokset. Det er veldig lett å henfalle til sosiale medier når kjedsomheten tar overhånd.

– Har den noen verdi, kjedsomheten? Får dere gjort noe dere vanligvis ikke setter av tid til?

– Jeg tror kjedsomheten har verdi, og at det er viktig å ikke gjøre noe hele tiden. Men det er noe annet å være innestengt.

– Jeg kjeder meg ikke, jeg føler meg fanget, sier Klokset.

Friheten er begrenset. Det handler mer om det, sier Krona.

De ser litt på hverandre, og Krona smiler lurt.

– Men vi har ikke drept hverandre ennå. Så altfor ille er det jo ikke. Jeg har bare lyst på en øl, sier Klokset.

– Og jeg vil på biblioteket, innvender Krona.

– Men er det ikke noe fint i å kunne dyrke sine lateste sider med god samvittighet? At man ved å stå opp i to-draget, spise junk-food og fortape seg i hjernedøde serier, gjør verden til et litt tryggere sted?

– Nei. Nei, nei. Jeg vil bare leve som jeg pleier, sier Klokset.

– Stuen har blitt ryddig, sier Krona.

– Bortsett fra hurtigtesten, må det være det eneste positive som har kommet ut av karantenelivet.

Powered by Labrador CMS