– En unik mulighet

Conference of the parties, eller COP, det årlige møtet hvor nasjoner sammen møtes for forhandlinger om hvordan takle klimakrisen, ble i fjor avlyst på grunn av pandemien.

– Det at det er to år siden sist møte, gjør at det er høye forventninger, sier Ane Serreli (25).

Hun studerer statsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO), men er nå i Glasgow som Norges ungdomsdelegat under COP26.

– Det er nå de politiske lederne må vise at de tar klimakrisen på alvor, legge fram større ambisjoner, og vise oss at de har en plan på hvordan ta oss gjennom klimakrisen.

Tirsdag ble Norge kåret til «dagens fossil» av det globale klimanettverket Climate Action Network (CAN) – en daglig pris som deles ut til landet som «gjør mest for å bidra til minst».

Les også: Studenter er lei av tomme løfter

Studerer fra hotellrommet

Serreli er tydelig på hvorfor akkurat dette møtet er så viktig:

– Nå er det ikke lenger snakk om at neste generasjon vil merke konsekvensene av klimakrisen. Vi som er unge i dag vil kunne merke alvorlige konsekvenser allerede om 30 år, hvis ingenting endres drastisk, sier hun, og legger til:

– På COP26 trenger vi å ferdigstille reglene for implementering av Parisavtalen, slik at partene ikke lenger har noen unnskyldning for ikke å starte arbeidet med å levere klimaløsninger globalt og på hjemmebane.

Derfor har hun nå tatt en to ukers pause fra studiet slik at hun kan delta på møtet. Og det koster litt.

– Jeg får faktisk ikke gyldig fravær for å være her, forteller Serreli.

Det fikk hun muntlig beskjed om fra samfunnsvitenskapelig fakultets informasjonstjeneste, forteller hun. Dette til tross for at et av emnene hennes blant annet inneholder simulasjoner av internasjonale forhandlinger. Dette synes ungdomsdelegaten er synd.

Ikke gyldig grunn

Assisterende fakultetsdirektør på Det samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiO opplyser at gyldig grunn til fravær er sykdom, fødsel, dødsfall i nær familie, eller andre tungtveiende grunner utenfor egen kontroll.

«Ved kortere fravær fra studiene trenger studenten ikke søke om permisjon så fremt de ikke går glipp av obligatoriske aktiviteter», opplyser direktøren og sier også at studenter kan søke permisjon fra hele semestre av gangen opptil to ganger uten å oppgi grunn eller legge ved dokumentasjon.

På spørsmål om deltakelse på klimatoppmøtet spesifikt kan være gyldig grunn til fravær, fordi det er relevant for studiene, opplyser fakultetet at de ikke kan uttale seg til pressen om enkeltsaker.

For Serreli nærmer det seg uansett eksamenstid. Hun kommer til å kunne ta eksamen til tross for to uker i Glasgow.

– Jeg har pensumbøkene på nattbordet her i Glasgow, og prøver å få lest når jeg kan. Men det er veldige hektiske dager.

Hun mener oppholdet likevel er verdt det.

– Det er så inspirerende å se så mange land, med så ulike interesser og kulturer klare å finne felles rammer for å løse klimakrisen. Og ikke bare får jeg bidratt i et så viktig tema, men jeg lærer også kjempemasse.

Hun forklarer at selv om ikke alle kan delta i toppmøter, så må det gjøres viktig arbeid i så mange deler av samfunnet for å klare å løse klimakrisen. Hun anbefaler studenter å søke ut muligheter for å bidra i klimasaken.

Les også: Krever at studenter får større plass i klimakampen

Korona setter begrensninger

COP26 begynte 31. oktober og vil være ferdig fredag neste uke. Det er duket for mye forhandling på liten tid for statene.

– Vi skal prøve å løse en menneskeskapt krise, mens vi står midt i en annen menneskeskapt krise, sier Serreli.

Hun forteller at forhandlingene i stor grad er preget av koronarestriksjoner, noe som de to første dagene har gått utover observatører og sivilsamfunnsorganisasjoners deltakelse i møterommene, noe Serreli mener er bekymringsfullt. Blant annet får ikke store klimaorganisasjoner som Climate Action Network International inn mer enn fire representanter.

Professor skeptisk til betydningen

Til tross for pandemien står klimasaken fortsatt på dagsorden i internasjonal politikk, noe Elin Lerum Boasson er overrasket over. Hun er professor og nestleder ved institutt for statsvitenskap og ekspert på nordisk energi- og klimapolitikk.

– Klimasaken har tidligere gått i bølger, men har nå holdt seg på dagsorden lenge, noe som er bra, sier hun til Universitas over telefon.

Boasson er skeptisk til hvor mye som faktisk vil bli utrettet under klimatoppmøtet, men synes likevel det er positivt hvordan det bringer mye oppmerksomhet til klimasaken.

– COP26 gjør at klimasaken får mye oppmerksomhet i media, og putter press på nasjonene som er med i klimakonvensjonen, om å handle.

Boasson mener også at studentenes engasjement i klimasaken er viktig.

– For alle som er opptatt av klimakrisen er det viktig å følge med på COP26, men for norske studenter er det enda viktigere å sette seg inn i norsk klimapolitikk, samt se hvordan man i sine fremtidige jobber kan bidra i å hindre klimakrisen, og hvilken kompetanse man kan skaffe seg for å bidra, avslutter hun.