– Jeg var nok for lite på Samfundet

Da Jonas Gahr Støres nye regjering ble presentert på Slottsplassen 14. oktober i år, hadde regjeringen en overraskelse til norske studenter. Ola Borten Moe, Senterpartiets 1. nestleder, ble utnevnt til forsknings- og høyere utdanningsminister.

– Var denne posten førstevalget ditt?

– Disse prosessene er ikke slik som når du søker studieplass, svarer han.

– Dette er dynamiske prosesser helt inn, men jeg er veldig godt fornøyd både personlig og på Senterpartiets vegne for å ha kommet i denne posisjonen.

Den ferske ministeren er ikke helt fersk i regjeringsapparatet: Fra 2011 til 2013 var han olje- og energiminister i Stoltenberg-regjeringen. Nå skal «pløyboy»-en, som sjelden trekker på smilebåndet til pressen, påta seg en helt ny rolle.

– Får du beskjed av rådgiverne dine om at du må smile mer?

– Ja, svarer Borten Moe.

Halvstudert trønder

Når Universitas møter Borten Moe på kontoret i Kunnskapsdepartementet, har han fått knappe tre uker på å sitte kontorstolen varm.

At det var nettopp der den 45 år gamle trønderen skulle ende opp, hadde fåtallet forutsett. Kanskje heller ikke Borten Moe selv.

Ifølge VG lå Borten Moe an til å bli justisminister, før kabalen helt på tampen ble lagt på nytt. Trønderen endte opp som studentenes nye minister.

Og Borten Moe er ikke helt grønn på feltet heller. Trønderens egen studietid var på slutten av 90-tallet på Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim. I tillegg er han utdannet agronom. Etter å ha blitt utnevnt til statsråd har han i en rekke medier kalt seg selv en «halvstudert røver».

– Jeg har grunnfag i statsvitenskap og historie, og jeg mener jeg har et par mellomfag også.

Positivt med deltidsjobb

Men noe stort engasjement i det tradisjonsrike Studentersamfundet i Trondheim hadde han imidlertid ikke. Med kort reisevei til gården i Leinstrand utenfor byen, brukte Borten Moe mye tid på jobb.

– Jeg var nok for lite på Samfundet. Det gikk langt mer tid med til annen jobbing, både med politikk og som gårdbruker.

Den nye ministeren synes det er positivt at studenter jobber ved siden av studiene, slik som han selv gjorde.

– Synes du det var slitsomt å jobbe så mye ved siden av studiene?

– Nei, svarer Borten Moe kort.

– Jeg hadde heller flere jobber samtidig.

På spørsmål om hvordan jobbingen påvirket hans egne karakterer, må han likevel innrømme at karakterene var «blandede».

– Det er ikke utenkelig at karakterene hadde vært bedre om jeg hadde jobbet mindre, men nå har jeg heller ikke skrytt på meg noen stor akademisk karriere.

Les også: Ledelsen sluttet da Høyskolen Kristiania kjøpte opp enda en fagskole: – Vi føler oss overkjørt, sier student

Vil ikke øke studiestøtten

Borten Moe mener Senterpartiet har et tydelig prosjekt for å heve høyere utdanning i Norge.

– I Hurdalsplattformen har vi lovet å prøve å få til en ikke ubetydelig satsning for å heve studentvelferden, sier han.

Hurdalsplattformen er regjeringserklæringen der Støres regjering har stadfestet hvilken politikk de ønsker å føre denne stortingsperioden. Statsråden forteller at regjeringen blant annet ønsker å innføre en tolvte måned med studiestøtte for heltidsstudenter som har barn under 16 år. Dette vil omfatte 13.300 studenter, ifølge tall fra Lånekassen.

– Dette er en stor gruppe som nå vil få økt kjøpekraft, forteller Borten Moe.

– Men hva med studiestøtten for studenter flest? Begge regjeringspartiene har i sine programmer at dere vil øke studentenes kjøpekraft.

– Den har vi ikke lovet å øke. Det koster uhorvelig mye penger, så det er ikke noe som ligger i Hurdalsplattformen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En samlet studentbevegelse krever en økning i studiestøtten, fordi studenter i dag ikke kan leve på denne alene. Tall fra den internasjonale studentundersøkelsen Eurostudent, viser at 70 prosent av norske studenter jobber ved siden av studiene i løpet av semesteret, og at studenter i snitt jobber 13,7 timer i uken. Det inkluderer både heltids- og deltidsstudenter. Dette er en økning fra tidligere år.

En undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Universitas i 2019 avdekket at 37 prosent av norske studenter mottar økonomisk støtte fra foresatte.

Borten Moe holder fast ved at jobb ved siden av studiene er positivt.

– Jeg har ikke tenkt til å ta avstand fra at man jobber ved siden av studiene. Det har man alltid gjort, og det kommer man alltid til å gjøre.

Bekymret for psykisk helse

Borten Moe forteller at regjeringen på den andre siden ønsker å øke utbyggingstakten og dekningsgraden på studentboliger. Han mener også at regjeringens satsning på tannhelse, der tannbehandling skal være gratis opp til 21 år, og deretter koste halvparten av vanlig pris frem til man fyller 25 år, er et viktig studenttiltak.

– Mange har vokst opp med at tannbehandling er gratis frem til man er 18, og at man deretter ikke har råd til å betale for tannlegetimen når man blir student, sier han.

En bekymring Borten Moe imidlertid har, er for studentenes psykiske helse. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2021 viser at annenhver student oppgir å slite psykisk.

– Selvsagt bekymrer det meg, sier trønderen alvorlig.

Han mener imidlertid at det å ha forventninger og krav på mange kanter er en del av å være menneske.

– Jeg tror du aldri finner et samfunn uten forventninger til at man skal prestere faglig, økonomisk og uten høyt arbeidspress.

– Det at så mange studenter sliter psykisk, er heller et argument for å sørge for bedre helsehjelp enn at færre studenter skal jobbe, legger han til.

Utdanning i hele landet

I god Senterparti-ånd er en av Borten Moes fanesaker å sørge for et godt utdanningstilbud i distriktene.

– Vi ønsker både å heve institusjonene våre kvalitativt, og i tillegg spre utdanningsstedene i et finmasket nett over hele landet. Det er superviktig, sier han.

– Tror du man har noen utfordringer som student i Oslo som man ikke møter i distriktene?

– Det tror jeg er helt riktig, men man har også noen muligheter om man studerer i Oslo man per i dag ikke har i distriktene.

Tilskuddet til bygging av studentboliger er høyere i Oslo enn i distriktene.

– Leieprisene i Oslo er ikke i snitt så mye høyere enn resten av landet, sier han.

Fanesaken Nesna

Før den travle ministeren må videre til neste møte, gjenstår det ett spørsmål vi ikke kommer unna: Hvorfor er Nesna så viktig for regjeringen?

I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å reetablere et høyere utdanningstilbud på Nesna i Nordland. Kun 21 studenter hadde det lille tettstedet på Helgelandskysten med 1340 innbyggere som sitt daglige studiested da det ble lagt ned av styret i 2021.

– Nesna er et tradisjonsrikt lærested som har eksistert i over 100 år, sier Borten Moe.

Høgskolen i Nesna, som senere har blitt en del av Nord universitet, ble etablert som lærerhøgskole i 1918.

– Men studenter flest har jo ikke villet studere der, ingen regjering kan legge inn folks søknader i Samordna opptak?

– Det er min jobb å sørge for at det blir et attraktivt og godt lærested, avslutter han.

Les også: Institutt var 15 millioner i underskot: Redda av pandemien og studie­poeng