Haakon (27) installerte peis for å spare strøm

De siste fem årene har Haakon Vognild (27) sett strømprisenes stadige økning. Lektorstudenten har derfor tydd til større, og mer kostbare tiltak, for å spare strøm, enn studenter flest.

I løpet av Vognilds første vinter i Oslo, installerte han nemlig vedovn i leiligheten han deler med kjæresten.

– Det varmer utrolig godt og lønner seg når strømprisen øker. Dessuten er det utrolig koselig å ha vedovn, sier han.

Det mener energi-forsker Torjus Lunder Bredvold er det lureste man kan gjøre, om man har mulighet.

– Hvis du kun har varmeovn, lever du på strømprisens nåde. Men med vedovn, eller noe annet, har du et alternativ til strømprisen, større handlingsrom og større fleksibilitet, sier han.

Les også: –⁠ Du skal vere, i mangel av betre ord, ei hore i straum­mark­naden

Høyere regning i vente

Vedovnen gjør seg godt når Norge står midt i en strømkrise. Strømprisene i Oslo-regionen har nådd rekordhøyder denne høsten, og det fryktes at situasjonen vil bli langt verre når vinteren melder sin ankomst. Norske husholdninger kan vente seg høyere strømregninger (se faktaboks nederst i saken).

Forrige uke kom regjeringen med et forslag om økt bostøtte til de mest sårbare under strømkrisen. Bostøtten avhenger av inntekten til deg og de du bor sammen med. Ifølge Klassekampen har gjennomsnittshusholdningen som mottar bostøtte en inntekt på 12.500 i måneden. Men dersom man får støtte fra Lånekassen, er man ikke inkludert.

Regjeringen vil også følge opp SV og Høyres forslag i Stortinget om å tilby økt sosialhjelp til de som ikke har rett på bostøtte. Men også her faller studentene utenfor, da de som hovedregel ikke har rett på sosialhjelp. Universitas har kontaktet presseavdelingen i NAV for å høre om hvilke regler som gjelder for studenter. De viser til rundskrivet til sosialtjenesteloven, der det står at sudenter bare har rett på stønad i påvente av utbetaling fra Lånekassen eller i nødssituasjoner. Studenter som ikke har rettigheter i Lånekassen, vil på den annen side kun unntaktsvis ha rett på stønad.

Stortingsrepresentant og nestleder i Sosialistisk Venstreparti Kirsti Bergstø er skuffet over regjeringens utelukkelse av studenter siden lav inntekt kan påvirke studiene.

– Vi ønsker at studenter skal kunne være heltidsstudenter og kunne konsentrere seg om det viktige studiet man holder på med.

SV og Høyre har kommet med forslaget om «om opprettelse av en ordning der personer med lav inntekt og høye utgifter kan søke om dekning av oppvarmingskostnader.» Dette ble nedstemt av Stortinget.

Forslaget nevner ikke eksplisitt noe om studenter, noe Bergstø bekrefter til Universitas på e-post. Bergstø har likevel brukt studenter som eksempel på grupper som bør ha mulighet til å få støtte til høye strømpriser, og de skriver at dette er en av grunnene til at de fremmet forslaget om å opprette en ordning som personer med lav inntekt og høye utgifter kan søke på.

«Vi ønsker at studenter skal ha mulighet til å søke om sosialhjelp slik de kunne under koronaen» skriver de.

Universitas har gitt Høyres parlamentariske nestleder Henrik Asheim mulighet til å kommentere. Han viste til regjeringen.

Les også: Ekspertens beste råd mot forkjølelse

Regjeringa er bekymret

Universitas har vært i kontakt med flere departementer for å få svar på hvorvidt regjeringen mener studenter er godt rustet i møte med høyere strømpriser.

«Strømprisene er unormalt høye i Sør-Norge og mange frykter konsekvensene. Jeg skjønner at det også kan bekymre studentene. Regjeringen ser på ulike måter for å få prisen ned der den nå er rekordhøy. Detaljene må vi komme tilbake til» skriver Oddmund Hoel, statssekretær i Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet, omfattes ikke studenter av bostøtteordningen, fordi de får boligsubsidier gjennom Lånekassen. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvaret for å følge opp sosialhjelp.

Departementene har ikke svart på spørsmål om hvorfor studenter ikke er inkludert i regjeringens forslag som kom forrige uke.

Studentens beste tips

Student Vognild, som kan nyte varmen fra vedovnen i vintermånedene, erkjenner at ikke alle studenter har kapasitet eller penger til å ty til like omfattende tiltak som han selv. Det krever mye både å skaffe og installere ovnen, i tillegg til å oppbevare veden, opplyser han. Men han har flere lavterskel tips på lur.

– Installer persienner. Dekk for vinduer så varmen ikke slipper ut, og når det er sol, åpne opp for å få varme inn, sier han.

Vognild har en såkalt spotprisavtale på strøm. Dette innebærer at han betaler etter timelige svingninger i strømprisen i stedet for en fastpris. I tillegg kommer moms, faste avgifter og såkalte påslag til strømleverandøren. Forbrukerrådet anbefaler spotprisavtale, da det ofte vil lønne seg over tid.

Den strømopptatte studenten har sikret at han mottar advarsler fra strømleverandøren når det er unormalt høye strømpriser.

– Det er fint å følge med for å få et mer bevisst forhold til strømforbruket. Spesielt oppvaskmaskin og klesvask tar mye strøm, og hvis jeg venter en time, så kan jeg iblant spare penger.

Selv om Vognild mener alle kan gjøre noen mindre tiltak hver for seg, mener han at problemet i hovedsak ligger på systemnivå. Han sammenligner politikernes syn på strømkrisen med koronakrisen: Studenter blir glemt igjen, mener han.

– Mens mange andre fikk koronastøtte, fikk studenter koronalån, trekker han frem som et eksempel.

Vognild tror folk generelt har en manglende sympati for folk i 20-åra.

– Resultatet nå blir at man får en forsterket ide om å måtte jobbe ved siden av studiene for å kunne betale for dyrere strøm, sier han.

Les også: –⁠ Vår evne til å tenke ligger først og fremst i morsmålet

Energifattidommens ofre

Energi-eksperten Torjus Lunder Bredvold har forsket på et mindre diskutert tema i Norge: Energifattigdom. En husholdning er energifattig når de ikke har råd til å betale strømregningen, eller må fryse gjennom vinteren av andre grunner. Det handler ikke nødvendigvis om penger, men også om bosted og sykdomstilstand, som gjør at man fryser lettere.

Han understreker at det er utbredt her til lands, og studenter stiller svakt.

– Når det kommer til høye strømpriser, er det de med minst som rammes hardest.

Bredvold forteller at et godt nettverk med familie og venner er en viktig faktor for å unngå energifattigdom, når staten ikke stiller opp.

Bredvold er bekymret for at studenter som ikke har dette nettverket kan kutte i forbruket på andre grunnleggende områder, om strømprisene blir høyere.

– Energifattigdom gjør at strømprisene bestemmer livsstilen. Grunnleggende behov som varme og mat settes opp mot hverandre, og jeg har sett hvordan strømsparing kan få en til å spise billigere og dårligere, sier han.

Han har avdekket at leietakere generelt er uproporsjonalt energifattige i Norge. Mange studenter faller innunder denne kategorien.

Bredvold jobber også som rådgiver i Miljøpartiet de grønne, men uttaler seg som forsker til Universitas.

Behov for langsiktig løsning

Energi-forsker Bredvold mener det vil hjelpe om det blir lettere for studenter å søke sosialstøtte, eller at studiestøtten fra Lånekassen øker.

Likevel mener han at en slik utvei kun blir et plaster på såret, men ikke en god nok løsning for varige forbedringer.

– Leieoppgjøret og instragramkontoen «min drittleilighet» kan bidra til at flere forstår hvor dårlig standard det er på mange leieboliger.

Dårlige boforhold for spesielt studenter har fått stor oppmerksomhet gjennom emneknaggen #mindrittleilighet. Ideen er å presse utleiere til lavere leiepriser og bedre standarder, ved å eksponere de dårlige forholdene mange studenter lever under på sosiale medier.

På den andre siden mener Bredvold at det kan være gunstig at bygårder og studentboliger kan benytte ENOVA-støtten. Det er en ordning som gir privatpersoner støtte til å forbedre energiforbruket i privat bolig. Bredvold foreslår å øremerke de 100 millionene som ENOVA ikke har klart å dele ut i 2021, til dette.

– Hvis man kan forbedre boligstandarden på leiemarkedet, ved å støtte enten studentsamskipnaden eller andre leieboliger med varmepumper og isolasjon av boliger, vil det bidra til å holde strømutgiftene nede, sier han.

Strømkrisen

Kilde: VG og Smartepenger.no

• Strømprisen styres av tilbud og etterspørsel.
• De høye strømprisene denne høsten skyldes særlig mangelen på tilbud, på grunn av lite nedbør og vind.
• Regjeringens foreslår å øke bostøtten for at de med dårligst råd skal kunne håndtere regningene under dagens ekstraordinære strømpriser.
• Bostøtten avhenger av inntekten til deg og dem du bor sammen med. For å ha rett til bostøtte, kan ikke husholdets inntekt overstige en øvre grense. Den avhenger av hvor i landet du bor, type husstand og antallet som bor der.
• SV og Høyre har bedt regjeringen legge frem forslag om midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen for å sikre at folk med dårlig råd har penger til å betale de høye strømregningene, i løpet av oktober
• Studenter som mottar støtte fra Lånekassen har ikke rett på bostøtte.
• Studenter er ikke nevnt i verken regjeringens eller SV og Høyres forslag.