Forventer oppvask: Satsingen på studiestøtten videreføres ikke i dette statsbudsjettet. Leder av NSO Tuva Todnem Lund forventer at påtroppende regjering øker studiestøtten.

Regjeringen vil bygge flere studentboliger, men studiestøtten skuffer:

Krever at Jonas rydder opp

Både studentvelferd og studentboliger får mer enn i fjor, men studiestøtten står på stedet hvil. NSO mener Jonas må rydde opp.

Publisert Sist oppdatert

Statsbudsjettet

  • Et overslag eller forslag for statens inntekter og utgifter det kommende året.
  • Regjeringen legger frem forslag til statsbudsjett, men det må endelig vedtas av Stortinget.
  • Regjeringen legger frem sitt foreslåtte statsbudsjett for 2022, tirsdag 12. oktober
  • Kilde: Store norske leksikon

Saken oppdateres.

– Det har vært tøffere prioriteringer denne gangen. Handlingsrommet i budsjettet blir trangere enn det har vært, så det betyr tøffe prioriteringer, sier finansminister Jan Tore Sanner til NRK.

Tirsdag formiddag legger han, på vegne av den sittende regjeringen, frem statsbudsjett for 2022.

Krever at Jonas rydder opp

Norsk studentorganisasjon (NSO) er skuffet over at Solbergs regjering ikke forsetter sin satsing på studiestøtten i årets statsbudsjett. I forslaget økes ikke studentenes kjøpekraft, mener NSO-leder Tuva Todnem Lund.

– Solberg-regjeringen har sagt at de skal satse på kunnskap, men de har glemt de viktigste i høyere utdanning, nemlig oss studenter, sier Todnem Lund og forsetter:

– Nå må den nye regjeringen satse på studenter og forplikte seg til en opptrapping av studiestøtten til minst 1,5G.

NSO krever at studiestøtten skal festes til folketrygdens grunnbeløp (G), som følger lønnsveksten i Norge. I 2021 ligger grunnbeløpet på litt over 106.000 kroner.

Nå mener Lund at Jonas må rydde opp:

– NSO forventer at Jonas og Trygve, i samarbeid med SV, hever studiestøtten til minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i løpet av stortingsperioden. Vi må se en reell økning allerede i år for å vise at studentene tas på alvor, stadfester Lund.

Regjeringen foreslår å videreføre en prisjustering av studiestøtten, fremkommer det av en pressemelding. I 2020 ble støtten prisjustert med 2,3 prosent til 126.357 kroner.

Dersom Lund og NSO får det som de vil vil studiestøtten tilsvare rett under 160.000 kroner.

Samtidig vil regjeringen gjøre det enklere å få lån for å ta kortere utdanninger. De foreslår derfor å gi 20 millioner kroner til dette formålet fra studieåret 2023—24.

– Vi må se en reell økning allerede i år for å vise at studentene tas på alvor

Tuva Todnem Lund, leder i Norsk Studentorganisasjon

Mer til studentboliger

Regjeringen foreslår å bruke 155,7 millioner kroner mer til studentboliger sammenlignet med fjoråret: en økning fra 803,5 millioner til 959 millioner kroner.

I en pressemelding skriver regjeringen at forslaget vil gi tilskudd til 1.650 nye studentboliger neste år. Totalt vil det si at regjeringen har gitt penger til 19.250 studentboliger, fremkommer det av meldingen.

– Det er et historisk høyt nivå nivå med tilskudd til over 2000 nye hybler årlig i snitt, mer enn en dobling sammenlignet med den rødgrønne regjeringen, skriver de i pressemeldingen.

Regjeringen foreslår også å øke tilskuddene til studentvelferden fra 123,4 til 126,6 millioner, en økning på 3,2 millioner.

Årets statsbudsjett er ellers strammere enn tidligere. Blant annet har det kommet frem at regjeringen vil bruke mindre oljepenger til neste år, og at de forventer økonomisk vekst, etter pandemien: 3,8 prosent økning i fastlands-BNP.

Vil støtte utveksling til enkelte land

Regjeringen foreslår også å gi ekstra stipend til studenter som utveksler til Brasil, India, Kina, Russland, Sør-Afrika, Japan og Sør-Korea.

– Regjeringa ønsker at fleire norske studentar skal reise til prioriterte samarbeidsland og foreslår derfor å innføre eit stipend på 2 500 kroner i månaden for utveksling til desse landa, skriver de i pressemeldingen.

President i Ansa (Association of Norwegian Students Abroad) Sebastian Hytten er positiv til stipendet, men mener det er problematisk hvor regjeringen henter pengene fra.

Han forklarer at pengene blir hentet fra midlene som går til de som studerer en heltidsgrad i utlandet, til de som studerer deltid.

– De som studerer fire år i utlandet mister sin bevilgning, og så får de som er på utveksling fra for eksempel Oslo mer støtte, fortsetter han.

Høyere utdanningsminister Henrik Asheim opplyser at pengene hentes fra en innstramming i antall universiteter som utløser tilleggsstipend i skolepengestøtte. Antallet utdanningssinstitusjoner på listen reduseres fra 141 til 75.

– Vi tar pengene som man ellers ville brukt på tilleggsstipend, og bruker dem på utvekslingstudenter land som ikke flest reiser på utveksling til. Vi vil at flere skal besøke disse landene, men også at flere skal reise ut generelt, sier Asheim.

Han understreker at innstrammingen ikke vil ramme studenter som allerede studerer ved et av de 141 institusjonene, men nye søkere.

Til tross for at Hytten er positiv til stipendet, deler han NSOs skuffelse hva gjelder studentpolitikk i budsjettet, og skulle sett at studiestøtten ble økt, fremfor prisjustert.

– Vi føler at regjeringen har tatt nok et hvileskjær nå, og håper at Jonas Gahr Støre vil rydde opp når han tar over i løpet av uka.

Han er ellers optimistisk til den nye regjeringen, og håper at den påtroppende statsministeren, som er tidligere hovedstyremedlem i Ansa, husker på dette når han går inn i regjeringsforhandlingene.

Hvileskjær for regjeringen: Studenter som utveksler til prioriterte samarbeidsland, får økt stipend. Leder i Ansa Sebastian Hytten mener likevel pengene hentes fra feil sted, og mener regjeringen skuffer med statsbudsjettet.

Savner studentfokus

Leder i NSO Tuva Todnem Lund savner et tydelig studentfokus i budsjettet som legges frem.

– Vi la merke til at Sanner avsluttet pressekonferansen med å tipse den nye regjeringen om å satse på utdanning. Det viktigste i høyere utdanning er studentene og likevel så ser vi at det eneste som har blitt justert er studiestøtten som er justert etter prisvekst. Vi så i år at det ikke fulgte grunnbeløpet i folketrygden og det som egentlig var prisveksten, vi er bekymret for at det samme skal skje neste år, sier hun og legger til:

– Heldigvis har den nye regjeringen mulighet til å rydde opp i det.

– Dere har vært tydelig på at studiestøtten må festes til grunnbeløpet i folketrygden, det kravet er ikke innfridd. Hvilke konsekvenser har det for norske studenter?

– Det betyr at studiestøtten kommer til å variere fremover fra år til år. Det har vi sett at den har gjort de siste årene. Vi vet at studiestøtten sist Arbeiderpartiet og Senterpartiet satt i regjering sank veldig veldig mye mot grunnbeløpet i folketrygden. Vi er opptatt av den faktiske kjøpekraften studentene har, og vi er bekymra for at den skal synke enda mer i år, sånn som den gjorde fra i fjor til i år.

Lund mener det er bra at det bevilges mer penger til studentbolig.

– Samtidig hadde vi håpet at det skulle være penger til oppgradering av gamle studentboliger i budsjettforslaget. Det vi vet skjer i dag er at gamle studentboliger rives og selges fordi de ikke lenger har en standard som er mulig å bo i.

– Det er opp til kommunen å regulere tomter hvor samskipnaden har mulighet til å bygge så vi trenger boliger som faktisk kan bygges, og det handler ikke bare om hvor mye penger som faktisk bevilges.

– Vi håper samskipnadene klarer å følge opp, at kommunene klarer å følge opp og at disse boligene faktisk bygges.

Hun er usikker på hva pengene som er foreslått til studentvelferden skal gå til.

– Vi ser et behov for et løft innenfor psykisk helse for studenter og innenfor studentfrivilligheten. Ting har ligget brakk under pandemien.

– Studenter har hatt det veldig tøft under pandemien. Vi trenger å satse på forebyggende arbeid og behandlende arbeid for studenter.

NSO har bedt den nye regjeringen om en stortingsmelding om studentenes psykiske helse.

Stiller krav til studentboliger og studiestøtte

– Hva krever dere av den nye regjeringen og Stortinget?

– Vi krever at den nye regjeringen øker studiestøtten til 1,5 G og knytter det til grunnbeløpet i folketrygden. Det er veldig viktig at det kommer på plass nå. Vi vet at studenter har vært veldig fattige over veldig lang tid, og vi trenger å få økt kjøpekraft, sier Lund og legger til:

– I tillegg trenger vi å få en oppgradering av studentboliger. Vi krever en dekningsgrad på tjue prosent som mål. Vi krever en reversering av konverteringsordningen, og at studenter skal ha de samme rettighetene som andre arbeidstakere på arbeidsmarkedet. 7 av 10 studenter jobber deltid ved siden av studiene.

– Norske studenter jobber mest i Norden, men lever under fattigdomsgrensa. Hva tenker dere om det?

– Vi synes det er veldig trist. Vi vet at deltidsjobben for mange går utover tiden de har mulighet til å studere. Vi vet også at 4 av 10 norske studenter får økonomisk støtte hjemmefra for å ha mulighet til å studere.

– Da har man ikke like muligheter til utdanning, og det synes vi er veldig veldig feil, og veldig veldig trist i et land som Norge. Det er noe vi krever at den nye regjeringen leverer på.

NSO-lederen understreker at selv om studentene skulle få 1,5 G i studiestøtte ville de fortsatt leve under fattigdomsgrensa.

– Det betyr heller ikke at norske studenter, ifølge vårt studentbudsjett, ikke vil gå i minus lenger. Det betyr bare at man går litt mindre i minus og at man faktisk får tid til å studere. Studiestøtta handler om at man faktisk har mulighet til å prioritere studiet når man studerer.

– Man skal ha like muligheter til å begynne på høyere utdanning, uavhengig av foreldrenes lommebok.

Powered by Labrador CMS